Dag 20 • 21. april • Kanuri-manga-folket i Niger

Det bor rett under 700 000 av kanuri-manga-folket øst i Niger og langt nordøst i Nigeria. De er en undergruppe av den større kanuri-stammen, og før koloniseringen var de et mektig imperium. Mesteparten av dem er bønder. De dyrker korn i et krevende klima. De har også sauer og geiter, og i tillegg hester, som er et statussymbol hos dem. Kanuri-manga-folket er sunnimuslimer, og det er ingen kristne i folkegruppen, så langt man kjenner til.  

Fortsett å lese Dag 20 • 21. april • Kanuri-manga-folket i Niger

2021 – Dag 27 – 9. mai – Accra, Ghana

Antall muslimer: 650 000 

Islam er en minoritetsreligion i Ghana, hvor 70 % av befolkningen er kristne. For det meste lever de religiøse gruppene fredelig sammen. De fleste muslimene bor på landsbygda i det nordlige Ghana, men flere søker lykken i de mer urbane og rikere områdene i sør. Unge jenter helt ned i 14 årsalderen flytter til byer som Accra for å arbeide på markedene eller som hodelastbærere, såkalte kayaye

Fortsett å lese 2021 – Dag 27 – 9. mai – Accra, Ghana

2020 – Dag 9 (2. mai) – Ahmadiyya­bevegelsen i Ghana

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Ahmadiyya-bevegelsen ble først etablert i delstaten Punjab i India av Hazrat Mirza Ghulam Ahmad (1839-1908), som hevdet å være den lovede Messias og Mahdi – den islamske reformatoren. Ghulam tilbakeviste kristne, hinduistiske og tradisjonell islamsk lære om Jesus, som sa at Han selv skulle komme tilbake som Messias.

Ahmadiyyer tror at Jesu gjenkomst skjedde ved at Ghulam stod frem. Han hevdet å ha mottatt åpenbaringer, og at han derfor var en profet og «åndelig guide» for menneskeheten. Ahmadiyyer har strevd forgjeves i flere tiår med å bli akseptert av resten av islam siden deres lære ikke er forenlig med tradisjonell islam. Likevel er Ahmadiyya kjent for å være en fredselskende og stillfarende bevegelse innen islam. Den femte etterfølgeren, nåværende leder av Ahmadiyya verden over, er Hazrat Mirza Masroor Ahmad, som har sitt hovedkvarter i London.

Ahmad etterlignet tradisjoner, misjonsmetoder og terminologi fra kristendommen til tross for sin motstand mot kristen tro. Derfor kan bevegelsen virke attraktiv for uvitende kristne og fattige på landsbygda. Lærens apologetiske natur tiltrekker seg også utdannede mennesker.

Denne sekten spredte seg fra India til øst- og vestkysten av Afrika, og har vært til stede i Ghana siden 1921. Her finner vi omtrent 635 000 ahmadiyyer av over 10 millioner på verdensbasis. Bevegelsen fant først sitt hjem blant akan­folket; en lærer som var metodist ble dens første konvertitt. Senere etablerte den seg i en muslimsk del av artikkelforfatterens stamme, wala-folket. Ahmadiyya har bidratt i betydelig grad til nasjonal utvikling i Ghana og Vest-Afrika.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be om at ahmadiyyene må finne sannheten om Jesus og erfare Hans kraft. Matt 16,13-19
  • Be om at Gud må få bruke ahmadiyyenes sosialpolitikk og økonomiske innflytelse til å skape forvandling og fremgang i utviklingsland.
  • Be om at ahmadiyyenes vennlighet må få påvirke verdens muslimer til å leve i fredelig sameksistens med andre religioner.

