Dag 7 (30. april) – Tablighi Jamaat

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Med sine over 80 millioner medlemmer er Tablighi Jamaat verdens største muslimske organisasjon. Navnet kan oversettes «forkynnerfelleskap» eller «misjonsforbund». De er å finne i over 150 land, deriblant Etiopia, Sør-Afrika, USA og Nepal. Siden de har nominelle muslimer som målgruppe, er de ikke så kjent i kristne kretser. De engasjerer seg ikke politisk. De tror at samfunnet vil bli bedre når muslimer fullt ut lever etter islams anvisninger i alt de gjør, inkludert hvordan de kler seg og samhandler med andre. Deres største årlige sammenkomst, BishwaItjema i Bangladesh, tiltrekker seg omtrent fem millioner muslimer hvert år (to millioner flere enn hajj), og det er også flere andre store sammenkomster rundt om i verden.

Det europeiske hovedkvarteret for Tablighi Jamaat finner vi i Storbritannia. Der får etterfølgerne opplæring i hvordan man skal leve ifølge Tablighi Jamaats prinsipper; de blir så sendt ut på korte misjonsturer.

Anwar reiste fra Australia for å tilbringe to måneder i Delhi, India, hovedkvarteret hvor Tablighi Jamaat ble grunnlagt. Mens han var der lærte han mer om deres tro sammen med andre fra hele verden, og de reiste ut på misjonsturer til steder hvor muslimene ikke lever med den strenge sunnimuslimske livsstilen som Tablighi Jamaat forkynner. Han visste at dette ville gi ham den utrustning han trengte når han kom hjem igjen. Han satte pris på den dype forbindelsen han fikk med andre unge muslimer, men den lave livskvaliteten han møtte på misjonsturene var utfordrende.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be om at iveren blant Tablighi Jamaats medlemmer må finne en ny kilde i Livets kilde. (Salme 36,10)
  • Det årlige «itjema» i Bangladesh i januar samler en enorm folkemengde, som fører til mange logistiske utfordringer. Be for beskyttelse mot ulykke for deltakerne, arrangørene og lokalsamfunnet.
  • Be om at de som har kall til å spre evangeliet blant Tablighi Jamaats medlemmer må være effektive i sine vitnesbyrd. (Apg 1,8)

NYHET: Les BBC: Tablighi Jamaat: The group blamed for new Covid-19 outbreak in India

Dag 5 (28. april) – Wahhabisme

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Wahhabismen er en konservativ bevegelse innenfor sunniislam grunnlagt i Saudi-Arabia på 1700-tallet av teologen Muhammad ibn Abd al-Wahhab.

Denne teologien ønsker å få tilbake en «ren» eller fundamentalistisk form for islam. Det er en streng form som forbyr alkohol, musikk, tobakk og enhver form for mystikk. Wahhabismen praktiserer også for eksempel rituelle bønner og at menn og kvinner skal være atskilt i offentligheten.

Wahhabitter – som anser seg som de eneste sanne muslimer som fortjener navnet – blir ofte forvekslet med salafister, en lignende bevegelse med andre røtter. Det er vanskelig å anslå antall tilhengere. Flertallet av sunni- og sjiamuslimer verden over fordømmer wahhabismen som en ekstrem sekt, selv om den ser ut til å ha uforholdsmessig stor innflytelse.

Denne innflytelsen skyldes i stor grad at bevegelsen lenge har vært forbundet med kongefamilien i Saudi-Arabia, som brukte wahhabisme som et middel til å samle stammene som senere formet den første saudi-staten på 1700-tallet. De finansierer fortsatt generøst global bygging av moskéer, propaganda og undervisning for å utbre bevegelsen. Wahhabismen er kjent som en intolerant og aggressiv form for islam. Den har vært beskyldt for å ha tilknytning til globale terrororganisasjoner. Men noen observatører hevder at det er politisk, ikke religiøs ideologi som har skylden for voldelige handlinger.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Wahhabitter er veldig innflytelsesrike og velstående, noe som kan få deres bevegelse til å virke større enn den er. Be for muslimer som motvillig lever under wahhabismens åk.
  • Wahhabitter unngår samkvem med ikke­wahhabitter, noe som gjør det veldig vanskelig å bygge relasjoner med dem. Be om at Gud må møte dem i drømmer og visjoner og gi dem muligheter til å møte Jesus-etterfølgere.
  • Wahhabitter er inkludert i Guds løfter til Abrahams barn som Paulus skriver om i Galaterne 3. Be om at de må få ta del i deres arv som Hans barn.

