Globale temaer – 30 dagers bønn for verdens muslimer

Dag 30 – 23. mai – Troende med muslimsk bakgrunn

Det skjedde under Ramadan. Fatima hadde plutselig sett Jesus i et syn. Siden den gang har hun aldri glemt hvor kjærlig han så på henne og sa «Kom og følg meg!». Hun hadde aldri tidligere opplevd en slik følelse av dyp fred. I all hemmelighet begynte hun å undersøke litt, og dermed fant den unge kvinnen fra en streng muslimsk familie i Saudi-Arabia ut at hun ikke var den eneste som hadde opplevd en slik forvandling. Hun fant ut at det til og med fantes saudier som frimodig sto fram som kristne på TV.

Det er forandring på gang i landene i Midtøsten. I økende grad tar folk avstand fra ekstremisme og ønsker ikke å ha noe å gjøre med de undertrykkende sidene av religionen. De lengter etter å kjenne Gud, og gjennom kristne medier, drømmer og syner finner de Jesus, selv om forfølgelse og død truer dem som våger å følge ham.

Men det at noen velger å følge Jesus blir ikke alltid umiddelbart godtatt i etablerte kristne kretser. Akkurat som apostelen Paulus: «Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke at han var noen disippel.» (Apg 9,26). I land uten religionsfrihet er det på sin plass å legge stor vekt på sikkerhet. Frykt, mistenksomhet og mangel på gjensidig tillit gjør at veien videre må nøye gjennomtenkes: Er det best å forsøke å innlemme troende med muslimsk bakgrunn i etablerte kirker, eller skal de oppfordres til å plante og utvikle sine egne kirker?

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for etablerte kirker at de må verdsette, ønske velkommen og inkludere troende med muslimsk bakgrunn i fellesskapet.
Be for troende med muslimsk bakgrunn at de må få tillitsforhold til modne kristne og få hjelp til å vokse som Jesu etterfølgere.
Be for nye kirker og nye initiativ at de må inkludere og utruste kristne med ulik bakgrunn, slik at alle opplever at de er medlemmer av en stor familie, uansett hvordan de velger å følge Jesus.

Dag 26 (19. mai) – Lalyat al Qadr – kraftnatten

*Klikk for å se hele siden fra bønneguiden*

For nesten 1400 år siden besluttet en ung araber å komme seg vekk fordi han var frustrert over urettferdigheten han så overalt rundt seg. Han fant seg en grotte i et høydedrag nær hjembyen Mekka og begynte å meditere.

Det var Muhammed. Den natten skulle han oppleve et møte han ikke hadde forventet. Senere beskrev Muhammed hvordan en engel viste seg for ham og gav ham den første åpenbaringen, som etterhvert ble kjent som Koranen.

Laylat al Qadr, også kjent som kraftnatten, er en markering av denne natten. For muslimer rundt i hele verden er den så spesiell og hellig at de ikke kan tenke seg noe annet enn å gi seg helt til spesielle aktiviteter: be hele natten, lese hele Koranen, eller til og med bo i moskeen over flere dager.

Muslimer tror at tilbedelse gjennom kraftnatten er mer verdifull enn tusen måneder med «vanlig» tilbedelse. De tror også at Gud avgjør menneskers skjebne for det kommende året denne natten. Kraftnatten er en natt der hjerter og sinn er åpne og fokuserte på å glede Gud. Vi som er kristne kan samles ved nådens trone og be Herren om å la Jesus vise seg for dem.

INSPIRASJON TIL BØNN

Muslimer søker Guds åpenbaring denne natten. Be om at Jesus vil vise seg på overnaturlige måter.
Be om at kristne modig vil fortelle sine muslimske naboer og kollegaer de gode nyhetene om frelse i denne tiden når muslimer er ofte er mer oppmerksomme på egne synder og mangler.
Be for muslimer som er usikre i sitt trosliv, når de forsøker å komme fram til hva de skal tro på og hvem de skal følge. Må Veien, Sannheten og Livet bli tydelig for dem (Joh 14,6).

Dag 24 (17. mai) – Kulturelle muslimer

Har du hørt uttrykket «kulturell kristen»? Det beskriver en person som sier seg enig i de fleste kristne verdiene og tar del i noen kristne høytider og ritualer, men som ikke opplever kristen tro som viktig i livet sitt.

