2018 – Dag 3 (17. mai) – Folket i Kaukasus

Frykten til de fryktløse

Det vakre fjellområdet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav er en del av Europa. På tross av dette bor noen av de minst nådde muslimske folkegruppene her. De snakker 45 forskjellige språk, hvor noen av dem er blant de vanskeligste språkene i verden. Den isolerte beliggenheten ved fjellene har bidratt til å holde liv i gamle tradisjoner, som f.eks. blodhevn, helt fram til i dag. Folket har mistro til fremmede og er skeptisk til all forandring. Den kulturelle og politiske situasjonen gjør det ekstremt vanskelig for utlendinger å bo og tjene Kristus der.
743px-Caucasus_regions_map.pngHvis man spør kaukaserne hva de er redde for, vil de som regel svare «ingenting». Men, i et ærlig øyeblikk kan de komme til å nevne tre bestemte ting som alle er forbundet med kulturelle symboler:

  1. Frykten for å tape ære: Den kaukasiske dolken er alltid klar til bruk for å forsvare egen eller familiens ære.
  1. Frykten for onde ånder: Kaukasierne er redde for at noen skal kaste forbannelse over dem, eller bli hjemsøkt av djinner, som er åndelige vesner. For å hindre at ånder finner inngangen til huset, henges det en tekanne opp-ned over inngangsdøren.
  1. Frykten for å bli kastet ut av Ummaen (det muslimske trossamfunn):

På samme måte som en enkelt tråd i et vakkert teppe ikke er noe i seg selv, har individet ingen betydning uten å være en del av samfunnet som helhet.

Be for dem

  • Frykten for skam fører til vold – og lidelse. Be om en forvandling i denne kulturelle overbevisningen.
  • Jesus kom for å sette oss fri. Be om at kaukaserne må bli fylt av «den fullkomne kjærlighet som driver frykten ut». (1 Joh 4,18)
  • Be om at det kaukasiske samfunnet får muligheten til å bli kjent med læren om Jesus.

2017 – Dag 25 (20. juni) – Folket i Saudi Arabia

For flere år siden ga en amerikansk tenåring en Bibel til en saudiarabisk venn. Den lå flere steder i huset, ulest, inntil den saudiarabiske tenåringens far, Ahmed, en dag fant den og begynte å lese i den. Ahmed hadde bedt Gud om å åpenbare sannheten til han, og når han begynte å lese sidene i Injil (Det nye testamentet) ble han berørt i hjertet og begynte å forstå at dette var Guds Ord – sannheten han hadde lett etter hele livet.

 Det er ikke en liten ting å forandre din tro i Saudi Arabia 

Ahmed leste gjennom Bibelen to ganger. Han begynte å snakke med sin kone om disse tingene, men kona truet med å forlate han dersom han konverterte.
30dagersbonn2017_Page_32Det er ikke noen liten ting å bytte tro i Saudi Arabia. Straffen for å velge å følge Kristus er alvorlig. Myndighetene har lovlig rett til å fengsle, slå og drepe den som konverter bort fra islam. Ikke bare det, men familiene er så fortvilede og skamfulle over en slektning som konverter at de ofte vil isolere, slå og til og med drepe den som har konvertert for å gjenopprette familiens ære.
Det kreves stort mot til bare å tenke annerledes om tro i et land som Saudi Arabia, som er kjent som islams fødested, med ekstrem stammelojalitet og strenge religiøse lover. Men ingen har ennå funnet en måte å kontrollere deres ånd som lengter etter å kjenne Guds veier for sitt eget liv. Mange finner måter å følge Jesus også innenfor saudisk kultur.
hvordan

  • Be for ledere og lovgivere i Saudi Arabia at de må tillate mer religiøs frihet i sin nasjon.
  • Enhver kvinne i Saudi Arabia har en mannlig formynder – ofte en far eller ektemann, av og til en bror eller sønn – som har makt til å ta en rekke livsviktige avgjørelser på deres vegne. Be for kvinner som protesterer mot slik urett og søker mer frihet.
  • Til tross for ulikheter i kultur og erfaringer er saudiske menns hjerter akkurat som andre menns. Be for dem på samme måte som du ville bedt for menn i din familie.

