2016 – Dag 26 (1. juli) – Flyktninger

Syrere på reise mot uvisshet

Inntil nylig var Syria et stabilt land. Jordbruk og oljeindustrien sørget for tilstrekkelig inntekter for de fleste, og barn og ungdom fikk skolegang. Under Assads autoritære styre ble politisk motstand brutalt slått tilbake, men religiøse og etniske minoriteter kunne nyte fredelig sameksistens med det sunnimuslimske flertallet.
Den arabiske våren forandret situasjonen drastisk. Borgerkrig brøt ut i 2011 og ble trappet opp fra år til år. Over 50 % av befolkningen har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine og har lagt ut på en reise med ukjent mål. Mange ble interne flyktninger og dro til slektninger og venner. Over 4 millioner befinner seg i nabolandene hvor de i økende grad betraktes som en tung byrde. Mange av dem overlever på humanitær bistand og barna deres får ofte ikke skolegang. Ingen vet hvordan fremtiden kommer til å se ut.
DIS - children.JPG
På den andre siden har denne reisen inn i uvissheten gitt mange muslimer anledning til å komme seg vekk fra et veldig kontrollert sosialt miljø. Dermed har de fått større frihet til å vise interesse for kristen tro. I tillegg har grusomhetene utført av ekstremister som tilhører den såkalte Islamske staten fått dem til å stille spørsmål angående verdiene i deres egen religion.
p36quoteMange muslimer tar nå villig imot invitasjoner fra menighetene som viser dem omsorg ved å dele ut mat, tepper, brensel og ved å gi veiledning og sjelesorg. Gud er virksom i og gjennom disse omstendigheter. Noen steder er kirkene fullpakket med de som nylig har kommet til tro på Jesus, andre steder finnes åpenhet og mange anledninger til å snakke om tro.
En familie i Beirut forteller hvordan de måtte forlate alt og flykte fra Syria og inn i Libanon. De bor i en liten leilighet. Det er vanskelig å mette hele familien og ungene deres får ikke gå på skole hver dag. Men midt i disse omstendighetene sier de: «Vi har mistet vårt hjem, men i Jesus har vi funnet noe som er uendelig mer verdifullt.»

La oss be:

  • Om at konflikten i Syria tar slutt. Menneskelig sett er dette umulig, men alt er mulig for Gud.
  • For millioner av flyktninger med store fysiske og psykologiske behov.
  • Be for de kristne i landene flyktningene kommer til. Må de evne å helhjertet gi hjelp og støtte med både kortsiktige og langsiktige behov under integreringsprosessen.

2016 – Dag 22 (27. juni) – Vitnesbyrd

Min Reise: Søken etter kontakt med Gud

Et vitnesbyrd fra en Jesus-troende med muslimsk bakgrunn:

Jeg ble født inn i en muslimsk familie. Noen av familiemedlemmene var sekulære og verdslige, noen religiøse. Min far var sufi og veldig religiøs, og han hadde en sterk innflytelse over mitt liv. Da jeg fylte 10 år begynte jeg å lete etter Gud. Jeg var ivrig etter å komme inn i hans nærvær og gjorde alt jeg kunne for å komme nærmere ham.
Som ungdom ble jeg enda mer ivrig etter å søke Gud ved å be, faste og besøke moskéene. Men jeg nøyde meg ikke med bare de fastsatte bønnene, jeg ropte til Gud fra dypet av mitt hjerte. Disse årene jeg lette etter Gud i islam, fikk jeg bare en sterkere følelse av at Gud var langt unna. I det jeg ble student hadde jeg allerede gitt opp å lete etter Gud.
page32quoteFørste gang jeg fikk høre evangeliet, var en kveld jeg gikk tur med venner. En felles venn introduserte meg til en gjenfødt kristen som vitnet åpent for meg i Kairos gater. En uke senere gikk jeg sammen med ham til menigheten hans, og etter bare 4 uker tok jeg imot Jesus som min Frelser! Denne unge Jesus-troende hadde sagt til meg: «Kom å se selv. Jesus lever, han helbreder og han frigjør mennesker.»
Den samme kvelden ba jeg til Jesus for første gang. Jeg spurte Ham: «Hva er veien? Er Kristus veien til Gud?» Svaret var «Ja». I hjertet mitt sa jeg, «OK» og kjente umiddelbart Guds nærvær, himmelsk glede og fred. Jeg ble en kristen da jeg sa «OK» til Jesus!
Ei stund senere opplevde jeg sterk forfølgelse fra min familie og lokalsamfunnet, men Herrens nærvær var så sterkt at jeg ikke brydde meg om tapet og risikoen ved å bli en Jesusdisippel.