2019 – Dag 3 (8. mai) – En kopp te i Mali

Hver ettermiddag ser du mennene samle seg rundt tekannen

Mali er et land uten kystlinje i Vest-Afrika. Det bor 18 millioner innbyggere i landet, og 90 % av dem er muslimer. Mali pleide å være et fredfullt land, men siden 2012 har det vært uroligheter og konflikter nord i landet, forårsaket av militante islamistiske grupper. Vold og ustabilitet i regjeringen har ført til økt fattigdom og etniske skiller.

Men, alle stammene i Mali deler et ordtak: «Den fremmede er verd mer enn deg!». Hvis du kommer som en fremmed til en landsby, vil du finne en familie å bo hos, mat og vann. Til og med de som ikke har særlig mye vil dele maten sin med en reisende. En utlending vil til og med få et lokalt familienavn. På den måten har de fått en plass i samfunnet, og blir behandlet som en som tilhører den etniske gruppen eller kasten som familienavnet tilhører.

Det som virkelig binder Mali sammen, er det lille glasset med te som deles flere ganger om dagen. Hver ettermiddag ser du mennene samle seg rundt tekannen i gatene, på gatehjørnene, foran et hjem, eller utenfor den lokale butikken. Å lage god te er en langsom prosess, og mens man venter, kan man snakke om familie, politikk, religion eller fotball!

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Nasjoner ødelegges av korrupsjon, vold, fordommer og ekstremisme; men de blir bygd opp av ærlighet, fred, enhet og medfølelse. Be velsignelsen i Salme 67,1-8 over Mali.
  • Be om at mange flere i Mali skal bli innlemmet i Jesu familie. Se Ef 2,18-20.
  • Be for de som jobber med å spre evangeliet i Mali, og for at flere troende i de lokale menighetene skal være et lys for nasjonen.

 

2019 – Dag 1 (6. mai) – Fulaniene i Sahel

Fulaniene er verdens største nomadefolk

Gårdagens oppvask ligger i en haug utenfor døra til Issatas jordhytte. Det er soloppgang og sanden glitrer i dagslyset. Gjestene som dukket opp for tre måneder siden sover fortsatt i teltet midt på plassen. De sovnet etter forfriskninger i form av avkjølt hibiscussaft, couscous av hirse og fiskebladstuing. Issata reiser seg, vasker ansiktet, hendene og føttene og bøyer seg i bønn.

Issata er en fulanidame. Fulaniene er verdens største nomadefolk og Afrikas største unådde folkegruppe. Befolkningen på 35 millioner vandrer fra øst til vest i Afrika på tvers av Sahel-regionen. Issata, som fulanidamer flest, lever 9 – 10 måneder i året uten sin mann.

Mennene reiser bort som gjetere eller handelsmenn, mens kvinnene blir igjen i deres små landsbyer og venter på at de skal komme hjem. Det som er fokuset i Issatas liv er koddirgal – gjestfrihet – som er den viktigste verdi i fulanienes kultur. Hun spør aldri en gjest hvor lenger han skal bli, heller ikke om bidrag til husarbeidet eller matutgiftene. Hun er raus i sin tjeneste fram til gjestene drar, enten det handler om timer eller år. Slik bare er fulaniene, og Issata er et nydelig eksempel på denne grenseløse velkomsten.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Be om Guds beskyttelse, forsørgelse og fred for fulanikvinner som står alene tilbake i landsbyene sine. Måtte de ligne enken fra Sarepta, som prioriterte Gud ved å tjene profeten Elia (1 Kong 17,7-15).
  • Be at evangeliet må reise sammen med de 35 millioner fulanier som forflytter seg på kryss og tvers av Afrika.
  • Be at fulaniene, når de praktiserer gjestfrihet, må oppleve et møte med Ham som sa «Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Åp 3,20).

