Dag 30 – 23. mai – Troende med muslimsk bakgrunn

Det skjedde under Ramadan. Fatima hadde plutselig sett Jesus i et syn. Siden den gang har hun aldri glemt hvor kjærlig han så på henne og sa «Kom og følg meg!». Hun hadde aldri tidligere opplevd en slik følelse av dyp fred. I all hemmelighet begynte hun å undersøke litt, og dermed fant den unge kvinnen fra en streng muslimsk familie i Saudi-Arabia ut at hun ikke var den eneste som hadde opplevd en slik forvandling. Hun fant ut at det til og med fantes saudier som frimodig sto fram som kristne på TV.

Det er forandring på gang i landene i Midtøsten. I økende grad tar folk avstand fra ekstremisme og ønsker ikke å ha noe å gjøre med de undertrykkende sidene av religionen. De lengter etter å kjenne Gud, og gjennom kristne medier, drømmer og syner finner de Jesus, selv om forfølgelse og død truer dem som våger å følge ham.

Men det at noen velger å følge Jesus blir ikke alltid umiddelbart godtatt i etablerte kristne kretser. Akkurat som apostelen Paulus: «Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke at han var noen disippel.» (Apg 9,26). I land uten religionsfrihet er det på sin plass å legge stor vekt på sikkerhet. Frykt, mistenksomhet og mangel på gjensidig tillit gjør at veien videre må nøye gjennomtenkes: Er det best å forsøke å innlemme troende med muslimsk bakgrunn i etablerte kirker, eller skal de oppfordres til å plante og utvikle sine egne kirker?

INSPIRASJON  TIL BØNN

  • Be for etablerte kirker at de må verdsette, ønske velkommen og inkludere troende med muslimsk bakgrunn i fellesskapet.
  • Be for troende med muslimsk bakgrunn at de må få tillitsforhold til modne kristne og få hjelp til å vokse som Jesu etterfølgere.
  • Be for nye kirker og nye initiativ at de må inkludere og utruste kristne med ulik bakgrunn, slik at alle opplever at de er medlemmer av en stor familie, uansett hvordan de velger å følge Jesus.

Dag 20 (13. mai) – Muslimer på Taiwan

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Det er over 350 000 muslimer på Taiwan. De fleste er arbeidsinnvandrere fra Indonesia. Majoriteten er håndverkere, fiskere, hushjelper og sykepleiere, men noen kommer også som studenter eller har taiwansk ektefelle.

Mange arbeidsgivere respekterer sine muslimske ansatte og lar dem følge islamske leveregler som daglig bønn, faste under ramadan og feiring av muslimske høytider. Men innvandrerne savner selvfølgelig familien og har regelmessig kontakt med dem via mobiltelefon og sosiale medier.

Søndagen er ukas høydepunkt for Taiwans muslimske fremmedarbeidere. Fra hele landet samles de da på sentralstasjonen i Taipei. De ser seg rundt etter kjente ansikter, finner et hjørne hvor de kan sitte sammen og prate med andre på sitt eget språk. De spiser tradisjonell indonesisk mat, deler opplevelser med hverandre og diskuterer nyheter hjemmefra. For disse muslimene med hjemlengsel er dette en oppfriskende pause etter en travel uke.

Vanligvis må en fremmedarbeider signere en 3-års kontrakt for å jobbe på Taiwan. Når kontraktstiden er over, må de enten reise tilbake til Indonesia eller få jobb hos en ny arbeidsgiver. Med så mange landsbyer i Indonesia som enda ikke er nådd med evangeliet, kan disse tre år på Taiwan være den eneste sjansen arbeiderne får til å høre budskapet om Jesus.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Det er omtrent 350 000 muslimske arbeidsinnvandrere på Taiwan. Be om at de må få et møte Jesus der. Må de også gjøre godt arbeid og nå sitt mål om å sende penger hjem til familiene sine.
  • Be for de kristne på Taiwan, at de må benytte anledningen til å formidle Guds kjærlighet til disse som besøker landet deres.
  • Be om at taiwanske arbeidsgivere må behandle sine ansatte med rettferdighet og vennlighet, bry seg om deres behov og gi dem mulighet til å høre om Jesus.

