2017 – Dag 1 (27. mai) – En familie som faster

Jeg husker fortsatt den første dagen jeg startet fastingen. Jeg var bare 7 år gammel, men veldig klar for å endelig bli behandlet som en voksen. Det året var Ramadan på samme tid som skoleferien, så det betydde at jeg kunne sove i løpet av dagen om det var behov for det. Mamma vekket meg klokken 3 på natten for å spise frokost før soloppgang. Vi spiste yoghurt, brød og krydret omelett samt at vi drakk mye chai-te.

På en måte følte jeg meg mer knyttet til henne på den dagen enn jeg hadde følt noen gang både før og siden.

Idet solen sto opp, ba vi dagens første bønn sammen, side om side, min mor og jeg. På en måte følte jeg meg mer knyttet til henne på den dagen enn jeg hadde følt noen gang både før og siden.
Så fant vi sengene våre igjen og fastetiden startet. Resten av dagen spilte vi spill og hjalp mamma med å gjøre aftensmåltidet klart til solnedgang.
30dagersbonn2017_Page_08_Image_0001
Jeg hadde sett frem til disse dagene hvor vi skulle sitte samlet rundt teppet på gulvet der alle mine favorittretter lå. Noen av dem ble faktisk bare tilberedt under Ramadan. Dette var de eneste anledningene der alle ti av oss spiste sammen. Det føltes som en fest som knyttet oss sammen og det føltes ut for meg som vi var en ekte familie. På en fredag, ville min far gjerne invitere noen av hans venner over til aftensmåltidet vårt. Da satt mennene å spiste på det ene rommet, mens kvinnene måtte sitte og vente på at de skulle bli ferdig før de endelig kunne få lov til å spise etter en lang dag med fasting.
I løpet av denne måneden var huset langt stillere enn vanlig. Vi var ofte for trøtte og sultne til å snakke med hverandre. Ofte ba vi, leste koranen, så på tv eller sov. Det var også mer anspenthet i løpet av dagen, spesielt etterhvert som ukene gikk og vi bare ble enda mer slitne. Men på våre egne stillferdige måter, søkte vi alle å gjøre det som var rett i forhold til Gud, gjøre våre plikter og søke hans velsignelse mer gjennom denne måneden enn noen annen gang i løpet av året.
hvordan

  • For de som tilbereder store mengder mat, selv om de faster. At de mens de forbereder maten, må få et syne av Jesus som Livets Brød.
  • Be om at familier skal få møte Jesus denne måneden mens de spiser og ber sammen – at de vil lære å kjenne han som kan gi levende vann slik de aldri mer trenger å tørste.
  • For fred i familiene og mellom familiemedlemmer når de søker velsignelser fra Gud.

 

2016 – Dag 30 (5. juli) – Bevegelser

Broer for Gud: Institusjon eller virus?