2018 – Dag 23 (6. juni) – Fulbe-folket i Ghana

Det muslimske folket som kaller seg fulbe, i Ghana, er mest kjent som fulani. De anslås å være om lag 300.000, men det er usikkert siden de er mange nomadiske stammer som flytter jevnlig rundt med sine flokker av storfe. Dyrene gir folket både melk som er deres viktigste matkilde og møkk som er deres brensel.
30dagers_page_29_image_0001-e1525630073959.jpgBegrepet pulaaku er en viktig del av fulanienes verdensbilde. Pulaaku omtales som «Fulanienes rette takt og tone», og innebærer regler for hva som er god fulanikultur. En god fulani regnes for å være tålmodig, vis, beskjeden, respektfull og reservert.
Ekteskaps- og navne-seremonier er de mest verdsatte skikkene i disse samfunnene. Barn er ofte forlovet godt før de når alderen for ekteskap. Nyfødte babyer holdes isolert i et rom de syv første dagene, før de får navn på den åttende dagen. Det er også dagen for omskjærelse.
En av de mange utfordringene som fulbe-folket i Ghana står overfor er den mangeårige konflikten med lokale bønder. Jord- og vannfeider fører til ødeleggelse av eiendom og tap av liv. Mange av dem lever i fattigdom og arbeider som gjetere for lokale storfeeiere. De håper på en bedre fremtid for sine barn slik at de ikke fortsetter å leve i slik fattigdom. Mange fulbe-barn går ikke på skolen og noen er underernærte. De har liten sjanse til å bli noe annet enn gjetere.

Be for dem

  • Be om enighet og fred mellom fulbe og lokale bønder om deling av ressursene.
  • Be om muligheter for fulbes unge til å få en trygg og meningsfull fremtid.
  • Be for de kristne i Ghana, at de kan være en velsignelse for fulbe-foket, og vise dem Kristi kjærlighet.

2018 – Dag 10 (24. mai) – Soninke-folket i Vest-Afrika

For tusen år siden var soninke-folket den dominerende folkegruppen i den delen av Vest-Afrika som i dag omfatter Mali, Senegal og Mauritania. I dag er folket mer spredt fordi mange har flyttet til nye områder og bosatt seg blant andre folkegrupper.
ancient ghanaDe har en myte om en stor slange med navnet Bida. Bida undertrykte soninke-folket i århundrer, men den beskyttet også kongeriket deres. Bida ble til slutt beseiret av en ung soninke, og det ble også slutten på soninke-riket.
Soninke-folket har sitt eget språk, men mange av dem snakker også ett eller flere av de lokale språkene der de bor. De var ett av de første folkegruppene utenfor Sahara som tok imot Islam, og dette er de stolte over.
bidaMisjonsarbeidet blant dette folket startet på begynnelsen av 1980-tallet og er derfor forholdsvis nytt. Det finnes i dag svært få troende blant sonikene. Omkring 100 personer i en folkegruppe på 2,5 millioner. De troende er spredt rundt omkring. Det er ikke kjent om det finnes noen menigheter bland dem. Misjonærene jobber for å utruste de som allerede følger Jesus og følger opp de som oppriktig søker sannheten. På den måten kan evangeliet spres til familie og venner.
En beslutning om å følge Jesus kan føre til forfølgelse og lidelse. En troende fra soninke-folket fortalte oss nylig: «Be om at jeg ikke må komme i vanskelige situasjoner hvor jeg må velge mellom lojaliteten til Jesus eller til min familie».

Be for dem

  • Be for dem som arbeider med å så ut såkorn blant soninke-folket, at de må lykkes i arbeidet.
  • Be for de troende som er spredt rundt omkring, at de får styrke og oppmuntring der de er.
  • Be for nye troende at de skal ha visdom i dagliglivet, så de ikke har frykt for forfølgelse, men heller får anledninger til å dele sin tro.