Dag 19 (12. mai) – Huskirkene i Iran

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Mahnaz ringer nervøst på døra. Hun forter seg inn og ser at velbrukte Bibler ligger på bordet. Hun blir møtt av seks kjente smil og skjønner at hun er på rett plass. Dette lille kristne fellesskapet med nye troende møtes i forskjellige hjem hver uke; de må unngå å bli avslørt.

De begynner møtet med lovsang. Stille, så de ikke høres av naboene. Etter lovsangen deler de sine vitnesbyrd, og så lytter de til en andakt over internett. Undervisningen fra Matteus 10 er hardtslående: Jesus sier til disiplene sine at de må forvente å lide for Hans navns skyld. Faktisk ble taleren selv tvunget i eksil på grunn av forfølgelse. Mahnaz lytter nøye. Hun kjenner allerede til farene, men har bestemt seg for at Jesus er verd det.

Mahnaz er en del av Irans raskt voksende huskirke-bevegelse.

Irans huskirker dukket først opp sent på 1990-tallet. Etter flere tiår med restriksjoner på kristne gudstjenester etter den islamske revolusjonen i 1979 innså kirkeledere at den eneste måten å fortsette å forkynne evangeliet i Iran var å operere i det skjulte.

Det som begynte med noen dråper har blitt til en elv. Nå formes hemmelige fellesskap ukentlig ettersom evangeliet spres. Det er ikke uvanlig å høre om hele familier som kommer til tro sammen.

Myndighetene i Iran reagerer hardt når huskirker blir oppdaget. Likevel er det mange som Mahnaz, som lengter etter å samles med andre troende for å lære mer om deres dyrebare Frelser. Og når ikke-kristne ser at de troende villig lider for sin tro, blir nysgjerrigheten på Jesus enda større.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be om Guds velsignelse over nye troende, som Mahnaz, mens de vokser i troen. Be også om beskyttelse for kirkene deres.
  • Be om fred, framgang og stabilitet i Iran, og om at alle iranere må få frihet til å tilbe slik de ønsker.
  • Be for Irans myndigheter at de må møte de kristne med rettferdighet. Be om at de kristne må fungere som salt og lys i det iranske samfunnet. (Matt 5,13-16)

Dag 18 (11. mai) – Den islamske revolusjonen i Iran

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

For Iran og hele muslimverdenen var 1979 et betydningsfullt år. Utbredt sosial urettferdighet, ledere i eksil, vestlig orientert politikk og religiøs innflytelse fra vesten førte til et opprør. Det persiske monarkiet ble erstattet av en islamsk republikk. Den berømte Ayatollah Khomeini kom tilbake til Iran etter å ha vært i eksil i Frankrike for å lede revolusjonen og etablere en ny islamsk stat.

Iran byttet ut vestlig kulturell innflytelse med et konservativt muslimsk teokrati, eller religiøst styresett, med segregering av kvinner og sensur av media og kulturliv. Disse endringene spredte seg til mange muslimske naboland. Arabiske stater, som for eksempel Egypt, ble også mer konservative. Dette begrenset friheten for deres innbyggere og påvirket hverdagen til millioner.

Mer enn 40 år etter revolusjonen gir synkende fødselstall og økende levealder en aldrende befolkning i Iran. Mange som kunne flykte har reist, og mange av dem som er igjen er misfornøyde med resultatet av revolusjonen. Den økonomiske situasjonen virker håpløs, tallet på rusavhengige er et av verdens høyeste, og mange er desillusjonerte av de muslimske lederne.

Samtidig blir mange iranere ledet til etterfølgelse av Jesus gjennom kristne medier og overnaturlige åpenbaringer. I neste artikkel (dag 19) vil vi fortelle mer om fremveksten av hemmelige husmenigheter i Iran. Den islamske revolusjonen påvirket hele Midtøsten og verden. Det gjorde også evangeliet om Guds rike da det kom. Kanskje det kan skje igjen.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be om at Irans ledere og folk må gå inn for en ny revolusjon, en som fører til fred, stabilitet og frihet.
  • Be for det iranske folket som lider under vanskelige økonomiske og sosiale forhold. Be med inspirasjon fra Salme 63.
  • Be for den nye bevegelsen i Iran, en bevegelse i retning av tro på Jesus. Be om at den må vokse og spre seg til andre land.

Dag 17 (10. mai) – Progressive muslimer

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Tariq vokste opp i en religiøs muslimsk familie. Han gikk regelmessig i moskéen med familien i et tradisjonelt muslimsk lokalsamfunn.

