Stikkord: Kaukasus

2018 – Dag 14 (28. mai) – Tsjetsjenere i Berlin

Aslan vokste opp i utkanten av en liten tsjetsjensk by i Kaukasusfjellene. Han elsket de vakre, øde fjellene, som for ham representerte både frihet og styrke.
Etter Sovjetunionens kollaps, erklærte den Tsjetsjenske republikk uavhengighet fra Russland. Aslan var for ung til å delta i den forferdelige krigen som fulgte, men familien hans mistet hjemmet sitt og måtte flykte og bo hos slektninger.
Chechen refugees in GermanySom tsjetsjener var han ikke pålagt å tjene i den russiske hæren, så han giftet seg ung og startet et bilverksted. Da kona var gravid med nummer to, ble Aslan besøkt av det hemmelige politiet som ville hyre ham inn som spion. Han hadde tre dager på å melde seg inn i en tsjetsjensk brigade og fortelle åpent at han hadde blitt radikal. Han visste at dette var en felle, og Aslan flyktet med sin familie til Berlin i Tyskland.
Det finnes omkring 1,5 millioner tsjetsjenere og av dem bor ca. 10 000 i Berlin. De er et lukket samfunn med sterk sosial kontroll som anses som de mest overgitte muslimene i den tidligere sovjetrepublikken. For Aslan og familien ble Berlin et trygt sted å være. Han har startet et lite byggefirma og går i en tsjetsjensk moské. Men han lengter etter fred i Tsjetsjenia og en mulighet for å reise hjem til fjellene.
Det er nesten umulig for kristne å starte menigheter i Tsjetsjenia på grunn av begrensninger gjennom lovgivning  og trusselen om vold. I Berlin har kristne frihet til å dele evangeliet med tsjetsjenere, men så langt er det ingen kjente forsøk på å gjøre det.

Be for dem

  • Be om fred i Kaukasus.
  • Be om at de kristne i Berlin skal forkynne liv til tsjetsjenerne i byen deres (1 Joh 1,2).
  • Be om mer religionsfrihet i Tsjetsjenia.

2018 – Dag 3 (17. mai) – Folket i Kaukasus

Frykten til de fryktløse

Det vakre fjellområdet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav er en del av Europa. På tross av dette bor noen av de minst nådde muslimske folkegruppene her. De snakker 45 forskjellige språk, hvor noen av dem er blant de vanskeligste språkene i verden. Den isolerte beliggenheten ved fjellene har bidratt til å holde liv i gamle tradisjoner, som f.eks. blodhevn, helt fram til i dag. Folket har mistro til fremmede og er skeptisk til all forandring. Den kulturelle og politiske situasjonen gjør det ekstremt vanskelig for utlendinger å bo og tjene Kristus der.
743px-Caucasus_regions_map.pngHvis man spør kaukaserne hva de er redde for, vil de som regel svare «ingenting». Men, i et ærlig øyeblikk kan de komme til å nevne tre bestemte ting som alle er forbundet med kulturelle symboler:

  1. Frykten for å tape ære: Den kaukasiske dolken er alltid klar til bruk for å forsvare egen eller familiens ære.
  1. Frykten for onde ånder: Kaukasierne er redde for at noen skal kaste forbannelse over dem, eller bli hjemsøkt av djinner, som er åndelige vesner. For å hindre at ånder finner inngangen til huset, henges det en tekanne opp-ned over inngangsdøren.
  1. Frykten for å bli kastet ut av Ummaen (det muslimske trossamfunn):

På samme måte som en enkelt tråd i et vakkert teppe ikke er noe i seg selv, har individet ingen betydning uten å være en del av samfunnet som helhet.

Be for dem

  • Frykten for skam fører til vold – og lidelse. Be om en forvandling i denne kulturelle overbevisningen.
  • Jesus kom for å sette oss fri. Be om at kaukaserne må bli fylt av «den fullkomne kjærlighet som driver frykten ut». (1 Joh 4,18)
  • Be om at det kaukasiske samfunnet får muligheten til å bli kjent med læren om Jesus.