 

2017 – Dag 22 (17. juni) – Når tro forandrer en familie

Hva kan bli konsekvensene for en muslimsk familie når en person blir en Kristi etterfølger, særlig innen en kultur der islam står sterkt?
En av mine venner ringte meg i dag for å spørre om jeg kunne møte henne og venninnen hennes, en ny troende med muslimsk bakgrunn. Venninnen hennes, Soraya, er engstelig for å fortelle familien sin om sin nye tro.

«Om du vil vite hvem jeg er, spør hvem vi er.»

Som mange nye troende med muslimsk bakgrunn er Soraya opprømt og forundret over Guds arbeid i sitt liv, men det er balansert med hennes frykt for å fortelle familien. Hun er klar over de mulige konsekvenser det har for hennes felleskap i familien. Det er ikke bare hvordan hun forteller det som vil ha en virkning på relasjonen, men også når – altså tidspunktet.
30dagersbonn2017_Page_29Som mange nye troende med muslimsk bakgrunn, er Soraya ivrig etter å bli fullt engasjert i sin nye trosfellesskap, og hun lurer på om hun trenger å bli døpt. Vi snakker og ber med henne om dåpen, og det rette tidspunktet for å bli døpt. Vi ber om visdom og ledelse om når og hvilke ord hun skal bruke når hun forteller familien om trosforandringen. Hun trenger støtte fra sine brødre og søstre i Kristus. Vi er med for å tenke gjennom de beslutningene hun må ta.
Konsekvensene for Sorayas familie er dype. I sin kultur vil det være skamfult at hun har besluttet å følge Jesus. Når storfamilien og samfunnet oppdager det kan familien bli ekskludert, og det kan bli vanskelig for familien hennes å finne en ektemann for søsteren hennes. De kan prøve å fornekte henne eller late som at hun fremdeles er muslim og spørre henne om å holde troen skjult for resten av familien.
Det er et arabisk ordtak som sier: «Om du vil vite hvem jeg er, spør hvem vi er.» Dette reflekterer hvordan mange muslimer vil definere sin identitet og hvor knyttet de er til sin familie, sin storfamilie, sitt samfunn så vel som deres tilknytning til islam.
hvordan

  • Verden blir mer mangfoldig også lokalt. Be for mennesker som Soraya som introduserer nye ideer om tro i en tradisjonell familie eller kultur.
  • Be for kristne som hjelper nye troende fra muslimsk bakgrunn at de må være følsomme, ha medlidenhet og gi solid hjelp til nye brødre og søstre.
  • Be ut fra Matt. 19,29 for dem som blir forkastet av sin familie og sitt samfunn fordi de tror på Jesus.

2017 – Dag 15 (10. juni) – Funksjonshemming blant stammefamilier

Det tradisjonelle familielivet på den arabiske halvøy er bygget rundt stammen, og det fungerer fremdeles på mange måter slik det gjorde på bibelsk tid. Stammens identitet, vekst og økonomiske innflytelse er viktig og en kilde til stolthet. Det er et innebygd samfunnsmønster som har blitt holdt ved like gjennom talløse generasjoner, og som forble uendret inntil for omtrent 50 år siden da det ble oppdaget olje. Økonomisk sett forandret alt seg da raskt, og landene i Midtøsten ble blant verdens rikeste. Sosialt sett har synet på familiestrukturen endret seg svært lite, selv om man har fått bedre helse- og utdanningstilbud.
For å beskytte stammefamilienes renhet er tradisjonen med ekteskap innen familien veldig vanlig. Ofte blir søskenbarn gift med hverandre. Gjennom generasjoner har dette ført til høye rater av dødfødsler og barn med fødselsskader og genetiske sykdommer. Disse barna har tradisjonelt blitt gjemt bort hjemme, ofte på grunn av frykt – de blir regnet som en straff fra Gud og holdt borte fra resten av familien.
Funksjonshemninger er utbredt, men dessverre ofte ikke registrert fordi det er mye skam forbundet med det. Man ser sjelden funksjonshemmede i offentligheten, selv om de finnes i nesten alle familier. Mange familier opplever både sorgen og skammen over å ha et funksjonshemmet barn, men nøler med å søke hjelp.
I et forsøk på å adressere problemet og støtte familier har enkelte av landene i regionen egne team med utdannede og dedikerte lokale kvinner som arbeider i statlige prosjekter rettet mot barn mellom 3–18 år. De bistår barn med en lang rekke ulike funksjonshemninger, og målet er å hjelpe flest mulig av dem inn i det normale utdanningssystemet. Mange andre får støtte og utdanning for å gi dem god livskvalitet.
hvordan

