Dag 12 (17. mai) – Masalit-folket i Sudan

Etter flere timers kjøring ankom vi, ved solnedgang, en støvete landsby på grensen mellom Sudan og Chad. Smil og røyk fylte gatene, og moskeens bønnerop hørtes over stråtakene. Fulle av glede og forventning ankom vi to små hytter omringet av en lav innhegning. Det hadde gått lang tid siden vi sist var hjemme.

Vi tilhører masalit-folket, en av de største og fattigste folkegruppene i Darfur, som er en av verdens minst nådde regioner. Darfur er hjemtraktene til over åtte millioner mennesker og flere titalls muslimske folkegrupper. Krig har herjet landet, og masalit-folket er nå spredt over store områder. Noen er flykninger i Vesten, andre utfordret Middelhavet i små båter, drevet av store drømmer. Noen drar nordover og inn i Sahara på jakt etter gull, mens andre migrerer til slummer i Afrikas storbyer. Likevel glemmer vi ikke hvem vi er. Vi tar med oss vårt hjemland og vår arv, og har alltid en drøm om å returnere.

«Kinde!» hilser vi ei gruppe som sitter i skyggen av et tre. Først overraskelse og så begeistring fyller folkemengden. For tolv år siden forlot vi hjemmet som barn. Nå har vi returnert som menn. Naboer samler seg, sauer blir slaktet og trommer gjort klare. Den natten feirer vi som i de gode gamle dager. Vi drikker kirimta og hopper så høyt som stjernene helt til de forsvinner i soloppgangen.

I slike minnerike øyeblikk glemmer vi våre sorger, men vi kan ikke glemme for lenge. Masalit-­folket trenger dine bønner.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Be om at masalit-folket vil kunne bygge opp det som er ødelagt, og bli forsonet med dem som har gjort urett mot dem.
  • Be om regn dette året, så det blir innhøsting og ikke hungersnød.
  • Be om at Guds velsignelser må falle som regn, slik at masalit-folket kan «forkynne hans storverk, han som kalte dere fra mørket og inn i sitt underfulle lys.» (1 Pet 2,9)

Dag 11 (16. mai) – Hui – En muslimsk folkegruppe i Kina

Hui-folket teller over 10,5 millioner og bor primært nordvest i Kina. Om en hui-familie inviterer en ikke-hui inn som gjest ansees det som en ære og et uttrykk for tillit.

En hui skal helst servere te i en tekopp med lokk, om de har råd til det. I tillegg til teblader kan man tilsette så mange som åtte ingredienser i teen. Det kan være alt fra kandissukker, tørket frukt eller svisker, til tørkede blomster slik som krysantemum eller roser. Teen kalles «åtte skatters te».

Vertskapet sitter sjelden med gjestene sine, men står på siden og serverer. Hui-folket sløser aldri med maten. Til og med smuler fra bordet blir kostet opp inn i hendene og spist eller gitt til dyrene.

Teen kalles «åtte skatters te»

Jeg var en gang invitert til selskap hjemme hos noen hui-venner. Jeg ble ansett som «æresgjest» og satt sentralt ved bordet. Etter mange deilige retter, ble den siste retten satt på bordet, en stor og saftig kylling. Alle så på meg og sa at før de kunne forlate huset måtte jeg, som æresgjest, spise stjerten. Dette var en uvant opplevelse for en utlending.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Hui-kultur er en ære og skamkultur. De vil gå så langt som å ta opp lån for å kunne gjøre ære på gjestene sine og for å unngå skam. Be om at de må finne frihet fra frykten for skam og fra jaget etter ære.
  • Hui-folket er svært gjestfrie. Be om at kristne arbeidere kan få gode møtepunkter med hui. Må de få etablert gode relasjoner der de kan dele evangeliet i kjærlighet.
  • Be om at åndens frukt må bli tydelig hos huifolket, Gal 5,22.

Dag 10 (15. mai) – Afarene i Djibouti

Kamelmelk i ørkenen

foto: http://www.kelleyslynch.com/pastoralism

Å tilby kamelmelk til en fremmed er ikke uvanlig for en afar. Det blir servert i en liten bolle. Å avslå er respektløst. Tradisjoner er viktig for denne folkegruppa.