800px-St_Louis_Cathedral_-_Carthage_-_Tunisia_-_1899
Den imponerende St Louis-katedralen ble bygd i 1884 i Karthago, Tunisia. Fyrsten av Tunis ga tomta til Frankrike og katedralen skulle deretter være kirkens hovedsete for hele Afrika. Alle forventet at denne bysantinsk-mauriske bygningen med svevende kupler, glassmalerier og en klokke på 6 tonn skulle forankre kristendom i Nord-Afrika i tusen år. Men bare 100 år senere var det slutt på gudstjenester i katedralen og bygningen ble i stedet brukt som konsertsal og samfunnshus under sitt nye navn «Akropolium».
Bygninger fører ikke til en Jesus-vekkelse. Sett fra verdens synspunkt er «kristne» bygninger og institusjoner bevis på framgang og seier mens deres fravær beviser fravær av åndelig liv. Men dette er ikke tilfellet.
I et naboland i Nord-Afrika intervjuet jeg over to dusin menighetseldste i et helt alminnelig kirkebygg. Alle hadde muslimsk bakgrunn og ville fortelle sine historier om nytt liv i Kristus og hvordan evangeliet spres i hele dette landet i Nord-Afrika. Katedralens tap har ikke forhindret Jesus-vekkelse i denne regionen.
Kristen misjonsvirksomhet har lenge gitt etter for fristelsen til å etablere kirkebygg, sykehus og skoler i håpet om at disse kommer til å være «utposter» i Guds rike. Men sannheten er at Guds rike kommer når menn og kvinner blir født på nytt og blir etterfølgere av Herren Jesus i lydighet. Jesus-vekkelser finner sted når menn og kvinner hører og lever etter evangeliets budskap. Bevis for Guds rikes framgang finnes ikke i bygninger eller institusjoner men i evangeliets spredning som ild i tørt gress som fører til forvandlet liv, formidling av budskapet til andre og forsamlinger hvor Guds ord studeres i felleskap. Bygninger kommer etterpå.
ST02-014a
Evangeliet spres nå som et virus i Nord-Afrika på samme måte som det i gamle tider gjennomsyret Romerriket. Det er på denne måten at budskapet spres i muslimverden i dag. Bygninger, katedraler, sykehus og universiteter følger, men går aldri forut for en virus-lignende Jesus-vekkelse.

La oss be:

  • Om at kristne forstår Guds rike som samfunn av gjenfødte Jesusdisipler, ikke som bygninger eller institusjoner.
  • Om at ressurser investeres i forkynnelsen av evangeliet i ord, gjerning og disippelopplæring heller enn i bygninger og institusjoner.
  • For Jesus-vekkelsen som er i gang både i Nord-Afrika og andre plasser i den muslimske verden hvor evangeliet spres fra munn til munn på en måte som forvandler tusener.

2016 – Dag 29 (4. juli) – Oversettelse

Broer for Gud: God bibeloversettelse

I likhet med kristendom er islam en global religion med en visjon om å nå hele verden. Men islams forankring i arabisk språk og kultur fra 600-tallet er problematisk. Mange muslimer forstår ikke arabisk og sliter med å lære arabiske bønner og vers fra Koranen. Det å kunne sitere Koranen på arabisk er viktig, siden oversettelser regnes som fortolkninger og ikke selve Koranen.

15 BIBLE IN ARABIC PSALMS
Arabisk oversettelse av Salmenes bok fra Egypt, 13-14. århundre

Kristentroen derimot kan overføres til enhver kultur, og Bibelen kan tolkes til det lokale språket. Vi forkynner en Skapergud som kom ned fra det himmelske og inkarnerte seg selv på det lokale planet blant mennesker. I menneskelig skikkelse var Gud den allmektige «tolket» inn i jødenes språk- og kulturdrakt, og han møtte folk fra andre kulturer på deres premisser. Kristentroen blir likedan «inkarnert» når det evige evangeliet tar på seg en ny språkdrakt i en god oversettelse av Bibelen.
Kristne over hele kloden kan tilbe Gud på sitt eget språk, mens muslimer er bundet til grunntekstens språk. Blant kristne finnes det tusener av ord for «Gud» og utallige navn og måter å omtale ham på. Hvert navn er gjennomsyret med mening hentet fra forskjellige oversettelser av Bibelen som alle forkynner «én Herre, én tro, én dåp» (Ef. 4,5). Evangeliets budskap oversettes til stadig flere språk, men troen forblir den samme – «den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert» (Jud. 3).
Bibelen er tydelig på at alle mennesker i alle kulturer har en grunnleggende forståelse av Gud og hans «usynlige vesen» og «evige kraft» (Rom. 1,19–20). Dette gjelder også muslimske folkegrupper. Deres oppfatninger kan være mangelfulle eller feilaktige, men de har noe å bygge på.
Misjonshistorie har vist gang på gang at når bibeloversettelse bygger på kjente begrep og fyller disse begrepene med ny mening og innhold, har evangeliet hatt god framgang. Der misjonærer derimot ikke har vært villige til å bygge på folkets begrensede oppfatninger om Gud og bruke deres lokale begreper, har kristentroen blitt oppfattet som en fremmed religion og veksten begrenset.
p39quote
Alle store «Jesus-bevegelser» som er i gang i muslimske folkegrupper i dag har kommet der det har vært en god oversettelse av Bibelen til lokalspråket. Slike gode oversettelser er en nøkkel for evangeliets framgang blant muslimer.
Det fine med kristentroen er evnen til å bli «tolket» til folks hjertespråk. La oss fryde oss over hvordan Gud åpenbarer seg selv innenfor hvert menneskes egen kultur. Og la oss støtte de som arbeider for gode bibeloversettelser for stadig flere muslimske folkeslag.