  • Be om at de nye generasjonene unge familier vil skape en endring i samfunnsmønstrene, så man får en reduksjon av antallet barn født med funksjonshemninger og en vilje til å ta imot den hjelpen som tilbys.
  • Be om at familier med funksjonshemmede barn må få flere muligheter for hjelp og støtte.
  • Be om at Jesu kjærlighet for disse barna må bli kjent for både dem og foreldrene deres.

2017 – Dag 4 (30. mai) – Et blikk på skam og ærekultur

Jeg vokste opp i et muslimsk samfunn der hverdagen ble styrt av skam og ære, og allerede som barn lærte jeg at jeg burde unngå oppførsel som kunne føre til sladder om meg blant de andre kvinnene i lokalsamfunnet. En dag overhørte jeg en gruppe «tanter» som snakket om en bekjent som hadde fått lov til å begynne på universitetet. Der hadde hun klippet håret og giftet seg med en mann uten at foreldrene visste det. Utfra reaksjonen deres trodde jeg først at han var en ikke-muslim, men de fortsatte med å beskrive ham som en arabisk muslim med advokatutdannelse. Jeg ble forvirret over sladderen og skammen det førte over den familien.

Jesu budskap er at Gud både kan og vil løfte oss opp fra vår lave stilling og gi oss stor ære

Izzat (ære) og sharm (skam) er i ferd med å bli velkjente ord selv i kulturer som ikke praktiserer disse konseptene, takket være medie dekningen av forbrytelser som begås på grunn av ære. Vestlige som arbeider blant muslimer vil ofte høre ordene ære og skam, men de forstår ikke alltid fullt ut hva de innebærer. 30dagersbonn2017_Page_11Mange steder i den muslimske verden er det gjennom skam og ære at samfunnet kontrollerer barn og voksnes oppførsel. Lederne i en stamme eller religiøs gruppe bestemmer hvordan skam og ære skal defineres, og slik presser de folk til å føye seg etter det som regnes som akseptert oppførsel.
Dette skjer også i ikke-muslimske kulturer. I Vesten blir lovene brukt til å få folk til å føle seg skyldige, og visse kriminelle blir fryst ut av samfunnet. Vi gjør dette for å beskytte oss mot negativ påvirkning på samfunnet vårt. Men Jesu budskap er at Gud både kan og vil løfte oss opp fra vår lave stilling og gi oss stor ære (Matteus 5,3). Dette er gode nyheter for dem som lever i kulturer basert på skam.
hvordan

  • I 1. Samuelsbok 2,8 står det at Gud «reiser den svake opp av støvet og løfter den fattige fra dyngen. Han lar dem sitte blant stormenn og gir dem en ærefull plass.» Be om at disse gode nyhetene må bli åpenbart i kulturer der de ikke er kjent.
  • Be Gud om å åpne dine egne øyne, så du kan forstå skam og ære og hvordan du kan reflektere Gud, som sier: «Se, på Sion legger jeg en hjørnestein, utvalgt og dyrebar; den som tror på ham, skal ikke bli til skamme.» (1. Peter 2,6)
  • Be for de som kjemper for rettferdighet for ofrene av ære-baserte forbrytelser. Be for de du kanskje kjenner som arbeider med dette eller er berørt av det.

Les mer om skam og ære her:
http://wernermischke.org/resources/