Dag 3 (26. april) – Tijaniyyah-ordenen, Afrika

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Abdul skyndte seg gjennom mørket for å delta i feiringen av profeten Muhammeds bursdag, som begynte ved midnatt i hans landsby i Senegal. For en tijani, medlem av sufi­ordenen Tijaniyyah, var denne tilstelningen den viktigste samlingen i året. Abdul og de andre tijaniene skulle tilbringe natten med å resitere Koranen, fremføre dikt og dele fortellinger om Muhammeds liv.

Tijaniyyah-ordenen oppstod på 1780 tallet i det som nå er Algerie, som en reaksjon på den dominante ordenen Qadiriyyah, som var konservativ og fundamentalistisk i synet på islam. Tijaniene var mer fokusert på sosiale reformer og grasrotvekkelser innen islam, med vektlegging på utvikling av kultur og utdanning.

Sufi-ordener, eller «tariqaer» er forskjellige veier til åndelig opplysning innen den mystiske utøvelsen av islam, «sufismen». Tijaniyyah­ordenen er mest utbredt over Vest-Afrika, spesielt Senegal, Gambia, Mauretania, Mali, Guinea, Niger, Tsjad, Ghana, Nord- og Sørvest-Nigeria og deler av Sudan. Den er eksklusiv. En tijanier kan ikke tilhøre noen andre sufi-ordener. Det er en viktig praksis for dem å resitere og gjenta deler av hellige skrifter. De har formuleringer som de ramser opp daglig, både for seg selv og på faste samlinger. Disse består av Allahs navn, korte bønner, og andre fraser som har til mål å rette fokus mot Allah.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Tijaniyyah-bevegelsen er mest aktiv i en region som har tusenvis av unådde muslimske folkegrupper. Be for de voksende Jesus­bevegelsene som er i gang blant noen av disse gruppene og for kristne som arbeider blant dem.
  • I noen land har tijani­ledere stor innflytelse. Be om at de må bruke denne innflytelsen til å fremme fred og velferd for vestafrikanerne.
  • Salme 136 er et eksempel på en repeterende salme som brukes av kristne for å minnes Guds kjærlighet. La deg inspirere av denne salmen til å be for tijaniene.

Dag 1 (24. april) – En introduksjon til muslimske bevegelser

Klikk for å lese hele siden

Har du i sosiale medier noen gang lest kommentarer til innlegg om aktuelle hendelser eller kulturendringer fra ulike kristne organisasjoner eller grupperinger? Noen ganger kan en lure på om de kristne har noe som helst til felles!

Det er ikke annerledes for muslimer. En felles tro hindrer ikke uenighet om nasjonal økonomi, barneoppdragelse eller hvilke politikere man bør stemme på. For ikke å glemme endeløse diskusjoner om hvilken versjon av Den hellige skrift som er den mest korrekte, og hvilke religiøse ledere som tolker disse hellige skriftene riktigst.

I århundrenes løp har de kristne formet grupperinger som reflekterer ulike uttrykk for troen, eksempelvis om gudstjenesteordningene, beste organisasjonsform og familiepolitikk. Politiske retninger, sosiale retninger, teologiske retninger – dette er alle plattformer for samarbeid med andre som deler våre synspunkter, samt rekruttering av folk som ikke allerede deler dem.

For kristne er det viktig å huske ordene fra 1. Korinterbrev 12,12: «Slik kroppen er én selv om den har mange lemmer, og alle lemmene utgjør én kropp enda de er mange, slik er det også med Kristus.» Til tross for våre ulike syn i mange saker, er det vår felles tro på Jesus Kristus som gjør oss til én kropp.