En «kulturell kristen» kan være ateist eller agnostiker, eller beskrive seg selv som «åndelig, men ikke religiøs». De har ofte vokst opp i et miljø som tradisjonelt var kristent og identifiserer seg med det, selv om de kan være sterkt uenige i noen områder av kristentroen.

«Kulturelle muslimer» er noe lignende. Hengivelsen til religion er nedadgående i muslimske samfunn hvor folk er skuffet over oppblomstring av ekstremisme, korrupte ledere og religiøse forventninger som ikke blir innfridd. En kulturell muslim betrakter seg som muslim, men er religiøs bare i navnet, eller ikke i det hele tatt.

Kulturelle muslimer finnes over hele verden, men det er spesielt mange i Europa, Sentral-Asia, Nord-Amerika og deler av Midtøsten og Sørøst-Asia. En nyere studie fra Pew Research Centre fant for eksempel at kun 1 % av muslimene i Aserbajdsjan og 5 % i Albania gikk regelmessig til moskeen. De fant også at bare 2 % av muslimene i Kasakhstan og 14 % i Bosnia-Herzegovina ber fem ganger om dagen. I USA, hvor muslimer utgjør omtrent 1 % av befolkningen, sier 64 % av muslimene at religion er veldig viktig for dem, noe som er omtrent det samme som for kristne.

Når religionens rolle endres verden over blir muslimer konfrontert med spørsmål om identitet og tilhørighet, både i og utenfor sine tradisjonelle miljøer, akkurat som det kristne kan oppleve.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for muslimer som lengter etter en tro som er viktig og utgjør en forskjell, at de må finne det de søker i Jesus. Matt 6,33
Tenk over, i bønn, hvordan vi som tror på Kristus regelmessig kan ransake oss selv, så vårt vitnesbyrd er autentisk. 2 Kor 13,5 og Jak 3,9-12
Finn inspirasjon i Salme 111 til å be for kulturelle muslimer.

Dag 22 (15. mai) – Utenlandske studenter

Det siste tiåret har mange muslimske studenter reist utenlands for å ta høyere utdannelse. Mange menn, kvinner og familier flytter til land hvor kontakt med kristne er veldig sannsynlig, og bor der opptil fem år.

For eksempel flytter 15 000 muslimer hvert år til Storbritannia som utenlandske studenter. Denne bevegelsen av dyktige, intelligente muslimer fra Midtøsten, Nord-Afrika, Indonesia, Malaysia og Sentral-Asia har blitt gjort mulig gjennom etablerte avtaler mellom universiteter og regjeringer. Livet som utenlandsstudent kan være stressende og ensomt, men lokale menigheter får en fantastisk mulighet til å ta seg av utenlandske studenter med kristen omsorg, og hjelpe dem mens de tilpasser seg et veldig annerledes samfunn.

Gjennom vennskap og gjestfrihet kan kristne vise utenlandske studenter Jesu kjærlighet og klare opp i mange misforståelser. Når disse studentene vender tilbake til hjemlandet, er forståelsen av kristendommen formet av deres erfaringer. For eksempel: Mohammed fra Midtøsten kom til Storbritannia fiendtlig innstilt overfor kristne, men anser dem nå som sine nærmeste venner. Og Sara, fikk en helt ny forståelse av hvem Jesus er og elsker Ham som aldri før.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for muslimske studenter som er langt hjemmefra, at de må finne støttende venner og gjøre det bra i studiene.
Be for organisasjoner som Friends International, som fokuserer på å nå utenlandske studenter fra den muslimske verden med Jesu kjærlighet. Be om visdom, følsomhet og dype vennskap som kan gi mulighet for gode samtaler.
Be om at menigheter og enkeltpersoner må se mulighetene til å bli venner med muslimske studenter fra andre land og være villige til å bli kjent med dem, forstå dem og velsigne dem. (Matt 25,34-36)

Dag 17 (10. mai) – Progressive muslimer

Tariq vokste opp i en religiøs muslimsk familie. Han gikk regelmessig i moskéen med familien i et tradisjonelt muslimsk lokalsamfunn.