Afarene, også kjent som danakil, bor i lavlandet i triangelet som utgjør Djibouti, Eritrea og Etiopia. Varme og tørke er ikke ukjent for dette folket som flytter seg med flokkene sine fra ett område med mat til et annet. Afarene var tidligere fryktet som nådeløse krigere. De er stolte muslimer og har forsvart territoriet sitt i hundrevis av år.

Siden landområdet deres spenner seg over flere land der det har vært mye urolighet og flere kriger, har de 1,6 millioner afarene blitt marginalisert. Tørke og vannmangel driver dem inn i slumområder i de få byene, hvor de lever som en minoritet blant andre etniske grupper. Disse tidligere stolte hyrdene og krigerne har ikke lenger politisk innflytelse eller mulighet til å velge for seg selv og sitt folk.

For mange tiår siden fikk afarfolket høre evangeliet, og Bibelen er oversatt til deres språk. Så langt ser det ikke ut til at «de gode nyhetene» har nådd inn i folks hjerter. Men de siste årene har fantastiske ting skjedd og nå finnes det flere kristne afarer. De har kommet til tro gjennom drømmer og syner, men fordommer og stammetilknytning gjør det vanskelig for de troende å søke sammen. De må vokse i tillit til hverandre og være overbevist om at Guds folk hører sammen. Nye troende blir forfulgt både av familie og myndighetene. De fortsetter allikevel å dele evangeliet med andre.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • At troende med muslimsk bakgrunn må stole på hverandre slik at de kan møtes å ha fellesskap. Be Ef 4,2-4 over dem.
  • Be for kristne arbeidere, at de må få innsikt og visdom når de underviser nye troende.
  • De tradisjonelle afarene trenger nok vann og mat til dyrene. Be om velsignelsene fra Salme 23 for dem.

Dag 9 (14. mai) – Tyrkia

Jeg blir servert tyrkisk kaffe sammen med et glass vann og et stykke «tyrkisk delight»

Jeg forlater ei skitten tyrkisk gate og går inn i en skinnende ren leilighet. Min venninne ønsker meg velkommen med kyss og smil, men det første jeg gjør er å ta av mine skitne sko slik at jeg ikke drar med meg skitt inn i hjemmet hennes. Jeg tok ikke med meg terlik (innesko), så hun tilbyr meg noen fra sitt eget utvalg forbeholdt besøkende.

Hun leder meg inn i salongen, som bare blir brukt for gjester, og jeg setter meg på et anvist og passende sted. En eldre teyze (tante) har det mest ærverdige sete, lengst borte fra døra og trekken. Jeg hilser henne ved å kysse hennes hånd og føre den til pannen min, som et tegn på respekt. Min vertinnes datter tilbyr meg sitronduftende cologne, og heller det over mine hender for å vaske dem.

Jeg blir servert tyrkisk kaffe sammen med et glass vann og et stykke «tyrkisk delight». Andre ganger serveres cay (tyrkisk te) sammen med søte eller salte kaker. Ved noen spesielle anledninger kan hun invitere hele familien min på frokost, et måltid med mye mat som nytes med god tid for samtale og mange kopper cay.

Vi samtaler om min venninnes arbeidsledige sønn og syke svigermor. Hun sier at, Insha´ Allah (om Gud vil), vil de bli tatt hånd om, men uten at hun er sikker på at Allah bryr seg om slike ting. Hun aksepterer villig mitt tilbud om å be i navnet til Isa (Jesus), men blir overrasket over at jeg mener der og da!

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Viktigheten av renslighet reflekterer et dypt ønske om å bli akseptert av Gud. Be om at tyrkerne må bli kjent med «en gang for alle» renselsen i Jesu blod, og vår godkjennelse gjennom Jesu rettferdighet. Joh 13,8-10, Hebr 10,19-22
  • Den siste tids politiske og økonomiske usikkerhet gjør menneskene usikre og redde, noe som undergraver gjestfrihet. Be om fred i landet og visdom til dem som styrer. 1 Tim 2,2-4
  • Be for de kristne i Tyrkia. Må de få mange anledninger til å ta Jesus med inn i hverdagen blant deres venner.