Innen islam er det også bevegelser som står for ulike måter folk bør leve og tilbe på for å være gode muslimer. Gjennom denne bønneguiden ønsker vi å gjøre deg kjent med noen av disse retningene og prøve å finne ut hvordan vi best kan be for ulike bevegelser blant verdens muslimer.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Kristne i hundretusener rundt om i verden samles i bønn for muslimene de neste 30 dagene. Be som Jesus gjorde i Johannes 17,20-23, at Kristi kropp skal være ett, slik at verden skal få erfare Jesu kjærlighet.
  • Be om at kristne i ord og gjerning må være overbevisende vitner for muslimer om hvordan Jesus kan omskape, slik at det de først og mest legger merke til ikke er våre innbyrdes ulikheter, men vår kjærlighet, som i Johannes 13,35.
  • Alle muslimer, uansett trosretning, ser på Jesus som en viktig profet. Be om at de må få oppleve at Han åpenbarer seg for dem gjennom denne tiden med bønn og faste.

2019 – Dag 26 (31. mai) – Kraftnatten

Laylat’l-Qadr, kjent som «Kraftnatten» eller «Skjebnenatten» er den 27. natten av Ramadan. Etter månekalenderen, begynner denne spesielle dagen ved solnedgang den 26. dagen og kan feires på forskjellige tider i ulike tidssoner.

Denne natten markerer natten da de første versene av Koranen skal ha blitt åpenbart for profeten Muhammed. Hvilke av nettene i Ramadan som er den riktige natten, er et spørsmål som inngående blir diskutert blant islamske lærde. De går ut fra at den skal være en oddetallsdag en av de ti siste dagene av Ramadan. Fordi natten regnes som så spesiell at en skal helst ikke gå glipp av den, vil noen muslimer gjør i’tikaf. Det betyr at de forblir i moskeen de siste ti dagene av Ramadan for å be og resitere Koranen og gjøre andre åndelige forpliktelser, som å gi almisser.

Hvorfor er denne natten så spesiell? En tror at tilbedelseshandlinger denne natten teller mer enn tusen måneder med de samme handlinger ellers. Synder blir mer sannsynlig tilgitt denne natten, og belønningene for gode gjerninger forventes å være betydelig større.

Noen muslimer tror at Gud bestemmer de troendes skjebne på «Skjebnenatten». Alt som skjer med deg og din familie i det kommende året blir bestemt denne natten. Dette er en motivasjon til å gjøre en ekstra innsats i tilbedelse og påkallelse.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Muslimer søker Gud mer inderlig denne natten enn ellers i året. Be om at Jesus vil åpenbare seg gjennom drømmer og visjoner.
  • Hva tror du at muslimer ber Gud om på Skjebnenatten? Hva vil du bedt om? Bli inspirert av Matt 7,7-12.
  • Jesus lærte oss hvordan vi skal be i Matt 6,9-13. La oss som er med på denne bønneaksjonen rundt om i verden sammen be om at Guds rike må komme.

toppfoto: Behzad Alipour

2019 – Årets tema: Gjestfrihet

Merk: Bønneaksjonen starter 6. mai. Dette er en av flere artikler i opptrappingen.

Gjestfrihet blant verdens muslimer

Gjestfrihet er viktig, ja nesten en sentral del av islamsk kultur. Det å tilby vennlighet og generøsitet til gjester betraktes som en plikt til Gud. Derfor tenker mange muslimer at det å hedre og ønske gjester velkommen er ensbetydende med å ønske Gud velkommen.

Gjestfrihet uttrykkes på ulike måter i ulike kulturer, men over hele den muslimske verden praktiseres gjestfrihet med stor generøsitet og selvoppofrelse. Uansett hvor lite en måtte eie er det en æressak å dele med ens gjester.

Vi inviterte våre bidragsytere til å fortelle oss hva gjestfrihet innebærer i de muslimske folkegruppene de lever blant. Mat spiller naturligvis en avgjørende rolle, og vi advarer allerede deg som leser om at noen av disse historiene kan komme til å gjøre deg sulten! Selv i løpet av fastemåneden Ramadan, når fasting er i fokus, er de festmåltidene som finner sted etter solnedgang hver dag overdådige og delt med mange.

Gjestfrihet bringer folk sammen. Den inviterer oss til å samtale med hverandre og vokse i åndelig forståelse både som enkeltmennesker og i fellesskap med hverandre. Vi håper du vil nyte disse beskrivelsene av gjestfrihet i ulike muslimske kulturer og bli inspirert til å be på en måte som gjenspeiler deres generøse gjestfrihet.

«Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse.»
– 2 Korinterbrev 9,6

2018 – Dag 30 (13. juni) – Kraften i symboler

Som nevnt i starten av denne bønneguiden har symboler ofte en dypere verdi og betydning, gjerne med utgangspunkt i menneskenes lengsler. Disse lengslene kommer til uttrykk hos ethvert menneske, skapt i Guds bilde, men merket av synden.  Både kristne og muslimer, såvel som andre troende og ikke troende, deler evnen til å reflektere omkring de samme lengslene.
symbolsReligiøse, eller kulturelle symboler er som dører til dypere verdier og meningsinnhold. Dersom vi forstår kraften i bruken av symbolene kan det hjelpe oss å finne den rette nøkkelen til en låst dør. Idet dører åpnes, kan gamle symboler brukes til å uttrykke nye sannheter, eller nye symboler opprettes for å uttrykke dypere mening og verdier.
Når vi oppdager våre felles lengsler, er vi mer villige til å engasjere oss med noen fra en annen tro. Hva er det vi lengter etter sammen?

  1. Trygghet og fred. Er det noen mennesker, kristne eller muslimer, som ikke lengter etter fred og trygghet for seg selv og dem de elsker? Det er en grunnleggende del av å være menneske, men ironisk nok kan kampen for fred føre til krig.
  2. Håp for fremtiden. Hver kultur eller tro har symboler for håp, enten det er monumenter eller skyskrapere, moskeer eller kirker. Når en kultur eller tro ødelegger symbolene for håp, kan dypere betydninger og verdier også gå tapt. En håpløs fremtid krever at vi gjenoppdager eller skaper nye symboler for håp.
  1. Et rett forhold til Gud. Viktigheten av bønn er en sterk verdi i begge trosretninger. Det representeres i et mangfold av symboler. Hvordan kommuniserer kristne respekt for de lengsler som muslimer har ovenfor Gud? Bygger vår bønn og bruk av symboler broer i stedet for avstand?

Be for dem

  • Be om at de felles lengslene som kristne og muslimer har, kan være en døråpner for evangeliet.
  • Be om kreativ åpenbaring av hvordan symboler kan være døråpnere for Jesu kjærlighet.
  • Be om at vårt forhold til muslimer skal preges av Kristi kjærlighet, både i hjertet og handling.

2018 – Dag 29 (12. juni) – Hellig brød

Jeg blir aldri helt mett, dersom jeg ikke har spist brød,» fortalte en muslim til Jessica, som jobber for Frontiers.
aish-e1527501786247.jpgBrød er en viktig del av livet i det muslimske samfunnet hvor Jessica bor.Naboene hennes henger poser med gammelt brød forsiktig på søppeldunkene. De kaster aldri brød. Selv tørt eller mugget brød er det en synd å kaste.
«Brød fyller ikke bare, men har også en aura av hellighet, som antas å være essensen av livet. Det arabiske ordet for brød er aish som bokstavelig talt betyr livet. Det er helt respektløst å legge brød på bakken. Til og med smuler som faller ned må plukkes opp av frykt for at det blir tråkket på.
Barn skal også kysse brød hvis det faller fra hendene på bakken, og hvis de finner det liggende i gata må de legge det i en sprekk i veggen. De blir straffet hvis de kaster brød fra sine hender når de er sint eller irritert, da dette kan få baraka [velsignelse] å dra fra huset.» (Forfatter Hamed Ammar i boka Growing Up in an Egyptian Village)
Jessica har sett hvordan de små posene med gammelt brød blir stadig hentet av fattige sultne mennesker.
Men muslimer trenger mer enn bare fysisk «aish». Nylig ba en av Jessicas muslimske venner om hjelp for å lære mer om Jesus. Hun er sulten på brødet som gir evig liv.
«Å forstå deres hellige syn på brød gjør meg enda mer begeistret for å fortelle vennene mine om Kristus, det sanne Livets brød» (Joh 6,48-51) sier Jessica. «Måtte deres sult bli stillet av det levende brød som kommer ned fra himmelen!»

Be for dem

  • Takk Gud for muslimer som oppdager Jesus Kristus, Livets Brød.
  • Be om at flere muslimer ville hungre for den eneste som gir evig liv.
  • Be Herren om å gi visdom og innsikt til feltarbeidere når de deler hvordan Jesus alene virkelig tilfredsstiller.

(Tilpasset fra en artikkel som opprinnelig ble publisert av Frontiers USA.)