Men Tariq begynte å utfordre disse tradisjonene da han ble eldre. Ansatt i et internasjonalt selskap, og med en mangfoldig vennekrets, begynte Tariq tro fra det offentlige livet – de forsøker å praktisere å sette spørsmålstegn ved relevansen til noen av de islamske tankene i forhold til sine daglige utfordringer. Tariqs familie fryktet at han var kommet på avstand fra troen sin, men Tariq ville ikke slutte med å være muslim. Han ville finne en måte å være muslim på i dagens samfunn.

Progressive bevegelser i islam, noen ganger sammenfattet med begrepet islamsk modernisme, møter utfordringen med å tolke en religion som ble grunnlagt i 600-tallets Arabia inn i en moderne verden. Bevegelsen dukket opp på 1800-tallet, i en tid med rask endring som påvirket den muslimske verden på mange måter, inkludert kolonisering og framveksten av den vestlige sivilisasjonen.

Progressive muslimer prøver ikke å fjerne sin troen i det moderne samfunnet, spesielt i forhold til moderne verdier når det gjelder kvinner, LHBT-grupperinger og menneskerettigheter. De stiller til valg i offentlige verv på plattformer som understreker likhet, eller de danner organisasjoner, som Inclusive Mosque Initiative, startet i London, Storbritannia, eller den globale gruppen Muslims for Progressive Values.

Progressive muslimer kan bli motarbeidet av mer konservative muslimer hvor de enn er. Noen møtes bare privat, eller online, for å diskutere troen sin, i frykt for fordømmelse fra samfunnet eller familien.

INSPIRASJONTIL BØNN

Matteus 7,7-10 sier: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne…» Be for muslimer som stiller spørsmål og leter etter svar om tro i den moderne verden.
Be for muslimer som ser med uro på raske forandringer i sine samfunn og i verden, at de må finne fred i Ham som er konstant. (Jakob 1,17)
Be om muligheter til å bli kjent med progressive muslimer, til å snakke med dem om hvordan det er å følge Jesus i 2020.

Dag 16 (9. mai) – Deobandi-bevegelsens madrasaer

En madrasa eller seminar for islamstudier er en institusjon hvor muslimer studerer for å bli ledere av en moské, eller bare lære mer om islam. Deobandibevegelsen utruster nye ledere gjennom deres madrasaer over hele verden. Deobandiene er sunnimuslimer. De anser seg ikke nødvendigvis som en retning innen sunniislam, men ser ofte på seg selv som de de mest ekte blant sunnimuslimer.

Deobandi-bevegelsens første madrasa startet i Deoband, India, i 1866. Målet for institusjonen var å bevare og beskytte muslimsk kultur, og de visste at én madrasa ikke ville være nok til å oppnå dette målet. Alle studentene blir utstyrt og oppmuntret til å starte nye moskéer eller madrasaer når de er ferdig utdannet. I dag finner vi over 100 000 deobandimadrasaer rundt om i verden, mange i Pakistan, India, Bangladesh og områdene deromkring.

De siste førti årene har deobandi-bevegelsen startet madrasaer i Sør-Afrika, Australia, Storbritannia, Canada, Trinidad og Tobago og i USA. De finansieres av det lokale muslimske samfunnet, og evner å tilpasse sine tjenester til omverdenen, for eksempel ved å holde undervisning på engelsk, eller besvare spørsmål om muslimske perspektiver på kristne høytider.

Faktum er at den første deobandimadrasaen startet i en kontekst hvor muslimer prøvde å beskytte sin tro og kultur mot påvirkninger fra utsiden. Det betyr at deobandi-bevegelsen er godt posisjonert til å fremskaffe nye muslimske ledere som kan gjøre det samme.

INSPIRASJON TIL BØNN

Velsign disse unge muslimske lederne i Jesu navn, og be om at de først må søke Guds rike.
Deobandimadrasaer har lederroller i muslimske samfunn. Be om at de må bli preget av gudommelig visdom, medfølelse og vennlighet.
Be om at mange ledere i deobandi-bevegelsen må si som salmisten: «Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!» (Salme 119,40-41)

Dag 15 (8. mai) – Det muslimske brorskapet

Det muslimske brorskapet blir ansett som en av de eldste og mest innflytelsesrike muslimske bevegelsene i moderne tid. Gruppen ble grunnlagt i 1928 av en egyptisk lærer. Den anser islam som et verktøy for personlig og sosial fremgang, og er bredt engasjert i veldedighetsarbeid.