Men Tariq begynte å utfordre disse tradisjonene da han ble eldre. Ansatt i et internasjonalt selskap, og med en mangfoldig vennekrets, begynte Tariq tro fra det offentlige livet – de forsøker å praktisere å sette spørsmålstegn ved relevansen til noen av de islamske tankene i forhold til sine daglige utfordringer. Tariqs familie fryktet at han var kommet på avstand fra troen sin, men Tariq ville ikke slutte med å være muslim. Han ville finne en måte å være muslim på i dagens samfunn.

Progressive bevegelser i islam, noen ganger sammenfattet med begrepet islamsk modernisme, møter utfordringen med å tolke en religion som ble grunnlagt i 600-tallets Arabia inn i en moderne verden. Bevegelsen dukket opp på 1800-tallet, i en tid med rask endring som påvirket den muslimske verden på mange måter, inkludert kolonisering og framveksten av den vestlige sivilisasjonen.

Progressive muslimer prøver ikke å fjerne sin troen i det moderne samfunnet, spesielt i forhold til moderne verdier når det gjelder kvinner, LHBT-grupperinger og menneskerettigheter. De stiller til valg i offentlige verv på plattformer som understreker likhet, eller de danner organisasjoner, som Inclusive Mosque Initiative, startet i London, Storbritannia, eller den globale gruppen Muslims for Progressive Values.

Progressive muslimer kan bli motarbeidet av mer konservative muslimer hvor de enn er. Noen møtes bare privat, eller online, for å diskutere troen sin, i frykt for fordømmelse fra samfunnet eller familien.

INSPIRASJONTIL BØNN

  • Matteus 7,7-10 sier: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne…» Be for muslimer som stiller spørsmål og leter etter svar om tro i den moderne verden.
  • Be for muslimer som ser med uro på raske forandringer i sine samfunn og i verden, at de må finne fred i Ham som er konstant. (Jakob 1,17)
  • Be om muligheter til å bli kjent med progressive muslimer, til å snakke med dem om hvordan det er å følge Jesus i 2020.

Dag 16 (9. mai) – Deobandi-bevegelsens madrasaer

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

En madrasa eller seminar for islamstudier er en institusjon hvor muslimer studerer for å bli ledere av en moské, eller bare lære mer om islam. Deobandi­bevegelsen utruster nye ledere gjennom deres madrasaer over hele verden. Deobandiene er sunnimuslimer. De anser seg ikke nødvendigvis som en retning innen sunniislam, men ser ofte på seg selv som de de mest ekte blant sunnimuslimer.

Deobandi-bevegelsens første madrasa startet i Deoband, India, i 1866. Målet for institusjonen var å bevare og beskytte muslimsk kultur, og de visste at én madrasa ikke ville være nok til å oppnå dette målet. Alle studentene blir utstyrt og oppmuntret til å starte nye moskéer eller madrasaer når de er ferdig utdannet. I dag finner vi over 100 000 deobandimadrasaer rundt om i verden, mange i Pakistan, India, Bangladesh og områdene deromkring.

De siste førti årene har deobandi-bevegelsen startet madrasaer i Sør-Afrika, Australia, Storbritannia, Canada, Trinidad og Tobago og i USA. De finansieres av det lokale muslimske samfunnet, og evner å tilpasse sine tjenester til omverdenen, for eksempel ved å holde undervisning på engelsk, eller besvare spørsmål om muslimske perspektiver på kristne høytider.

Faktum er at den første deobandimadrasaen startet i en kontekst hvor muslimer prøvde å beskytte sin tro og kultur mot påvirkninger fra utsiden. Det betyr at deobandi-bevegelsen er godt posisjonert til å fremskaffe nye muslimske ledere som kan gjøre det samme.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Velsign disse unge muslimske lederne i Jesu navn, og be om at de først må søke Guds rike.
  • Deobandimadrasaer har lederroller i muslimske samfunn. Be om at de må bli preget av gudommelig visdom, medfølelse og vennlighet.
  • Be om at mange ledere i deobandi-bevegelsen må si som salmisten: «Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!» (Salme 119,40-41)

Dag 15 (8. mai) – Det muslimske brorskapet

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Det muslimske brorskapet blir ansett som en av de eldste og mest innflytelsesrike muslimske bevegelsene i moderne tid. Gruppen ble grunnlagt i 1928 av en egyptisk lærer. Den anser islam som et verktøy for personlig og sosial fremgang, og er bredt engasjert i veldedighetsarbeid.