2018 – Dag 27 (10. juni) – Kraftnatten

På «Laylat al Qadr» eller Kraftnatten feires åpenbaringen av Koranens første vers til den islamske profeten Muhammed. Det anses som en en helt spesiell hendelse. Bønner som bes og gode gjerninger som gjøres denne natten tillegges større verdi enn alle bønner og gode gjerninger gjennom tusen måneder ellers.
Denne natten er også kjent som «Skjebnenatten», en natt hvor mange tror at deres skjebne for de neste årene avgjøres. Derfor er det spesielt viktig for muslimer å be om tilgivelse og velsignelse denne natten. Mange ber gjennom hele natten. Noen blir til og med i moskeen de siste ti dagene av Ramadan for ikke å gå glipp av denne tiden.

En av mange "hadith" om Ramadan som tilskrives Muhammad
En av mange «hadith» (ord) om Laylat al-Qadr som tilskrives Muhammad

Det er ulike oppfatninger om hvilken dato Laylat al-Qadr faller på, men generelt er det vanlig å tro at den er i løpet av de ti siste nettene i Ramadan, og at oddetallsnetter er mest sannsynlig. I følge mange lærde muslimer er natten før den 27. dagen i Ramadan den mest sannsynlige.
Mange tror også at englene er i aksjon hele denne natten, frem og tilbake mellom himmel og jord, der de bringer fred og velsignelse til alle troende som er i bønn.

Be for dem

  • I løpet av Laylat al Qadr er muslimene fokuserte på å søke Gud. Be om at Gud på mirakuløst vis vil åpenbare seg selv for dem i drømmer og syner.
  • Mange muslimer ber om tilgiveles for sine synder denne natten. Be om at de får en åpenbaring av Jesus, Guds lam som bærer verdens synder (Joh 1,29).
  • Be om at denne Skjebne­natten må gi muligheter for kristne arbeidere i den muslimske verden til å dele evangeliet.

2018 – Dag 1 (15. mai) – Trossymboler

Hvis vi ønsker å kommunisere og bygge broer til mennesker med en annen tro enn oss selv,  er det viktig å kjenne til symbolene i deres religion og kultur og forstå meningen de legger i dem. Om en ser et symbol uten å forstå meningen det representerer, blir det som å høre et fremmed språk og så forvente å kunne gi en meningsfull respons.
symbolBåde religion og kultur, som er vevd tett sammen, bygger på mange ulike symboler. Clifford Geertz definerer kultur som «et historisk overført mønster av mening, uttrykt med symboler». Et system av  «nedarvede begreper uttrykt i symbolsk form, som mennesker kommuniserer, viderefører og utvikler sin kunnskap gjennom» (Geertz, Interpretation of Cultures, 1973, s. 89). På nivået under symbolene finner man betydning. Under betydning finner man verdier. Dette er «verdier som et samfunn forstår seg selv på og definerer sine mål gjennom» (Edward Farley, Deep Symbols, 1996, s. 3).
communicationDette kan høres komplisert ut, men vi kan ikke ha en grunn forståelse av religiøs tro eller menneskene som følger den. Det handler heller ikke om at vi må forstå til fulle de ulike nivåene av symboler, betydninger og verdier før vi kan kommunisere i kjærlighet, eller be for våre muslimske venner og naboer. Kjærlighet handler om viljen til å stille spørsmål, et ønske om å forstå både det andre tror på (læresetninger) og deres indre overbevisninger.
Dette kjærlige engasjementet oppstår der vi ser etter et dypere fundament for våre felles lengsler.
30dagers_Page_07_Image_0001Disse felles lengslene hjelper oss å forstå hvordan det å vaske seg før bønn er noe mer enn et overfladisk symbol for en muslim. Det dreier seg om en dypere forståelse av renselse og verdien av å framstå som rettferdig overfor Gud. Hvordan kan Jesu etterfølgere løfte fram Hans rensende blod som en bro til forståelse og åpenbaring?

Be for dem

  • Be om at kristne får åpenbart for seg nøkkelsymboler, betydninger og verdier som de kan bruke når de formidler evangeliet.
  • Be om anger og oppgjør i tilfeller hvor kristne har vært for raske til å dømme muslimske venners praksis, og ikke har klart å se muligheten til å dele den forløsende nåden.
  • Be om mer innsikt i løpet av de neste 30 dagene i bønn.