La oss be:

  • Om at Bibelen blir oversatt til stadig flere lokale språk og dialekter slik at alle muslimer kan forstå evangeliets budskap.
  • Be om enhet blant kristne som prøver å formidle evangeliets sannhet til muslimer. Be om at de kan finne gode måter å unngå begrepsforvirring på.
  • Be om at alle muslimske folkegrupper forstår at de ikke er nødt til å forkaste sitt språk og sin kultur for å kunne tilnærme seg og tilbe Bibelens Gud – han som er Gud over alle folkeslag.

Les mer:

2016 – Dag 28 (3. juli) – Kraftnatten

Kraftnatten: Drømmefangere

Ramadans tjuesjuende natt kalles «Laylat al-Qadr» som kan betyr «Kraftnatten», «Verdifull natt» og «Skjebnenatten».
Mohammed_receiving_revelation_from_the_angel_Gabriel
Laylat al-Qadr var, i følge tradisjon, den første natten erkeengelen Jibrail (Gabriel) begynte å åpenbare Koranen til profeten Muhammad. Muslimer ser på dette som historiens viktigste hendelse. Muslimer tilbringer ofte mye av natten i bønn og tilbedelse fordi de tror at det de ber denne natten har samme verdi som tusen måneders bønn. Mange muslimer forventer at de skal høre fra Gud gjennom drømmer denne natten.
p38quoteMuslimer vitner ofte om rollen drømmer spiller i deres liv. Keith har arbeidet blant muslimer lenge nok til å ha hørt muslimer fortelle om «et lysets vesen» som hjemsøker dem mens de sover og som får dem til å søke en høyere sannhet. En av disse var Ahmed, en pakistansk drosjesjåfør.
«Hva har du drømt?» spurte Keith Ahmed. Ahmeds ansikt lyste opp da han hørte spørsmålet. «Jeg har drømt mange ganger om en mann som strålte som sola. Jeg kunne ikke se ansiktet hans, men han strakte hendene mot meg i kjærlighet.»
Keith tok et nytestamente fra veska si og slo opp Matteus 17. «Kan du lese de to første versene?» spurte han Ahmed. «Jeg tror de kan være interessante for deg.»
Ahmed tok boken og leste disse versene på urdu:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.

Matt 17,1–2

Ahmed så opp på Keith med store øyne full av undring og sa: «Det er ham, fyren i drømmene mine. Hvem er han?»
Keith har lært å være en som fanger opp drømmer for Jesus. Han erkjenner at Den hellige ånd kan bruke ekstraordinære metoder for å nå ut til muslimer.
«Jesus lovet: ‘Og når Den hellige ånd kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er.’» sier Keith. «Muslimer er en del av denne verden og drømmer kan være måten Gud bruker for å ‘gå i rette’ med dem og overbevise om deres behov for Jesus.»

La oss be:

  • Be for muslimer denne Kraftnatten, om at Gud åpenbarer seg for dem på mange måter.
  • Om at muslimer over hele verden drømmer om Jesus slik at de får lyst til å finne ut mer om Ham.
  • Be om drømmefangere – disipler av Jesus som kan hjelpe muslimer til å forstå hvem dette «lysets vesen» som de drømmer om er, og hvordan han vil at de skal følge Ham.

