Frykten til de fryktløse
Det vakre fjellområdet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav er en del av Europa. På tross av dette bor noen av de minst nådde muslimske folkegruppene her. De snakker 45 forskjellige språk, hvor noen av dem er blant de vanskeligste språkene i verden. Den isolerte beliggenheten ved fjellene har bidratt til å holde liv i gamle tradisjoner, som f.eks. blodhevn, helt fram til i dag. Folket har mistro til fremmede og er skeptisk til all forandring. Den kulturelle og politiske situasjonen gjør det ekstremt vanskelig for utlendinger å bo og tjene Kristus der.
Hvis man spør kaukaserne hva de er redde for, vil de som regel svare «ingenting». Men, i et ærlig øyeblikk kan de komme til å nevne tre bestemte ting som alle er forbundet med kulturelle symboler:
- Frykten for å tape ære: Den kaukasiske dolken er alltid klar til bruk for å forsvare egen eller familiens ære.
- Frykten for onde ånder: Kaukasierne er redde for at noen skal kaste forbannelse over dem, eller bli hjemsøkt av djinner, som er åndelige vesner. For å hindre at ånder finner inngangen til huset, henges det en tekanne opp-ned over inngangsdøren.
- Frykten for å bli kastet ut av Ummaen (det muslimske trossamfunn):
På samme måte som en enkelt tråd i et vakkert teppe ikke er noe i seg selv, har individet ingen betydning uten å være en del av samfunnet som helhet.
Be for dem
- Frykten for skam fører til vold – og lidelse. Be om en forvandling i denne kulturelle overbevisningen.
- Jesus kom for å sette oss fri. Be om at kaukaserne må bli fylt av «den fullkomne kjærlighet som driver frykten ut». (1 Joh 4,18)
- Be om at det kaukasiske samfunnet får muligheten til å bli kjent med læren om Jesus.