Dag 8 (13. mai) – De forente arabiske emirater

De forente arabiske emirater var kjent for deres tradisjonsrike perledykking

Før De forente arabiske emirater (FAE) ble kjent for oljepenger, var de kjent for deres tradisjonsrike perledykking. Fra mai til september seilte tradisjonelle dhow seilskip ut i Den arabiske gulfen med menn på jakt etter perler. Dykkere risikerte livet og kunne foreta femti dykk på en lang dag.

Etter å ha delt sesongens fangst med kapteinen og mannskapet, hadde de fleste dykkerne bare en liten slump penger å vise til for deres vanskelige og farlige arbeid. Til tross for deres fattigdom satte de sin stolthet i å virkelig vise gjestfrihet. De tilbød, som den største selvfølge, mat, drikke og overnatting til fremmede i minst tre dager.

Rask utvikling har forandret samfunnslandskapet de siste førti årene, og perledykking har dødd ut. Men kulturen av generøs gjestfrihet har holdt seg, med utsmykkede majlis (et arabisk uttrykk for sitteplasser) klare for gjester som kommer innom. Dadler, nøtter, kaffe, te og et omfattende utvalg av småretter er vanlig å tilby til ære for gjester.

Nå har emirataraberne mulighet til å overøse sine gjester ut fra velstand. De bor i en moderne verden med førsteklasses bygninger og tjenester deres besteforeldre aldri kunne ha drømt om. Men åndelig sett er de lokale emirataraberne fortsatt fattige.

Sannsynligheten for å finne en perle i en østers er bare 1 til 1000. Men sjansen for å finne en som følger Jesus blant emirataraberne er enda lavere, kanskje mindre enn 1 til 50,000. Håpet er at emirataraberne fortsatt kan være villige til å risikere alt for å lete etter selveste Perlen med stor P – en evig skatt som kan forandre deres liv.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Be om at
    emirataraberne
    må bli som kjøpmannen i Matt 13,45-46, villige til å jage etter Guds rike uansett hva det måtte koste.
  • Be om at de få lokale troende må bli frimodige til å dele med venner og familie. Be om at flere utenlandske kristne som bor i landet skal få muligheter til å dele evangeliet med emirataraberne.
  • Be om at FAE skal være et lys og til velsignelse for hele regionen.

 

Dag 7 (12. mai) – Maldivene – Paradis uten Jesus

Har vi gjort noe galt?» pleide våre maldiviske venner å spørre hvis vi ikke hadde fått besøkt dem på over en ukes tid. Maldiverne (også kalt dhivehier) er veldig gjestfrie. Våre venner likte svært godt å servere oss te og deilig mat til alle døgnets tider, og så ofte vi fant tid til å stikke innom.

foto: http://createdbymustho.blogspot.com/2016/01/the-maldivian-people-who-are-them.html

Maldivene består av en gruppe med 26 atoller og hundrevis av vakre øyer sørvest for India og Sri Lanka i Det indiske hav. Det er et paradis for turister, men bak teppet av ytre skjønnhet, finner vi mange behov og et åndelig mørke. Etter loven er Maldivene en 100 % muslimsk nasjon uten religiøs frihet. Korrupsjon, skilsmisser, misbruk av kvinner og jenter og stoffmisbruk er utbredt. Stoffmisbrukere og langere kan bli dømt til lange fengselsstraffer, men det løser ikke problemet.

Bare et fåtall maldivere har funnet frelse i Jesus. Etter mer enn tjue år med bibeloversettelse er det fortsatt bare deler av Bibelen som er tilgjengelig på maldivisk (eller dhivehisk). Det har alltid vært vanskelig å finne mennesker med dette morsmålet som er villige til å hjelpe til med oversettelse og korrekturlesning. Grunnen er frykten for myndighetene, reservasjoner mot Bibelen eller religiøse overbevisninger.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Stoffmisbruk ødelegger liv og familier. Be for de som lider, at de må oppleve ekte frihet i Kristus, og at denne friheten skal spres overalt på Maldivene.
  • Be for større religionsfrihet, framgang i oversettelsen av Bibelen og muligheter til å høre evangeliet.
  • Be om at mange maldivere finner frelse i Jesus, og at det må vokse fram et nettverk av troende og husfellesskap. Hent inspirasjon fra Jes 42,1-4.

