Sentral-Asia – 30 dagers bønn for verdens muslimer

Dag 26 • 25. mars • Tadsjikistan

Narkotikamisbruk var grunnen til at Jamshed var i fengsel og sonet straffen sin. Det var mangel på mat og medisiner, det florerte av korrupsjon og arbeidet var utmattende. Var det slik livet hans skulle være?

Fortsett å lese

Dag 25 • 24. mars • Dungan-folket i Sentral-Asia

Daniel sin gode venn Makhmud var matematikklærer ved den lokale skolen og bodde i en landsby i Kirgisistan som hovedsakelig er bebodd av dunganer, kinesiske muslimer som omtaler seg selv i Kina som hui. Dunganerne flyktet fra Nordvest-Kina til Sentral-Asia på slutten av 1800-tallet etter opprøret deres mot Qing-dynastiet mislyktes. Det er et veldig lukket samfunn; der bare noen få mennesker har tatt imot Jesus som sin Herre.

Fortsett å lese

Dag 17 • 16. mars • Usbekistan

For noen år siden besøkte Gulnora en usbekisk landsby. «Mullahen viste meg stolt den nye moskéen og forventet nok kritikk fra meg som kristen. Men jeg roste moskéen og sa at jeg håpet at Guds ord ville bli forkynt der. Han ble overrasket, og da jeg ga ham et eksemplar av Det nye testamente på usbekisk, tok han det, rørte ved det med leppene og pannen og holdt det til slutt inntil hjertet. En gruppe menn hadde samlet seg rundt oss, og da de så hvordan mullaen mottok Det nye testamente med en slik ære, ville de også ha bøker, men dessverre hadde jeg ikke flere med meg.»

Fortsett å lese

Dag 14 • 13. mars • Aserbajdsjan

For rundt seks år siden ble Yusif operert i ryggen. Rekonvalesensen var smertefull, og han var sengeliggende lenge.

Fortsett å lese

Dag 4 • 3. mars • Kasakherne fra Kina

Tolkyn vokste opp i en storby i øst-Kina, selv om folket hans anser nordvest i landet som sitt hjemsted. Til tross for at han ikke er spesielt religiøs eller opptatt av tradisjoner, anser han seg selv som muslim. Som mange yngre kasakhere, bor han i utlandet. Arbeid, studier, familieforbindelser og immigrasjon er vanlige årsaker til at de flytter ut.

Fortsett å lese

Dag 3 • 2. mars • Pashtunerne

Pashtunere (eller pathanere) er en stammegruppe på over 60 millioner som bor i Pakistan og Afghanistan, samt i Midtøsten, som arbeidsinnvandrere. Pashtunere er krigerromantikere; nådeløse i forsvaret av sin ære, men de nyter også musikk, poesi og blomster.

Fortsett å lese

2024 • Dag 19 • 28. mars • Turkmenere i Iran

Gorgan er hovedstaden i Golestan-provinsen i Iran. Fra bussterminalen tar vi drosje til bosetningsområdet. Drosjesjåføren er turkmen og veldig gjestfri. Han inviterer oss hjem til seg for det første iftar-måltidet. Han sa opp jobben nylig på grunn av korrupsjonen blant lederne og forsøker nå å forsørge familien på fem som drosjesjåfør. Familien er trofaste sunnimuslimer. Etter måltidet snakker vi om Gud og hvordan det er å tro både som muslim og som kristen. Samtalen er preget av gjensidig respekt og åpenhet, og det virker som dette er første gang familien treffer etterfølgere av Jesus.

Fortsett å lese

2024 • Dag 14 • 23. mars • Munji-folket i Afghanistan

Munji-folket er ismaeli-muslimer som bor i fjellene i Afghanistan. I århundrer har de levd i den samme dalen med sitt eget språk og sin egen identitet. Folket lever av jordbruk og dyrehold. De er sterkt preget av tiår med krigføring. Fattigdom og dårlige veier gjør tilgangen på medisin, utdanning og næringsrik mat vanskelig. Folket er preget av håpløshet med tanke på framtiden og frykt for nåtiden.

Fortsett å lese

2024 • Dag 13 • 22. mars • Afghanske flyktninger i Tadsjikistan

Afghanere har flyktet fra hjemlandet i årevis, men særlig de siste årene, siden Taliban nå er helt åpne om at de forfølger og dreper dem de ikke aksepterer. Tadsjikistan var et av landene som var villige til å ta imot afghanske flyktninger, og i fjor bodde det 5 000 av dem i landet. Mange av disse har vært i Tadsjikistan i 5 eller 10 år eller lengre. Disse afghanerne er fra alle store etniske grupper i hjemlandet (pashtunere, hazaraer, tadsjikere, usbekere, osv.), og de praktiserer islam.

Fortsett å lese

2024 • Dag 12 • 21. mars • Gjestearbeidere fra Tadsjikistan

Rasul satt på en kafe i Dusjanbe, Tadsjikistan, og tenkte over jobbtilbudet fra Tyskland om å plukke bær. Han hadde vært arbeidsledig siden han sluttet på skolen for ett år siden, og han kjedet seg og var frustrert over ikke å ha noen inntekt. Jobben ville bli en mulighet til å reise og å tjene litt penger. Men han hadde også hørt om folk som arbeidet utenlands som ble lurt til å jobbe for lite eller ingen lønn. Rasul bestemte seg for å gå til moskeen og spørre andre om råd, siden han visste at mange av dem hadde jobbet utenlands tidligere.

Fortsett å lese