2018 – Dag 7 (21. mai) – Wolof-folket i Vest-Afrika

Like sør for Sahara, hovedsakelig i Senegal og Gambia, bor wolof-folket. Mange bor i områder med halvørken og driver selvbergings-jordbruk ved å dyrke hirse, korn og jordnøtter i karrig og tørt jordsmonn. De er kjent for sin gjestfrihet og sin sans for humor, og gjør det de kan for å få gjestene til å le og slappe av sammen. Gjester får alltid tilbud om mat, selv  når de knapt har nok til seg selv.
30dagers_page_13_image_0001.jpgKolanøtter symboliserer tradisjonelt nærhet og respekt. Nøttene er røde og glatte med en bitter smak. De inneholder koffein og regnes som en energigivende godbit. Wolof-folket tilbyr kolanøtter til mennesker som har vunnet deres tillit. Når en wolof-mann ønsker å gifte seg, så gir han disse nøttene til sin utkåredes far og onkel. Flytter man til en ny landsby eller inngår en forretningsavtale, så gis kolanøtter til høvdingen eller verten som et tegn på respekt og et ønske om fred og enhet.
Blant omkring 5 millioner wolof, finnes det omkring 150 kristne. De aller fleste har derfor aldri truffet en kristen. De som bor i landsbyene er utelukkende muslimer, og islam preger alle aspekter av livet. Om du fikk anledning til å tilbringe en dag sammen med disse imøtekommende og generøse folkene ville du helt sikkert bli veldig glad i dem!

Be for dem

  • Regntiden er kort og det er en utfordring å dyrke nok mat. Det de produserer er ikke tilstrekkelig næringsrikt for et sunt kosthold. Be om utviklingsprosjekter med introduksjon av nye jordbruksteknikker og økt produksjon som siktemål.
  • Helse er en utfordring. Mange wolof er bekymret for hva som kan skje hvis en i familien blir syk. Det er få som har midler til å betale for medisiner, og det er lite tilgang til helsetjenester.
  • Be om fred i landet, i relasjonene og i hjertene (Matt 11,28-29).

2018 – Dag 5 (19. mai) – Dagombafolket nord i Ghana

Medisin mot dårlige nyheter

Abdulai er et velrespektert mann i lokalsamfunnet i det nordlige Ghana. Han er familiens overhode og eldste i landsbyen. Han lever likevel i frykt for at noen skal skade familien hans med trolldom eller heksekunst. For å beskytte seg og familien, bruker han urteblandingen nangbantotim, som kan oversettes til «medisin mot dårlige nyheter». Denne praksisen kommer fra afrikansk folkereligion, og er svært utbredt i det nesten helt muslimske høvdingedømmet Dagon, der dagombafolket bor.
Dagomba-Birth-and-Naming-Ceremony-in-Ghana.jpgNår et barn blir født, kan ingen utenfor familien se barnet før det er utført et spesielt rituale. En trollmann blander urter med sheasmør. Dette brukes til å tegne et kors på det nyfødte barnets fot og over døren til rommet. Noe av medisinen legges i barnets munn eller i en amulett som de har på seg. Dette fungere som en motgift mot forbannelser som kan bli lyst over barnet. Korset er et symbol som representerer beskyttelse fra alle fire retninger.
Abdulai har malt korssymbolet på alle veggene i rommet sitt, for å beskytte seg mot ødeleggelser under de sterke stormene som er vanlige i regntiden. Korssymbolet kan tegnes overalt. I disse for det meste jordbrukssamfunn finner man det på steiner ute på åkrene og ellers rundt omkring på gårdene.
Abdulai er stolt av å ha urter til nangbantotim. Han planlegger at barna skal arve dem en dag. Det at de andre vet at han har slike urter, mener han er avskrekkende nok for dem som ønsker å skade han eller familien.

Be for dem

  • Be om Guds beskyttelse over dagombafamiliene, gode innhøstninger og forbedrede muligheter, bedre kvalitet på helsevesen og utdanning i de mange landsbysamfunnene.
  • Be om at de 1,2 millioner dagomba-muslimene kan oppdage makten i Jesu kors.
  • Be om at de få troende dagombaene kan være lys i sitt lokalsamfunn i deres tro at Jesu kors alene kan gi beskyttelse.