Dag 6 (11. mai) – Å drikke te med kasakhere

«Kom hjem til oss og drikk te!»

«Kom hjem til oss og drikk te!» Når du får en slik innbydelse fra en kasakhisk familie, får du gjerne servert et helt måltid, og ikke bare en kopp te. Men det blir mye te også, en nydelig te med mye melk i.

Kasakherne er en muslimsk folkegruppe i Sentral-Asia. De fleste bor i Kasakhstan, men i nabolandene finner vi minoritetsgrupper av kasakhere, som kjemper for å bevare deres unike kultur og språk. Noen lever som nomader i de landlige områdene. Her gjeter de flokkene sine og bor i tradisjonelle jurter, som er telt laget av ull.

Man trenger ikke vente på en invitasjon fra en kasakhisk venn. Du kan stikke innom når som helst for en prat og du vil få mange kopper te sammen med små frityrstekte brød kalt bauarsak. Blant dette vennlige folket finner vi noen kasakhere som følger Jesus. De kan oppleve vanskeligheter og forfølgelse, men ikke i så alvorlig grad som i andre områder.

«Naomi» begynte å følge Jesus for noen få år siden og ønsker å vise gjestfrihet som til og med overgår hva som er forventet i deres kultur. Siden hun bor i en by nær et sykehus, hender det at besøkende fra landsbygda kontakter henne. Da får de bo i hjemmet hennes mens de eller medlemmer av familien blir behandlet på sykehuset. Naomis ektemann er ikke en troende enda, men hun har sagt til ham: «Vi vet hvordan det er å være syk, fattig og i nød, så vi burde hjelpe disse menneskene.» Å ha et åpent hjem gir henne muligheter til å vise Jesu kjærlighet til andre.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Hent inspirasjon fra Rom 12,12-14 og be for kasakhiske kristne som viser Guds kjærlighet og deler deres tro gjennom gjestfrihet.
  • Be for kristne arbeidere som disippelgjør kasakhere, at de må få se vekst og et tydelig vitnesbyrd blant de kasakhiske kristne.
  • Be for kristne kasakhere spredt i andre land. Be om at de skal danne gode fellesskap. Må de gjennom deres gjestfrihet finne vennskap, velsignelser og nye trossøsken.

Dag 5 (10. mai) – Rohingya-flyktninger i Malaysia

Sabekunahar inviterer oss inn. Hun ruller ut en fargerik matte som vi kan sitte på. Hennes velkomst er varm, vennlig og oppriktig til tross for at vi forstyrrer hennes travle morgen der hun driver med husarbeid, småbarns-stell og matlaging. Hun er flyktning i Malaysia, og må bruke et fremmed språk, malayisk, når hun tar oss i mot. Men hennes velkomst er varm, som alltid, uansett om gjestene kommer uventet.

Rohingyaenes kultur verdsetter mennesker og fellesskap så høyt at, tross dårlig råd, bruker de sårt opptjente penger for å hedre gjester. Sabekunahar går rett til kjøkkenet for å se hva hun kan lage; noen blir sendt for å kjøpe drikke til de besøkende. Sabekunahar er en fantastisk kokk, og vi nyter et festmåltid med karrigryte, ris og fersk frukt som blir satt foran oss. Tallerkenene våre fylles med mer mat, fulgt av ordene «spis, spis.» Sabekunahar fryder seg over at vi setter pris på maten hennes.

(foto: Ismael Kamaldin/AFP)

Denne glade scenen skjuler noen mørke sannheter som Sabekunahar bærer i stillhet. Den farefulle reisen hennes til Malaysia, i menneskehandleres hender, snakkes sjelden om. Det er vanskelig å beskrive de følelsesmessige og fysiske sårene som fortsatt er der fra en slik reise. Vi snakker heller ikke om isolasjonen. Sabekunahars foreldre lever i en flyktningeleir i Bangladesh, og treffer kun barnebarna via mobiltelefon. Det er det nærmeste Sabekunahar kommer å treffe sine foreldre og søsken.

