Dag 30 • 8. april • Maurerne i Mauritania

Mauritania er en islamsk republikk i Vest-Afrika og er hovedsakelig et ørkenland – for det meste varmt, tørt og vindfullt. Det er omtrent tre ganger så stort som Norges areal, men med bare 4,7 millioner innbyggere. Mauritania har et etnisk mangfold, men to dominerende inndelinger er overklassen Bidan, eller «hvite maurere» som er 30 % av befolkningen og Harattin, eller «svarte maurere» som utgjør 40 %. Begge gruppene er preget av både arabisk og berbersk kultur. De er nesten utelukkende muslimske.

Fortsett å lese Dag 30 • 8. april • Maurerne i Mauritania

Dag 25 • 3. april • Fulaniene i Guinea

Binta og hennes 80 klassekamerater kom seg ivrig på beina. I dag hadde læreren tatt med seg den store boken med de spennende historiene! Binta likte spesielt godt historiene om «profeten» Joseph. Hun gikk i fjerde klasse ved en kristen skole i Guinea, Vest-Afrika. 80 % av befolkningen her er muslimer, men den sekulære staten gir religionsfrihet – også i skolen. Binta og de fleste andre i klassen kommer fra muslimske familier.

Fortsett å lese Dag 25 • 3. april • Fulaniene i Guinea

Dag 24 • 2. april • Fulaniene i Ghana

Fulaniene er et nomadisk gjeterfolk som stammer fra et område som strekker seg fra Senegal til Niger. Med rask befolkningsvekst og økende konflikter i mange vestafrikanske land, har fulaniene blitt tvunget til å flytte sørover for å finne tilflukt og grønne beitemarker for flokkene sine. Over en million fulanier bor i Ghana.

Fortsett å lese Dag 24 • 2. april • Fulaniene i Ghana

2023 • Dag 15 • 5. april • Guinea

Republikken Guinea på vestkysten av Afrika er 85 prosent muslimsk. Landet ble tidligere kalt Fransk Guinea, og var fransk koloni fram til 1958. Likevel, over 100 år med fransk styre hadde lite påvirkning på islams stilling blant folket. «Store moske» i hovedstaden, Conakry, er den største moskeen i Vest-Afrika og har plass til 10 000 besøkende.

Fortsett å lese 2023 • Dag 15 • 5. april • Guinea

2023 • Dag 8 • 29. mars • Burkina Faso

Afrika har sett kraftig kirkevekst i mange år. Innen 2060 vil trolig minst 40 prosent av verdens kristne være i Afrika sør for Sahara. En studie anslår at Burkina Faso kommer til å ha den sterkeste vekstraten for antall kristne. Andelen muslimer ligger nå på rundt 62 prosent av befolkningen, men andelen av kristne øker stadig og er nå på rundt 22 prosent. Veksten skyldes delvis kristne innvandrere fra land som Syria og Libanon, men det er også mange mennesker med muslimsk bakgrunn som har begynte å følge Jesus.

Fortsett å lese 2023 • Dag 8 • 29. mars • Burkina Faso

2022 • Dag 20 • 21. april • Kanuri-manga-folket i Niger

Det bor rett under 700 000 av kanuri-manga-folket øst i Niger og langt nordøst i Nigeria. De er en undergruppe av den større kanuri-stammen, og før koloniseringen var de et mektig imperium. Mesteparten av dem er bønder. De dyrker korn i et krevende klima. De har også sauer og geiter, og i tillegg hester, som er et statussymbol hos dem. Kanuri-manga-folket er sunnimuslimer, og det er ingen kristne i folkegruppen, så langt man kjenner til.  

Fortsett å lese 2022 • Dag 20 • 21. april • Kanuri-manga-folket i Niger

2021 – Dag 27 – 9. mai – Accra, Ghana

Antall muslimer: 650 000 

Islam er en minoritetsreligion i Ghana, hvor 70 % av befolkningen er kristne. For det meste lever de religiøse gruppene fredelig sammen. De fleste muslimene bor på landsbygda i det nordlige Ghana, men flere søker lykken i de mer urbane og rikere områdene i sør. Unge jenter helt ned i 14 årsalderen flytter til byer som Accra for å arbeide på markedene eller som hodelastbærere, såkalte kayaye

Fortsett å lese 2021 – Dag 27 – 9. mai – Accra, Ghana

2020 – Dag 9 (2. mai) – Ahmadiyya­bevegelsen i Ghana

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Ahmadiyya-bevegelsen ble først etablert i delstaten Punjab i India av Hazrat Mirza Ghulam Ahmad (1839-1908), som hevdet å være den lovede Messias og Mahdi – den islamske reformatoren. Ghulam tilbakeviste kristne, hinduistiske og tradisjonell islamsk lære om Jesus, som sa at Han selv skulle komme tilbake som Messias.

Ahmadiyyer tror at Jesu gjenkomst skjedde ved at Ghulam stod frem. Han hevdet å ha mottatt åpenbaringer, og at han derfor var en profet og «åndelig guide» for menneskeheten. Ahmadiyyer har strevd forgjeves i flere tiår med å bli akseptert av resten av islam siden deres lære ikke er forenlig med tradisjonell islam. Likevel er Ahmadiyya kjent for å være en fredselskende og stillfarende bevegelse innen islam. Den femte etterfølgeren, nåværende leder av Ahmadiyya verden over, er Hazrat Mirza Masroor Ahmad, som har sitt hovedkvarter i London.

Ahmad etterlignet tradisjoner, misjonsmetoder og terminologi fra kristendommen til tross for sin motstand mot kristen tro. Derfor kan bevegelsen virke attraktiv for uvitende kristne og fattige på landsbygda. Lærens apologetiske natur tiltrekker seg også utdannede mennesker.

Denne sekten spredte seg fra India til øst- og vestkysten av Afrika, og har vært til stede i Ghana siden 1921. Her finner vi omtrent 635 000 ahmadiyyer av over 10 millioner på verdensbasis. Bevegelsen fant først sitt hjem blant akan­folket; en lærer som var metodist ble dens første konvertitt. Senere etablerte den seg i en muslimsk del av artikkelforfatterens stamme, wala-folket. Ahmadiyya har bidratt i betydelig grad til nasjonal utvikling i Ghana og Vest-Afrika.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be om at ahmadiyyene må finne sannheten om Jesus og erfare Hans kraft. Matt 16,13-19
  • Be om at Gud må få bruke ahmadiyyenes sosialpolitikk og økonomiske innflytelse til å skape forvandling og fremgang i utviklingsland.
  • Be om at ahmadiyyenes vennlighet må få påvirke verdens muslimer til å leve i fredelig sameksistens med andre religioner.