Nye veier for nye bevegelser
I løpet av de syv første århundrene kristne og muslimer var i kontakt, finner vi spor av kun tre bevegelser av muslimer som ble kristne. Så fulgte fem århundrer uten tegn til en ny bevegelse. Men, i løpet av de siste 150 årene har vi sett 82 Jesus-bevegelser. I noen tilfeller var det hundretusener av omvendelser. Hvorfor nå? Gjør vi noe nytt i dag som bidrar til at så mange muslimer vender seg til Kristus?
Noen ganger er ikke spørsmålet «Hva gjør vi?», men heller «Hva har vi sluttet å gjøre?» I århundrer har kristnes tilnærming til islam vært uforandret. Vi har ofte kommet med en «vår religion versus deres religion» tilnærming. Problemet er bare at muslimer er ganske gode på religion. Muslimer som vurderer å forlate islam er sjelden på jakt etter en bedre religion. De vet at religion ikke kan frelse. Hvis ikke hadde de ganske enkelt holdt fast på den de hadde.
Kristne har også prøvd «vårt militære mot deres militære». Selv om «kristne» hærer ved islams begynnelse var overlegne de rufsete gruppene av jihadkrigere som kom fra den arabiske ørkenen, måtte de kristne se seg slått, igjen og igjen. Faktisk gjør islam det veldig bra som en minoritet i fiendtlige omgivelser. Det er en religion med evne til å protestere mot reell eller opplevd urettferdighet, og den har ingen problemer med å rekruttere sine tilhengere til hellig krig, eller jihad.
Kristne, på den andre siden, har vanskeligheter med å rettferdiggjøre invasjoner, imperier eller kamper om kolonier. Slike handlinger er i strid med vår tros opphavsmann, som sa «Elsk deres fiender… så dere kan være barn av deres Far i himmelen» (Mat 5.44-45). Etter mislykkede korstog i middelalderen, og flyktige seire under kolonitiden på 1900-tallet, er det ikke lenger så lett for kristne å se erobring som en bærekraftig strategi.
I dag forholder kristne seg til muslimske menn og kvinner som individer. I likhet med oss er de fortapt uten en frelser. Heller enn å fortsette historien med korstog, kolonier og erobringer – strategier som har mer til felles med islams jihad enn den veien Kristus viser oss – er vi opptatt av å vinne hjerter og sjeler for en frelser som tilbyr et åndelig rike, Guds rike.
På samme måte skjønner gode misjonerer at det ikke er frelse for muslimer i vår «religion», men i vår herre! Vitnesbyrdene fra troende med muslimsk bakgrunn, fra det vestlige Afrika til Indonesias tallrike øyer, forteller det samme. Det er ikke vår religion, vår politikk, vår økonomi, eller våre velutviklede samfunn som får dem til å gi sine liv til en ny tro: det er Herren Jesus Kristus.
La oss be:
- Når kristne lar seg skremme av å se islam gå fram gjennom militær erobring og konvertering, kan det være lett å ville svare med samme mynt. Be om styrke til å motstå denne fristelsen. (Sakarja 4:6)
- Be om at kristne i dag vil følge det aller beste eksempelet vi har, Jesus, som «selv om han var i Guds skikkelse… ga avkall på sitt eget og tok på seg en tjeners skikkelse». (Fil. 2:6-7).
- Be om at vi må forkaste gamle strategier som har vist seg nytteløse, og heller løfte opp personen Jesus Kristus, som er mektig til å dra alle mennesker, inkludert muslimer, til seg selv (Joh.12,32).