De etniske folkegruppene i Guéra-regionen i Tsjad kalles hadjarai, som betyr ‘fjellfolket’. Mer enn 550 000 hadjarai’er, som snakker 25 forskjellige språk, bor i dette kuperte området sentralt i landet. Klimaet er tørt og varmt, og regntiden er fra juni til september. Fattigdom er utbredt, og de fleste som bor i landsbyer livnærer seg av landbruk og kvegdrift.
Fortsett å lese Dag 29 • 28. mars • Hadjarai-folkene i Sahel
Dag 28 • 27. mars • Iranere i Nord-Irland
Maura har ofte møtt sin iranske venn, Soheila, for å studere Guds ord. Hun har blitt begeistret over å være vitne til hvordan Ånden har åpenbart sannheter for henne. Soheila fortalte at før hun forlot Iran, trodde hun at hun hadde alt hun trengte: en god jobb, et deilig hus, en bil og masse mat. Nå merker hun at «Gud har ført meg hit og jeg forstår at ingen av de tingene betyr noe. Nå har jeg ingen av de tingene lenger, men jeg har møtt Jesus. Han har vist meg at det som virkelig betyr noe, er å kjenne ham, og familien min.»
Maura og Soheila har gått gjennom Matteusevangeliet sammen og kjenner seg igjen i disiplenes spørsmål, som «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!» (Matt 8,27) og deres anerkjennelse «Du er i sannhet Guds Sønn!» (Matt 14,33). På det punktet begynte Soheila å gråte, mens hun sa fra dypet av sitt hjerte: «Dette er veldig viktig. Folket i Iran trenger å få vite dette. Jesus er virkelig Guds Sønn.»
Hver gang de to vennene møtes, taler Soheila ut en sannhet uten å være klar over det. En gang sa hun: «Jesus er som et lys. Han fordriver alt mørket som omgir oss, og han hjelper deg å se hvor du skal gå, steg for steg. Vi trenger ikke å se veldig langt framover, for Han er med oss.» Da Maura viste henne Johannes 8,12 og Salme 119,105, rant tårene nedover Soheilas kinn. Det er nydelig å se Ånden i aksjon.
TA TID I BØNN
- Be om at kristne i Vesten viser gjestfrihet og kjærlighet ved å invitere muslimer inn i sine hjem.
- Be om at kristne frimodig skal dele Guds ord og invitere muslimer til å studere Ordet med dem.
- Be om at nye troende, som Soheila, skal vokse i troen og bli ønsket velkommen i lokalmenigheter.
«Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»
Johannes 8,12
foto: BockoPix/Flickr (CC BY-NC-SA 2.0)
Dag 27 • 26. mars • Kraftnatten
På «Kraftnatten», for noen år siden, gikk to troende og ba langs sjøen i Istanbul i Tyrkia. De ba Gud om å tale til tyrkiske muslimer den natten. Foran dem gikk et par som virket opprørt. De overhørte en videotelefonsamtale paret hadde med moren til en av dem; «Nei, mamma, fremdeles ingen baby, men i natt er det Kraftnatten, og vi vil be gjennom hele natten, om et mirakel.»
Fortsett å lese Dag 27 • 26. mars • Kraftnatten
Dag 26 • 25. mars • Tadsjikistan
Narkotikamisbruk var grunnen til at Jamshed var i fengsel og sonet straffen sin. Det var mangel på mat og medisiner, det florerte av korrupsjon og arbeidet var utmattende. Var det slik livet hans skulle være?
Fortsett å lese Dag 26 • 25. mars • Tadsjikistan
Dag 25 • 24. mars • Dungan-folket i Sentral-Asia
Daniel sin gode venn Makhmud var matematikklærer ved den lokale skolen og bodde i en landsby i Kirgisistan som hovedsakelig er bebodd av dunganer, kinesiske muslimer som omtaler seg selv i Kina som hui. Dunganerne flyktet fra Nordvest-Kina til Sentral-Asia på slutten av 1800-tallet etter opprøret deres mot Qing-dynastiet mislyktes. Det er et veldig lukket samfunn; der bare noen få mennesker har tatt imot Jesus som sin Herre.
Fortsett å lese Dag 25 • 24. mars • Dungan-folket i Sentral-Asia
Dag 24 • 23. mars • Oromo-folket i Etiopia
Ahmed har nylig begynt å følge Jesus. Han bor i en liten landsby, langt fra storbyen. Halvbroren hans bor i utlandet og besøker familien hvert år. Han forteller dem alltid om Jesus. Ahmed hadde lenge liten interesse for dette. Likevel lyttet han tålmodig. Så satte en setning seg fast i hodet hans: «Gud elsker deg!» Senere begynte Ahmed å lese i Det nye testamente på mobiltelefonen. Han ville vite mer.
Fortsett å lese Dag 24 • 23. mars • Oromo-folket i Etiopia
Dag 23 • 22. mars • Dagestan
Kamiila ble født inn i en stor muslimsk familie i Dagestan, en fjellrik region som tradisjonelt har vært et av de minst mottakelige stedene for evangeliet. Selv som ung jente var hun sta og selvstendig, og nektet å be sine muslimske bønner (namaz). Faren hennes fortalte henne at Allah ville straffe hardt de som var ulydige mot ham. Dette fikk Kamiila til å stille spørsmål ved om Gud virkelig var som faren hennes. «Hvis han er slik, så vil jeg ikke tro på en slik Gud!», tenkte hun.
Fortsett å lese Dag 23 • 22. mars • Dagestan
Dag 22 • 21. mars • Palestinere i Jordan
Eva, en av de mange palestinerne som bor i Jordan, kom til klinikken vår med ryggsmerter. Av de mange desperate og ofte krevende menneskene der, hadde hun et vennlig og oppriktig hjerte. Eva ønsker å behage sin Skaper og kjenne de hellige bøkene, så hun går til Koran-undervisning hver uke ved den lokale moskéen.
Fortsett å lese Dag 22 • 21. mars • Palestinere i Jordan
Dag 21 • 20. mars • Saraikiene i Pakistan
Shakir er en av 26 millioner saraiki-talende som bor i Sør-Punjab i Pakistan. Området er hovedsakelig landlig og fattig, til tross for at det produserer mye av landets hvete, bomull, sukkerrør og mangoer. De siste årene har oversvømmelser ødelagt store områder og ført folk inn i større fattigdom.
Fortsett å lese Dag 21 • 20. mars • Saraikiene i Pakistan
Dag 20 • 19. mars • Minangkabauene i Indonesia
Det finnes et berømt Minang-dikt som avsluttes med linjen: alam takambang jadikan guru (naturen blir læreren). Zul, som vokste opp og fortsatt bor i det landlige innlandet til Minangkabau-folket, må ha hørt dette diktet. Den «naturen» han ble lært opp til å tilpasse seg, er et komplekst samspill mellom den naturlige verden, sosiale forventninger og tradisjonelle og religiøse forpliktelser.
Fortsett å lese Dag 20 • 19. mars • Minangkabauene i Indonesia