Det muslimske brorskapet spredte seg raskt rundt i araberverdenen, og fikk tidlig en fremtredende politisk rolle i denne regionen. De ønsket opprettelse av islamske stater basert på islamsk lov, og reformasjon av eksisterende politiske systemer. I 1950-årene ble det ansett som en trussel i flere arabiske land, noe som førte til at mange aktivister flyktet til Europa. I Europa påvirket brorskapet opprettelsen av andre organisasjoner som skulle representere de lokale muslimenes interesser og kjempe for saker som angikk dem.

Noen analytikere tror bevegelsen er i krise i de arabiske land, spesielt i Egypt. Med konflikter rundt ideologiske og strategiske prioriteringer mellom eldre og yngre medlemmer skapes enda større usikkerhet om dagens mål og aktiviteter.

Det muslimske brorskapet er en kontroversiell bevegelse. Den hevder selv å være en fredelig, demokratisk organisasjon som fordømmer vold. Den regnes å være en terroristorganisasjon av noen få arabiske stater og Russland, men denne betegnelsen blir motarbeidet av flere menneskerettighetsgrupper. De anses å være for radikale av noen, mens andre mener de ikke er radikale nok. Siden organisasjonen er stor, løst organisert, og med mange aktører, er det ikke utenkelig at alt det ovennevnte kan finnes i den.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be for medlemmene av det muslimske brorskapet som har innflytelse i arabiske nasjoner, at de må bruke sin påvirkningskraft til å fremme fred, frihet og velferd i sine lokalsamfunn.
  • Be om at muslimer som er motiverte til å gjøre gode gjerninger, må få utgjøre en positiv forskjell der de bor.
  • Ett av det muslimske brorskapets mest populære slagord er «Islam er løsningen». Be om at gruppens medlemmer få øynene opp for en annen løsning: Jesus. (Joh 14,6)

Dag 13 (6. mai) – «Nation of Islam»

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Islam kom til USA med muslimske slaver fra Afrika. Religionen var først stille og gjorde lite av seg; men så ble den mer og mer aktiv på begynnelsen av 1900-tallet.

Nation of Islam er en politisk og religiøs bevegelse som ble stiftet i Detroit, USA, i 1930 av Wallace D. Fard (Wali Fard Muhammad).

Den har således ingen relasjon til IS (Islamic State) i Syria og Irak. Bevegelsen ble raskt overtatt av hans assistent, Elijah (Poole) Muhammad. Den fremmet de grunnleggende læresetningene i islam:sterkt familieliv og tradisjonell islamsk praksis.Elijah Muhammad arbeidet også for å inspirere svarte amerikanere til å bli seg bevisst sin identitet og makt, og ville at de skulle danne en egen svartnasjon i sørstatene.

Den mest kjente leder for Nation of Islam, Malcolm X, tok over i 1950-årene. Men han ble senere utvist fra bevegelsen og gikk inn for en mer ortodoks form for islam før han ble drept i 1965. Bevegelsen gjennomgikk flere splittelser og endringer før den ble gjenopprettet i 1977, under karismatisk ledelse av Louis Farrakhan. Farrakhan ble en framtredende stemme i Amerika. Hans mål var å fremme de økonomiske interessene til svarte familier og redefinere de negative stereotypene av svarte menn.

Nation of Islam sin trosvariant kan sammenlignes med sunniislam, men førstnevnte tillater sine etterfølgere å faste i desember istedenfor i den tradisjonelle ramadantiden, noe som kan gjøre det enklere for nye konvertitter. Også i andre spørsmål er Nation of Islam kontroversiell; både muslimske og ikke-muslimske grupper er uenige med deler av deres ideologi og strategi. Likevel forblir den en innflytelsesrik bevegelse med sine 20 000 til 50 000 medlemmer.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • En femtedel av Amerikas muslimer er svarte, og halvparten av disse er konvertitter til islam. Be om at svarte muslimer i Amerika må få møte Jesus og få sine liv forvandlet.
  • Be for organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider for rettferdighet mellom rasene i USA. Be om visdom og styrke.
  • Be for kristne i Amerika, at de må møte sine muslimske naboer med kjærlighet slik Jesus viste det i historien om den barmhjertige samaritan. (Lukas 10,25-37)

Dag 10 (3. mai) – Daudi-Bohra-tilhengerne

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Shabbir så opp fra kaffekoppen og forklarte dilemmaet han var i. Det var snart tid for høyskoleeksamener, men den religiøse lederen for Daudi Bohra, en sekt innen shia-islam, var i byen for å feire en stor høytid. Lederen kalles for Dai. Tusenvis var kommet for å få del i den velsignelsen han formidlet med sitt budskap. Det var forventet at Shabbir skulle møte opp, selv om det innebar å stryke på eksamen og mislykkes med studiene.