Det muslimske brorskapet spredte seg raskt rundt i araberverdenen, og fikk tidlig en fremtredende politisk rolle i denne regionen. De ønsket opprettelse av islamske stater basert på islamsk lov, og reformasjon av eksisterende politiske systemer. I 1950-årene ble det ansett som en trussel i flere arabiske land, noe som førte til at mange aktivister flyktet til Europa. I Europa påvirket brorskapet opprettelsen av andre organisasjoner som skulle representere de lokale muslimenes interesser og kjempe for saker som angikk dem.

Noen analytikere tror bevegelsen er i krise i de arabiske land, spesielt i Egypt. Med konflikter rundt ideologiske og strategiske prioriteringer mellom eldre og yngre medlemmer skapes enda større usikkerhet om dagens mål og aktiviteter.

Det muslimske brorskapet er en kontroversiell bevegelse. Den hevder selv å være en fredelig, demokratisk organisasjon som fordømmer vold. Den regnes å være en terroristorganisasjon av noen få arabiske stater og Russland, men denne betegnelsen blir motarbeidet av flere menneskerettighetsgrupper. De anses å være for radikale av noen, mens andre mener de ikke er radikale nok. Siden organisasjonen er stor, løst organisert, og med mange aktører, er det ikke utenkelig at alt det ovennevnte kan finnes i den.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for medlemmene av det muslimske brorskapet som har innflytelse i arabiske nasjoner, at de må bruke sin påvirkningskraft til å fremme fred, frihet og velferd i sine lokalsamfunn.
Be om at muslimer som er motiverte til å gjøre gode gjerninger, må få utgjøre en positiv forskjell der de bor.
Ett av det muslimske brorskapets mest populære slagord er «Islam er løsningen». Be om at gruppens medlemmer få øynene opp for en annen løsning: Jesus. (Joh 14,6)

Dag 12 (5. mai) – Himmelske smykker

«Det er en skikkelig berømt bok, en veldig viktig bok, og den er skrevet spesielt for kvinner.»

Jeg hadde spurt Zahra om hun kjente til boken Himmelske smykker. Hun ble overrasket, selvfølgelig gjorde hun det!!! Hun fortalte meg hvordan tanten hennes jevnlig hadde samlet kvinner i det muslimske nabolaget hennes for å lese og diskutere denne boken. Som liten jente hadde Zahra lyttet til dem mens hun lekte. Nå, som voksen, var hun del av sin egen samtalegruppe. Det fins tusenvis av lignende bok-grupper for kvinner verden over.

BahisthiZewar, eller Himmelske smykker, ble skrevet i Nord-India tidlig på 1900-tallet. Det er en praktisk veiledning for muslimske kvinner i å leve religiøse og moralske liv. De muslimske lederne på denne tiden var bekymret for en voksende ikke-islamsk påvirkning, inkludert fra kristendommen. Derfor ville de gi kvinnene en dypere religiøs forståelse slik at de kunne lære opp barna og beskytte familiens religiøse identitet.

Hundre år senere er det en av de mest trykte bøkene i Sør-Asia, studert av mange sunni-muslimske kvinner over hele verden. Den blir ofte gitt til en brud på bryllupsdagen, sammen med en kopi av Koranen. I deler av Storbritannia møtes grupper av muslimske tenåringsjenter to ganger i uken for å studere Himmelske smykker. De studerer den gjentatte ganger helt til de blir voksne, og diskuterer jevnlig hvordan de skal anvende undervisningen om familielivet.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for disse tilhengerne av «Himmelske smykker» at de må søke Guds rike som en særlig verdifull perle. (Matt 13,46)
Be om at disse kvinnene også må få muligheten til å søke i Skriften, og se at «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti». (Salme 119,105)
Be for mødre som oppdrar neste generasjon i muslimverdenen. Må de selv få kjenne Gud som Far, og må de med visdom og mot lære sine barn at de er elsket av deres Himmelske Far og verdifulle i Hans øyne.