Det anslås at 150.000 rohingyaer bor i Malaysia hvor de selv ikke mottar denne varme velkomsten de så generøst gir sine gjester. De har ingen rettigheter og mottar ingen velferd. Det er ulovlig for dem å arbeide, og de risikerer å bli arrestert hver gang de forlater hjemmet.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Be Jes 61,1-3 over de mange rohingyaene som møter forfølgelse mens de lever som flyktninger.
  • Be høstens Herre sende arbeidere til rohingyaene.
  • Be om at lidelsen og urettferdigheten det rohingyanske folket opplever skal vendes til noe godt, slik som i 1 Mos 50,20

Dag 4 (9. mai) – Kaffe i Bosnia-Hercegovina

Kaffe i Bosnia-Hercegovina (BiH) er ikke bare en nødvendig start på dagen. Nei, kafa i BiH er ikke noe man gjør på slump, det er nesten som et ritual.

Kaffe binder folk sammen i en delt nasjon

Dag eller natt langs gatene i BiH finner man kafeer fulle av folk som snakker stille over små kopper tykk og sterk tradisjonell bosnisk kaffe. Det er få ting som skjer i BiH uten kaffe, være seg et forretningsmøte, en tur opp ett av Olympus­fjellene, flyttedag, ekstremsport som rafting ned et elveløp, en bursdagsfeiring eller bare en sommerkveld med venner og naboer. Kaffe binder folk sammen i en delt nasjon.

Borgerkrigen på 1990-tallet ble splittende for de tre største folkegruppene i Bosnia: bosniaker (hovedsakelig muslimer), kroatere (hovedsakelig katolikker) og serbere (hovedsakelig ortodokse). Segregeringen har brakt til live dyptliggende nasjonalisme og gjort det vanskeligere for bosniakere å høre og ta imot «de gode nyhetene». Det finnes allikevel noen få som har begynt å følge Jesus og disse troende har startet å disippelgjøre andre. På kafeer og i hjemmene, over kaffe, leser bosniakere Bibelen og oppdager håpet og friheten Jesus gir.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Sann forsoning er nødvendig for å bringe folket i BiH sammen igjen. Be om at Guds kirke vil lede vei i denne forsoningen (Se 1 Kor 12,12-14)
  • Be om at bosniaker må være interessert i å vite mer om Jesus og at lokale troende og misjonærer får mulighet til å disippelgjøre over kaffe.
  • Be om at Guds kjærlighet og tilgivelse kan overvinne bitterheten, mistenkeliggjøringen, fordommene og uviljen til å tilgi som fortsatt preger landet over 20 år etter krigen.

Dag 3 (8. mai) – En kopp te i Mali

Hver ettermiddag ser du mennene samle seg rundt tekannen

Mali er et land uten kystlinje i Vest-Afrika. Det bor 18 millioner innbyggere i landet, og 90 % av dem er muslimer. Mali pleide å være et fredfullt land, men siden 2012 har det vært uroligheter og konflikter nord i landet, forårsaket av militante islamistiske grupper. Vold og ustabilitet i regjeringen har ført til økt fattigdom og etniske skiller.

Men, alle stammene i Mali deler et ordtak: «Den fremmede er verd mer enn deg!». Hvis du kommer som en fremmed til en landsby, vil du finne en familie å bo hos, mat og vann. Til og med de som ikke har særlig mye vil dele maten sin med en reisende. En utlending vil til og med få et lokalt familienavn. På den måten har de fått en plass i samfunnet, og blir behandlet som en som tilhører den etniske gruppen eller kasten som familienavnet tilhører.

Det som virkelig binder Mali sammen, er det lille glasset med te som deles flere ganger om dagen. Hver ettermiddag ser du mennene samle seg rundt tekannen i gatene, på gatehjørnene, foran et hjem, eller utenfor den lokale butikken. Å lage god te er en langsom prosess, og mens man venter, kan man snakke om familie, politikk, religion eller fotball!

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Nasjoner ødelegges av korrupsjon, vold, fordommer og ekstremisme; men de blir bygd opp av ærlighet, fred, enhet og medfølelse. Be velsignelsen i Salme 67,1-8 over Mali.
  • Be om at mange flere i Mali skal bli innlemmet i Jesu familie. Se Ef 2,18-20.
  • Be for de som jobber med å spre evangeliet i Mali, og for at flere troende i de lokale menighetene skal være et lys for nasjonen.