«Jeg tror dette er en test» – sa han. «Hvilken vei skal jeg følge? Skal jeg gjøre det verden anser som viktig og ta eksamen, eller skal jeg følge Dai og ta hans eksamen?»

På verdensbasis finner vi over en million bohramuslimer. Storparten bor i India, men det er også mange i USA, Europa og Øst-Afrika. De tror at evnen til å få åpenbaringer gikk i arv hos imamene som var etterkommere av Muhammed. Etter en rekke imamer gikk den siste imamen i skjul, men Dai kan kommunisere med denne skjulte imamen. For bohraene representerer veiledning og velsignelse fra Dai veien til å lykkes både i denne verden og den neste.

Shabbirs dilemma representerer to motstridende bevegelser blant bohrafolket. I økende grad møter de muligheter utenfor deres samfunn, som leder dem bort fra tradisjonene de alltid har kjent til. Skal Shabbir prioritere kravene om skole og karriere, eller skal han gå imot verdens krav og stole fullt og helt på Dai og bohrasamfunnet?

INSPIRASJON  TIL BØNN

  • Be om at bohrafolket må få visdom og innsikt slik at de kan tilpasse seg endringene i verden.
  • Be om at stadig flere bohraer må vende seg til Jesus som deres øversteprest, den eneste som kan frelse dem, slik det står i Hebreerne 7,23-26.
  • Be om at Gud må sende kristne som kan bo blant bohrafolket og vandre sammen med dem mens de søker og finner Gud.

Dag 9 (2. mai) – Ahmadiyya­bevegelsen i Ghana

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Ahmadiyya-bevegelsen ble først etablert i delstaten Punjab i India av Hazrat Mirza Ghulam Ahmad (1839-1908), som hevdet å være den lovede Messias og Mahdi – den islamske reformatoren. Ghulam tilbakeviste kristne, hinduistiske og tradisjonell islamsk lære om Jesus, som sa at Han selv skulle komme tilbake som Messias.

Ahmadiyyer tror at Jesu gjenkomst skjedde ved at Ghulam stod frem. Han hevdet å ha mottatt åpenbaringer, og at han derfor var en profet og «åndelig guide» for menneskeheten. Ahmadiyyer har strevd forgjeves i flere tiår med å bli akseptert av resten av islam siden deres lære ikke er forenlig med tradisjonell islam. Likevel er Ahmadiyya kjent for å være en fredselskende og stillfarende bevegelse innen islam. Den femte etterfølgeren, nåværende leder av Ahmadiyya verden over, er Hazrat Mirza Masroor Ahmad, som har sitt hovedkvarter i London.

Ahmad etterlignet tradisjoner, misjonsmetoder og terminologi fra kristendommen til tross for sin motstand mot kristen tro. Derfor kan bevegelsen virke attraktiv for uvitende kristne og fattige på landsbygda. Lærens apologetiske natur tiltrekker seg også utdannede mennesker.

Denne sekten spredte seg fra India til øst- og vestkysten av Afrika, og har vært til stede i Ghana siden 1921. Her finner vi omtrent 635 000 ahmadiyyer av over 10 millioner på verdensbasis. Bevegelsen fant først sitt hjem blant akan­folket; en lærer som var metodist ble dens første konvertitt. Senere etablerte den seg i en muslimsk del av artikkelforfatterens stamme, wala-folket. Ahmadiyya har bidratt i betydelig grad til nasjonal utvikling i Ghana og Vest-Afrika.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be om at ahmadiyyene må finne sannheten om Jesus og erfare Hans kraft. Matt 16,13-19
  • Be om at Gud må få bruke ahmadiyyenes sosialpolitikk og økonomiske innflytelse til å skape forvandling og fremgang i utviklingsland.
  • Be om at ahmadiyyenes vennlighet må få påvirke verdens muslimer til å leve i fredelig sameksistens med andre religioner.