Dag 10 (3. mai) – Daudi-Bohra-tilhengerne

Shabbir så opp fra kaffekoppen og forklarte dilemmaet han var i. Det var snart tid for høyskoleeksamener, men den religiøse lederen for Daudi Bohra, en sekt innen shia-islam, var i byen for å feire en stor høytid. Lederen kalles for Dai. Tusenvis var kommet for å få del i den velsignelsen han formidlet med sitt budskap. Det var forventet at Shabbir skulle møte opp, selv om det innebar å stryke på eksamen og mislykkes med studiene.

«Jeg tror dette er en test» – sa han. «Hvilken vei skal jeg følge? Skal jeg gjøre det verden anser som viktig og ta eksamen, eller skal jeg følge Dai og ta hans eksamen?»

På verdensbasis finner vi over en million bohramuslimer. Storparten bor i India, men det er også mange i USA, Europa og Øst-Afrika. De tror at evnen til å få åpenbaringer gikk i arv hos imamene som var etterkommere av Muhammed. Etter en rekke imamer gikk den siste imamen i skjul, men Dai kan kommunisere med denne skjulte imamen. For bohraene representerer veiledning og velsignelse fra Dai veien til å lykkes både i denne verden og den neste.

Shabbirs dilemma representerer to motstridende bevegelser blant bohrafolket. I økende grad møter de muligheter utenfor deres samfunn, som leder dem bort fra tradisjonene de alltid har kjent til. Skal Shabbir prioritere kravene om skole og karriere, eller skal han gå imot verdens krav og stole fullt og helt på Dai og bohrasamfunnet?

INSPIRASJON TIL BØNN

Be om at bohrafolket må få visdom og innsikt slik at de kan tilpasse seg endringene i verden.
Be om at stadig flere bohraer må vende seg til Jesus som deres øversteprest, den eneste som kan frelse dem, slik det står i Hebreerne 7,23-26.
Be om at Gud må sende kristne som kan bo blant bohrafolket og vandre sammen med dem mens de søker og finner Gud.

Dag 8 (1. mai) – Koranistene

De fleste muslimer er med på at muslimsk lov består av tre essensielle deler: Koranen, sunna og hadith.

Koranen er åpenbaringen som profeten Muhammed fikk.
Sunna er en samling ord, handlinger og observasjoner som skal ha profeten Muhammed som direkte kilde.
Hadith er en samling bestående av seks bøker hvor andre har skrevet historier om Muhammeds liv.

Memorering, tolkning og anvendelse av disse tekstene gir lærde muslimer mer enn nok å gjøre. Koranistene, som også kalles «de underordnede», er en bevegelse som hevder at Koranen er eneste kilde til religiøs lov og veiledning, og de avviser at hadith og sunna skal tillegges betydning. De anerkjenner profeten Muhammeds rolle i åpenbaringen av Koranen, men de mener at det ikke er nødvendig, og til og med feil å bruke sunna eller hadith som hjelpemiddel til å tolke den.

Koranistene er kritiske til det de mener er overdreven og upassende dyrking av Muhammed blant muslimer. De mener at vanlige muslimers beundring for Muhammed er jevngodt med avgudsdyrkelse, og de inkluderer ham ikke i sin tradisjonelle shahada (trosbekjennelse).

De fleste muslimer mener koranistene er på villspor, eller til og med vranglærere, fordi de avviser et hovedpunkt i muslimsk lære – profeten Muhammed som rollemodell og levende forbilde for muslimsk levemåte. Koranistideologi oppstod på Muhammeds tid, men fikk økt popularitet på 1900-tallet. Vi finner koranistsamfunn i de fleste regioner med mange muslimske innbyggere, hvor de tolereres i ulik grad.

INSPIRASJON TIL BØNN

Koranister leter etter sannheten i Koranen. Be om at de må få se Jesus i tekstene og søke mer kunnskap om Ham.
Be for koranistene ut i fra Ordspråkene 3,5-6.
Be Gud velsigne disse muslimene, som oppriktig søker en tydelig kilde til veiledning og åpenbaring. Må de finne Sannheten.