2016 – Dag 26 (1. juli) – Flyktninger

Syrere på reise mot uvisshet

Inntil nylig var Syria et stabilt land. Jordbruk og oljeindustrien sørget for tilstrekkelig inntekter for de fleste, og barn og ungdom fikk skolegang. Under Assads autoritære styre ble politisk motstand brutalt slått tilbake, men religiøse og etniske minoriteter kunne nyte fredelig sameksistens med det sunnimuslimske flertallet.
Den arabiske våren forandret situasjonen drastisk. Borgerkrig brøt ut i 2011 og ble trappet opp fra år til år. Over 50 % av befolkningen har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine og har lagt ut på en reise med ukjent mål. Mange ble interne flyktninger og dro til slektninger og venner. Over 4 millioner befinner seg i nabolandene hvor de i økende grad betraktes som en tung byrde. Mange av dem overlever på humanitær bistand og barna deres får ofte ikke skolegang. Ingen vet hvordan fremtiden kommer til å se ut.
På den andre siden har denne reisen inn i uvissheten gitt mange muslimer anledning til å komme seg vekk fra et veldig kontrollert sosialt miljø. Dermed har de fått større frihet til å vise interesse for kristen tro. I tillegg har grusomhetene utført av ekstremister som tilhører den såkalte Islamske staten fått dem til å stille spørsmål angående verdiene i deres egen religion.
p36quoteMange muslimer tar nå villig imot invitasjoner fra menighetene som viser dem omsorg ved å dele ut mat, tepper, brensel og ved å gi veiledning og sjelesorg. Gud er virksom i og gjennom disse omstendigheter. Noen steder er kirkene fullpakket med de som nylig har kommet til tro på Jesus, andre steder finnes åpenhet og mange anledninger til å snakke om tro.
En familie i Beirut forteller hvordan de måtte forlate alt og flykte fra Syria og inn i Libanon. De bor i en liten leilighet. Det er vanskelig å mette hele familien og ungene deres får ikke gå på skole hver dag. Men midt i disse omstendighetene sier de: «Vi har mistet vårt hjem, men i Jesus har vi funnet noe som er uendelig mer verdifullt.»

La oss be:

  • Om at konflikten i Syria tar slutt. Menneskelig sett er dette umulig, men alt er mulig for Gud.
  • For millioner av flyktninger med store fysiske og psykologiske behov.
  • Be for de kristne i landene flyktningene kommer til. Må de evne å helhjertet gi hjelp og støtte med både kortsiktige og langsiktige behov under integreringsprosessen.

2016 – Dag 22 (27. juni) – Vitnesbyrd

Min Reise: Søken etter kontakt med Gud

Et vitnesbyrd fra en Jesus-troende med muslimsk bakgrunn:

Jeg ble født inn i en muslimsk familie. Noen av familiemedlemmene var sekulære og verdslige, noen religiøse. Min far var sufi og veldig religiøs, og han hadde en sterk innflytelse over mitt liv. Da jeg fylte 10 år begynte jeg å lete etter Gud. Jeg var ivrig etter å komme inn i hans nærvær og gjorde alt jeg kunne for å komme nærmere ham.
Som ungdom ble jeg enda mer ivrig etter å søke Gud ved å be, faste og besøke moskéene. Men jeg nøyde meg ikke med bare de fastsatte bønnene, jeg ropte til Gud fra dypet av mitt hjerte. Disse årene jeg lette etter Gud i islam, fikk jeg bare en sterkere følelse av at Gud var langt unna. I det jeg ble student hadde jeg allerede gitt opp å lete etter Gud.
page32quoteFørste gang jeg fikk høre evangeliet, var en kveld jeg gikk tur med venner. En felles venn introduserte meg til en gjenfødt kristen som vitnet åpent for meg i Kairos gater. En uke senere gikk jeg sammen med ham til menigheten hans, og etter bare 4 uker tok jeg imot Jesus som min Frelser! Denne unge Jesus-troende hadde sagt til meg: «Kom å se selv. Jesus lever, han helbreder og han frigjør mennesker.»
Den samme kvelden ba jeg til Jesus for første gang. Jeg spurte Ham: «Hva er veien? Er Kristus veien til Gud?» Svaret var «Ja». I hjertet mitt sa jeg, «OK» og kjente umiddelbart Guds nærvær, himmelsk glede og fred. Jeg ble en kristen da jeg sa «OK» til Jesus!
Ei stund senere opplevde jeg sterk forfølgelse fra min familie og lokalsamfunnet, men Herrens nærvær var så sterkt at jeg ikke brydde meg om tapet og risikoen ved å bli en Jesusdisippel.

