Dag 2 • 19. februar • Afrini-kurdere fra Syria

Tidligere bar han kniver, men nå bærer Paul lydbibler

Som mange kurdere fra Afrin-distriktet, flyktet Paul fra krigen og ble flyktning i et naboland. Hans liv var preget av stolthet, nedbrutthet og vold. Én etter én kom kvinnene i familien hans til tro på Jesus, men til tross for deres bønner og uforklarlige mirakler, forble hjertet hans hardt. Så – i en visjon en natt – ble han konfrontert med Jesus i all sin fryktinngytende kraft og ømme kjærlighet. Han omvendte seg og ble frelst og forvandlet. Nå ville han bare være et redskap for Gud blant sitt folk. Tidligere bar han kniver, men nå bærer Paul lydbibler med seg overalt – og er tydelig på at verken hans egen eller andre kurderes analfabetisme skal være en hindring for å høre Guds ord.

I et forsøk på å nå hele sitt folk der de har blitt spredt som flyktninger, driver Paul populære kontoer på sosiale medier på afrin-kurdisk, hvor han legger ut videoer om evangeliet, historier om Jesus og bibelvers som kan forandre hjerter. Familien hans er vertskap for en huskirke og prøver å oppmuntre andre troende i nærheten, som Raban, en ung og ensom disippel som bor omtrent 90 minutter unna.

En dag fant en mann ved navn Barzan Facebook-siden til Paul og sendte ham en melding. «Jeg er desillusjonert av islam og har spørsmål om Bibelen. Kjenner du noen kristne som kan besøke meg?» Paul svarte ivrig: «Hvor bor du?» Av alle stedene i verden hvor det finnes afrini-kurdere, bodde Barzan bare noen få kvartaler fra Raban! Paul tok med seg Raban, og samme dag var det Raban som fikk føre Barzan til troen. Tre år senere følger mange familier i Rabans og Barzans nabolag også Kristus, og sammen har de sin egen huskirke. De snakker i telefonen med slektninger i Europa og i hjemlandet, hvor mange titalls mennesker lengter etter å bli disippelgjort.

TA TID I BØNN

  • Be om at lydbøker blir tilgjengelige på deres dialekt.
  • Be om at infrastrukturen i Afrin-distriktet blir reparert. Mange troende er ivrige etter å komme tilbake og se kirker bli plantet blant Afrins 366 landsbyer.
  • Be Gud om at de troende må modnes raskt, slik at de kan ta vare på alle dem som nå kommer til tro.

Dag 1 • 18. februar • Jordan

Roa var lærer, og overbevist om at hun visste alt om kristne: De tilber tre guder, boken deres er blitt endret, og de lever umoralske liv. Men hun var også på leting etter svar på sin indre tomhet.

En dag, mens hun kjørte bil, følte hun en trang til å lese Injil (NT). Roa spurte en nonne som studerte sammen med henne om å få et eksemplar, og da Roa begynte å lese Matteus, ble hun imponert over Jesus. Hun begynte å undersøke om ham i Koranen – og kjente ham igjen der, som Gud: «Jesus blir beskrevet som Guds ord, og han skaper ting. Bare Gud kan gjøre det!»

Etter omtrent et år med selvstudier og dialog med kristne på Internett, ba Roa til Jesus for første gang: «Jeg følte en utrolig fred og glede, jeg følte meg som et nytt menneske.» Hun ønsket umiddelbart å vise familien og vennene sine hva hun hadde oppdaget i Koranen. Men de oppfattet det som kritikk av islam og ønsket å sikre at ingen fikk vite om Roas nye tanker. De var også overbevist om at hun nå ville leve et umoralsk liv og ta narkotika.

Likevel elsker og ærer Roa familien sin. Hun deler sin tro med over 20 av dem. Hun kjemper mot bildet av «umoralske» kristne og fortsetter å bære hijab. Roa understreker at hun ikke har mistet Gud, men har funnet Jesus. Og hun har et hjerte for sitt folk, jordanerne, og bruker ulike tilnærminger for å gjøre dem kjent med Jesus.

Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.

Jeremia 29,13–14

TA TID I BØNN

  • Be Gud om å så en åndelig hunger og lengsel etter sannheten, blant jordanerne.
  • Be om at jordanerne må se tomheten i materialismen og søke sannheten.
  • Be om beskyttelse for Roa og andre troende når de forteller om Jesus.

Dag 22 • 21. mars • Palestinere i Jordan

Eva, en av de mange palestinerne som bor i Jordan, kom til klinikken vår med ryggsmerter. Av de mange desperate og ofte krevende menneskene der, hadde hun et vennlig og oppriktig hjerte. Eva ønsker å behage sin Skaper og kjenne de hellige bøkene, så hun går til Koran-undervisning hver uke ved den lokale moskéen.

Fortsett å lese Dag 22 • 21. mars • Palestinere i Jordan

Dag 15 • 14. mars • Shabakerne i Irak

Shabak-folket er en etnisk minoritet som hovedsakelig bor på Nineveh-slettene, øst for Mosul. De teller rundt en halv million og har ofte lidd av undertrykkelse og omsorgssvikt. De fleste er sjiamuslimer, men et fåtall er sunnimuslimer. Noen få har lært Gud å kjenne som en kjærlig Far som gleder seg over angrende syndere.

Fortsett å lese Dag 15 • 14. mars • Shabakerne i Irak

Dag 2 • 1. mars • Jordskjelvsofrene I Tyrkia

I februar 2023 ødela to kraftige jordskjelv den bibelske byen Antiokia og rammet over 9 millioner mennesker i regionen. Men Gud tilskyndet lederne i en kirke til å bli værende i ødeleggelsene for å tjene andre overlevede. Mens de delte ut mat, klær, telt og annen nødhjelp, fortsatte de å holde gudstjenester hver søndag. Etter hvert møtte over 100 personer opp.

Fortsett å lese Dag 2 • 1. mars • Jordskjelvsofrene I Tyrkia

2024 • Dag 23 • 1. april • Amman i Jordan

Kirkeklokkene ringer samtidig som muezzinen kaller til bønn i moskeen. En 22-åring i moteriktige revne jeans henger på en kafé i den livlige Regnbuegate og røyker en e-sigarett. En gjeter fører 25 sauer imellom bilene nedover en allé. En liten gul taxi kjører på hovedveien ved siden av en fin Land Cruiser fra Saudi. Hvite herskapshus i den velstående bydelen Abdoun står i kontrast til de grå leilighetsbyggene i støvete Ashrafeya. Filippinske hushjelper går forbi sudanesiske flyktninger ved butikken. Universitetsstudenter går inn i bokhandelen, mens småbarn løper ut fra barnehagen og inn i armene til ventende fedre.

Fortsett å lese 2024 • Dag 23 • 1. april • Amman i Jordan

2024 • Dag 21 • 30. mars • Muslimer på flukt over Middelhavet

Mer enn 500 menn, kvinner og barn druknet i juni 2022 i et forsøk på å komme seg over Middelhavet til Hellas i en overbelastet båt. Båten var stappfull av migranter som søkte asyl i Europa fra Egypt, Syria, Pakistan, Palestina og andre land. Menneskesmuglere i Libya hadde lagt til rette for å frakte dem til Hellas, men båten var i dårlig stand og altfor mange mennesker ble stappet inn i den. Allerede den andre dagen av seilasen gikk de tom for mat og vann, ifølge overlevende. Flere hadde allerede dødd før båten gikk ned den femte dagen og hundrevis druknet.

Fortsett å lese 2024 • Dag 21 • 30. mars • Muslimer på flukt over Middelhavet