La oss be:

  • Be for muslimer, at de må søke relasjon med Gud og ikke religion.
  • Be for etterfølgere av Jesus i muslimske samfunn der det ikke finnes trosfrihet. Be om at de kan være et tydelig vitnesbyrd for slektninger og venner.
  • Be for muslimer som bærer på en lengsel etter Guds nærvær og en bedre forståelse av ham. Måtte de finne ham på en eller annen måte.

2016 – Dag 21 (26. juni) – Veivisere

Trosreisen

En muslims vei til tro og etterfølgelse av Jesus er verken strak eller lett. Til gjengjeld finnes det veivisere som gir retning til disse muslimske søkerne. Dette bekreftes av en forsker som har intervjuet over 1000 Jesusdisipler fra muslimsk bakgrunn.
En av veiviserne er Koranen. Muslimer holder fast til Koranen som kjernen i sin tro. De lærer den utenat og verdsetter den selv om de ofte ikke forstår den. Dette er nå i ferd med å forandres. Før han døde i 2005, sponset Kong Fahd av Saudi Arabia oversettelse av Koranen til språk fra hele verden. Hans tanke var at dette ville føre til fremgang for islam, men han skulle bare ha visst; det har hatt motsatt virkning!
120441515Abdul, som leder en Jesus-bevegelse i Sør-Asia ble spurt hvordan han kom til tro på Jesus. Han svarte, «Det begynte da jeg leste Koranen på mitt eget språk. Før det hadde jeg lært det meste utenat på arabisk selv om jeg ikke forstod arabisk. Da jeg leste den på mitt eget språk forstod jeg for første gang: det fantes ikke noe frelsesplan, og ingen forsikring om at jeg var en god muslim og var sikret en plass i himmelen.» Det ble begynnelsen på en søken etter frelse for Abdul. Det endte med at han leste Det nye testamentet, og kom til tro og overga sitt liv til Jesus.
Middle East Atlas pageEnda en veiviser dukker opp i historiene som fortelles om Muhammad. Muslimer har ærefrykt for Muhammed, men de som flittig studerer Koranen og Hadith (historier om Muhammeds liv) forteller at disse motsier den rådende oppfatningen av Muhammad som en nådefull og sjenerøs leder. De blir urolige med tanken på en Guds profet som forandrer gudgitt åpenbaring når det passer han, samler rikdom på bekostning av beseirede fiender og bruker sverdet til å spre sin religion. Denne uroen kan være det første skrittet mot en annen tro.
En siste veiviser på muslimers trosreise er den endeløse volden som har vært som en skygge over islam i 14 århundrer. Dette dukker stadig opp i vitnesbyrdene til dem som har kommet til tro på Jesus. Idealet om islam som en fredsreligion blir knust for muslimer som lever med krig og vold hver dag. Når det rapporteres om islamsk vold må vi huske at ofrene stort sett er muslimer. Mange muslimer avviser i dag volden for å følge Fredsfyrsten.