La oss be:

  • Be for muslimer, at de må søke relasjon med Gud og ikke religion.
  • Be for etterfølgere av Jesus i muslimske samfunn der det ikke finnes trosfrihet. Be om at de kan være et tydelig vitnesbyrd for slektninger og venner.
  • Be for muslimer som bærer på en lengsel etter Guds nærvær og en bedre forståelse av ham. Måtte de finne ham på en eller annen måte.

2016 – Dag 21 (26. juni) – Veivisere

Trosreisen

En muslims vei til tro og etterfølgelse av Jesus er verken strak eller lett. Til gjengjeld finnes det veivisere som gir retning til disse muslimske søkerne. Dette bekreftes av en forsker som har intervjuet over 1000 Jesusdisipler fra muslimsk bakgrunn.
En av veiviserne er Koranen. Muslimer holder fast til Koranen som kjernen i sin tro. De lærer den utenat og verdsetter den selv om de ofte ikke forstår den. Dette er nå i ferd med å forandres. Før han døde i 2005, sponset Kong Fahd av Saudi Arabia oversettelse av Koranen til språk fra hele verden. Hans tanke var at dette ville føre til fremgang for islam, men han skulle bare ha visst; det har hatt motsatt virkning!
Abdul, som leder en Jesus-bevegelse i Sør-Asia ble spurt hvordan han kom til tro på Jesus. Han svarte, «Det begynte da jeg leste Koranen på mitt eget språk. Før det hadde jeg lært det meste utenat på arabisk selv om jeg ikke forstod arabisk. Da jeg leste den på mitt eget språk forstod jeg for første gang: det fantes ikke noe frelsesplan, og ingen forsikring om at jeg var en god muslim og var sikret en plass i himmelen.» Det ble begynnelsen på en søken etter frelse for Abdul. Det endte med at han leste Det nye testamentet, og kom til tro og overga sitt liv til Jesus.
Middle East Atlas pageEnda en veiviser dukker opp i historiene som fortelles om Muhammad. Muslimer har ærefrykt for Muhammed, men de som flittig studerer Koranen og Hadith (historier om Muhammeds liv) forteller at disse motsier den rådende oppfatningen av Muhammad som en nådefull og sjenerøs leder. De blir urolige med tanken på en Guds profet som forandrer gudgitt åpenbaring når det passer han, samler rikdom på bekostning av beseirede fiender og bruker sverdet til å spre sin religion. Denne uroen kan være det første skrittet mot en annen tro.
En siste veiviser på muslimers trosreise er den endeløse volden som har vært som en skygge over islam i 14 århundrer. Dette dukker stadig opp i vitnesbyrdene til dem som har kommet til tro på Jesus. Idealet om islam som en fredsreligion blir knust for muslimer som lever med krig og vold hver dag. Når det rapporteres om islamsk vold må vi huske at ofrene stort sett er muslimer. Mange muslimer avviser i dag volden for å følge Fredsfyrsten.

