Laylat al-Qadr er natten når muslimer tror at det første verset i Koranen ble åpenbart for profeten Muhammed. Det skjer på en av oddetalsnettene i løpet de siste ti dagene av Ramadan, mest vanlig den 27. natten. (Denne guiden begynner på første fastedag, så det er den 26. dagen, men den 27. natten i Ramadan) Det er sagt at Gud ikke åpenbarte nøyaktig dato, slik at hans tjenere skulle gjøre ekstra tilbedelseshandlinger gjennom alle disse ti dagene, og slik få belønning for dem.
Laylat al-Qadr
Laylat al-Qadr blir oversatt på ulike måter: Paktens natt, Kraftnatten, Den verdifulle natten, Skjebnenatten, Den tilmålte natten
Der er ulike tro og tradisjoner som omgir Laylat al-Qadr. Noen muslimer tror at på denne natten blir skapelsens skjebne for det kommende året forutbestemt, bønnene har mer makt, synder blir tilgitt og Guds velsignelse og nåden er rikeligere.
Det er en natt når en kan vente å komme særlig nær Gud, og det er mange rapporter om at muslimer får drømmer og visjoner om Jesus denne natten.
Muslimer som feirer Ramadan vil øke sine bønner og sin lesing i Koranen de siste ti dagene. De som kan, flytter gjerne inn i moskeen for å få tid til å tilbe, be og lese Koranen i denne tiden. På den måten håper de å oppnå ekstra guddommelig favør.

- Be om at muslimske familier i hele verden må få en spesiell bevissthet om Guds nærvær når de ber på Laylat al-Qadr.
- Be for de ulike behovene til muslimer, særlig i områder i verden hvor det er konflikter eller store behov.
- Be om at Den hellige ånd må gi drømmer og visjoner til dem som søker åpenbaring denne natten.

Som mange nye troende med muslimsk bakgrunn, er Soraya ivrig etter å bli fullt engasjert i sin nye trosfellesskap, og hun lurer på om hun trenger å bli døpt. Vi snakker og ber med henne om dåpen, og det rette tidspunktet for å bli døpt. Vi ber om visdom og ledelse om når og hvilke ord hun skal bruke når hun forteller familien om trosforandringen. Hun trenger støtte fra sine brødre og søstre i Kristus. Vi er med for å tenke gjennom de beslutningene hun må ta.
Når vi ser terroristangrep på nyhetene, er det den ondes handlinger vi ser. Terrorisme, mord og urettferdighet vekker et sinne i oss over de uskyldige som mister livet. Paulus sier at vi i vårt sinne ikke må synde. Leder mitt sinne til handling? Er jeg villig til å dele evangeliet om Kristus, som forandrer liv?
Men det finnes noen reelle forskjeller også. En av bekymringene for mange muslimske familier, særlig i land der majoriteten ikke er muslimer, er hvordan de kan gi barna sine et positivt syn på islam når terroristers handlinger skaper stereotypier som forbinder vold med alle muslimer. Mer enn 3000 av femmedkrigerne som har reist for å kjempe for ulike radikale islamistiske grupper siden den syriske borgerkrigen begynte, har vært fra land i Vesten. De fleste av dem dro i hemmelighet, og foreldrene må dermed håndtere både sorgen over å ha mistet et barn og skyldfølelse over hva barna kan ha gjort. De føler skam når de møter motstand og fiendtlighet fra venner og naboer, og de blir sittende med tvil om alt de ikke visste om den personen de satte til verden. Det de mest av alt vil er å forstå hva som har skjedd med barna deres og hva de har gjort.
Mange steder i den muslimske verden er det gjennom skam og ære at samfunnet kontrollerer barn og voksnes oppførsel. Lederne i en stamme eller religiøs gruppe bestemmer hvordan skam og ære skal defineres, og slik presser de folk til å føye seg etter det som regnes som akseptert oppførsel.






Muslimer vitner ofte om rollen drømmer spiller i deres liv. Keith har arbeidet blant muslimer lenge nok til å ha hørt muslimer fortelle om «et lysets vesen» som hjemsøker dem mens de sover og som får dem til å søke en høyere sannhet. En av disse var Ahmed, en pakistansk drosjesjåfør.
Mange muslimer tar nå villig imot invitasjoner fra menighetene som viser dem omsorg ved å dele ut mat, tepper, brensel og ved å gi veiledning og sjelesorg. Gud er virksom i og gjennom disse omstendigheter. Noen steder er kirkene fullpakket med de som nylig har kommet til tro på Jesus, andre steder finnes åpenhet og mange anledninger til å snakke om tro.