La oss be:

  • Be for muslimer som stiller spørsmål til sin egen tro., måtte de treffe andre som har gått den samme veien og funnet Jesus.
  • Be for både studenter og lærere, at de studerer islam med oppriktige og søkende hjerter. Å stille spørsmål angående sin tro krever mot.
  • Be for muslimer som bestemmer seg for å følge Jesus om at de finner felleskap og fred i den nye troen.

2016 – Dag 1 (6. juni) – Islams hus

Nye veier for nye bevegelser

I løpet av de syv første århundrene kristne og muslimer var i kontakt, finner vi spor av kun tre bevegelser av muslimer som ble kristne. Så fulgte fem århundrer uten tegn til en ny bevegelse. Men, i løpet av de siste 150 årene har vi sett 82 Jesus-bevegelser. I noen tilfeller var det hundretusener av omvendelser. Hvorfor nå? Gjør vi noe nytt i dag som bidrar til at så mange muslimer vender seg til Kristus?
Noen ganger er ikke spørsmålet «Hva gjør vi?», men heller «Hva har vi sluttet å gjøre?» I århundrer har kristnes tilnærming til islam vært uforandret. Vi har ofte kommet med en «vår religion versus deres religion» tilnærming. Problemet er bare at muslimer er ganske gode på religion. Muslimer som vurderer å forlate islam er sjelden på jakt etter en bedre religion. De vet at religion ikke kan frelse. Hvis ikke hadde de ganske enkelt holdt fast på den de hadde.
Kristne har også prøvd «vårt militære mot deres militære». Selv om «kristne» hærer ved islams begynnelse var overlegne de rufsete gruppene av jihadkrigere som kom fra den arabiske ørkenen, måtte de kristne se seg slått, igjen og igjen. Faktisk gjør islam det veldig bra som en minoritet i fiendtlige omgivelser. Det er en religion med evne til å protestere mot reell eller opplevd urettferdighet, og den har ingen problemer med å rekruttere sine tilhengere til hellig krig, eller jihad.
Kristne, på den andre siden, har vanskeligheter med å rettferdiggjøre invasjoner, imperier eller kamper om kolonier. Slike handlinger er i strid med vår tros opphavsmann, som sa «Elsk deres fiender… så dere kan være barn av deres Far i himmelen» (Mat 5.44-45). Etter mislykkede korstog i middelalderen, og flyktige seire under kolonitiden på 1900-tallet, er det ikke lenger så lett for kristne å se erobring som en bærekraftig strategi.
page9quoteI dag forholder kristne seg til muslimske menn og kvinner som individer. I likhet med oss er de fortapt uten en frelser. Heller enn å fortsette historien med korstog, kolonier og erobringer – strategier som har mer til felles med islams jihad enn den veien Kristus viser oss – er vi opptatt av å vinne hjerter og sjeler for en frelser som tilbyr et åndelig rike, Guds rike.
På samme måte skjønner gode misjonerer at det ikke er frelse for muslimer i vår «religion», men i vår herre! Vitnesbyrdene fra troende med muslimsk bakgrunn, fra det vestlige Afrika til Indonesias tallrike øyer, forteller det samme. Det er ikke vår religion, vår politikk, vår økonomi, eller våre velutviklede samfunn som får dem til å gi sine liv til en ny tro: det er Herren Jesus Kristus.

La oss be:

  • Når kristne lar seg skremme av å se islam gå fram gjennom militær erobring og konvertering, kan det være lett å ville svare med samme mynt. Be om styrke til å motstå denne fristelsen. (Sakarja 4:6)
  • Be om at kristne i dag vil følge det aller beste eksempelet vi har, Jesus, som «selv om han var i Guds skikkelse… ga avkall på sitt eget og tok på seg en tjeners skikkelse». (Fil. 2:6-7).
  • Be om at vi må forkaste gamle strategier som har vist seg nytteløse, og heller løfte opp personen Jesus Kristus, som er mektig til å dra alle mennesker, inkludert muslimer, til seg selv (Joh.12,32).