La oss be:

  • Be for muslimer som stiller spørsmål til sin egen tro., måtte de treffe andre som har gått den samme veien og funnet Jesus.
  • Be for både studenter og lærere, at de studerer islam med oppriktige og søkende hjerter. Å stille spørsmål angående sin tro krever mot.
  • Be for muslimer som bestemmer seg for å følge Jesus om at de finner felleskap og fred i den nye troen.

2016 – Dag 1 (6. juni) – Islams hus

Nye veier for nye bevegelser

I løpet av de syv første århundrene kristne og muslimer var i kontakt, finner vi spor av kun tre bevegelser av muslimer som ble kristne. Så fulgte fem århundrer uten tegn til en ny bevegelse. Men, i løpet av de siste 150 årene har vi sett 82 Jesus-bevegelser. I noen tilfeller var det hundretusener av omvendelser. Hvorfor nå? Gjør vi noe nytt i dag som bidrar til at så mange muslimer vender seg til Kristus?
Noen ganger er ikke spørsmålet «Hva gjør vi?», men heller «Hva har vi sluttet å gjøre?» I århundrer har kristnes tilnærming til islam vært uforandret. Vi har ofte kommet med en «vår religion versus deres religion» tilnærming. Problemet er bare at muslimer er ganske gode på religion. Muslimer som vurderer å forlate islam er sjelden på jakt etter en bedre religion. De vet at religion ikke kan frelse. Hvis ikke hadde de ganske enkelt holdt fast på den de hadde.
Kristne har også prøvd «vårt militære mot deres militære». Selv om «kristne» hærer ved islams begynnelse var overlegne de rufsete gruppene av jihadkrigere som kom fra den arabiske ørkenen, måtte de kristne se seg slått, igjen og igjen. Faktisk gjør islam det veldig bra som en minoritet i fiendtlige omgivelser. Det er en religion med evne til å protestere mot reell eller opplevd urettferdighet, og den har ingen problemer med å rekruttere sine tilhengere til hellig krig, eller jihad.
Kristne, på den andre siden, har vanskeligheter med å rettferdiggjøre invasjoner, imperier eller kamper om kolonier. Slike handlinger er i strid med vår tros opphavsmann, som sa «Elsk deres fiender… så dere kan være barn av deres Far i himmelen» (Mat 5.44-45). Etter mislykkede korstog i middelalderen, og flyktige seire under kolonitiden på 1900-tallet, er det ikke lenger så lett for kristne å se erobring som en bærekraftig strategi.
page9quoteI dag forholder kristne seg til muslimske menn og kvinner som individer. I likhet med oss er de fortapt uten en frelser. Heller enn å fortsette historien med korstog, kolonier og erobringer – strategier som har mer til felles med islams jihad enn den veien Kristus viser oss – er vi opptatt av å vinne hjerter og sjeler for en frelser som tilbyr et åndelig rike, Guds rike.
På samme måte skjønner gode misjonerer at det ikke er frelse for muslimer i vår «religion», men i vår herre! Vitnesbyrdene fra troende med muslimsk bakgrunn, fra det vestlige Afrika til Indonesias tallrike øyer, forteller det samme. Det er ikke vår religion, vår politikk, vår økonomi, eller våre velutviklede samfunn som får dem til å gi sine liv til en ny tro: det er Herren Jesus Kristus.

La oss be:

  • Når kristne lar seg skremme av å se islam gå fram gjennom militær erobring og konvertering, kan det være lett å ville svare med samme mynt. Be om styrke til å motstå denne fristelsen. (Sakarja 4:6)
  • Be om at kristne i dag vil følge det aller beste eksempelet vi har, Jesus, som «selv om han var i Guds skikkelse… ga avkall på sitt eget og tok på seg en tjeners skikkelse». (Fil. 2:6-7).
  • Be om at vi må forkaste gamle strategier som har vist seg nytteløse, og heller løfte opp personen Jesus Kristus, som er mektig til å dra alle mennesker, inkludert muslimer, til seg selv (Joh.12,32).