Antall muslimer: 4 000 000
Gamlebyen i Jemens hovedstad Sana er kjent for sine fantastiske bygninger. Sana har vært bebodd i mer enn 2500 år. Noen av bygningene er fra førislamsk tid og er fortsatt i bruk i dag. Disse bygningene er laget av leire og er opptil 14 meter høye. De har praktfulle dekorasjoner og vinduer i farget glass. I byen finner man også mer enn hundre moskeer, inkludert en av de eldste i verden.
Fortsett å lese 2021 – Dag 25 – 7. mai – Sana, JemenAntall muslimer: 641 000
David hadde nylig blitt flyttet til Doha av hans arbeidsgiver i England. På slutten av en arbeidsdag kom han i prat med Khalid og inviterte ham med til en kafe. Khalid ble ivrig med. David var en nykommer i byen, men virket veldig vennlig og interessert i å bli kjent med lokalbefolkningen i Qatar. Det var uvanlig, siden de fleste i Doha er gjestearbeidere fra andre land, hovedsakelig fra Sør Asia og Sørøst Asia. Khalid var dessuten nysgjerrig på Davis tro. Han hadde overhørt David spørre en kollega om det fantes kristne gudstjenester i byen.
Fortsett å lese 2021 – Dag 16 – 28. april – Doha, QatarAntall muslimer: 18 000 000
Kairo er en av de hurtigst voksende storbyer i verden med omtrent 20 millioner innbyggere. Byen ligger på sjette plass i verden og er Afrikas største by. Byen er 90 % muslimsk (hovedsakelig sunni) og befolkningen er i stadig vekst grunnet flyktninger som dukker opp fra, blant annet, krigsherjede Jemen.
Fortsett å lese 2021 – Dag 2 – 14. april – Kairo, EgyptAntall muslimer: 2 040 000
Når vi først skal ha muslimer i storbyer som fokus for våre bønner, må vi ta med den viktigste storbyen for muslimer, Mekka. Islams grunnlegger Muhammed ble født her, og når muslimer bøyer seg i bønn, vender de seg mot Mekka. Egentlig er det bare muslimer som får lov til å komme inn i byen, selv om noen få ikke-muslimer har klart det.
Fortsett å lese 2021 – Dag 1 – 13. april – Mekka, Saudi-Arabia
Mahnaz ringer nervøst på døra. Hun forter seg inn og ser at velbrukte Bibler ligger på bordet. Hun blir møtt av seks kjente smil og skjønner at hun er på rett plass. Dette lille kristne fellesskapet med nye troende møtes i forskjellige hjem hver uke; de må unngå å bli avslørt.
De begynner møtet med lovsang. Stille, så de ikke høres av naboene. Etter lovsangen deler de sine vitnesbyrd, og så lytter de til en andakt over internett. Undervisningen fra Matteus 10 er hardtslående: Jesus sier til disiplene sine at de må forvente å lide for Hans navns skyld. Faktisk ble taleren selv tvunget i eksil på grunn av forfølgelse. Mahnaz lytter nøye. Hun kjenner allerede til farene, men har bestemt seg for at Jesus er verd det.
Mahnaz er en del av Irans raskt voksende huskirke-bevegelse.
Irans huskirker dukket først opp sent på 1990-tallet. Etter flere tiår med restriksjoner på kristne gudstjenester etter den islamske revolusjonen i 1979 innså kirkeledere at den eneste måten å fortsette å forkynne evangeliet i Iran var å operere i det skjulte.
Det som begynte med noen dråper har blitt til en elv. Nå formes hemmelige fellesskap ukentlig ettersom evangeliet spres. Det er ikke uvanlig å høre om hele familier som kommer til tro sammen.
Myndighetene i Iran reagerer hardt når huskirker blir oppdaget. Likevel er det mange som Mahnaz, som lengter etter å samles med andre troende for å lære mer om deres dyrebare Frelser. Og når ikke-kristne ser at de troende villig lider for sin tro, blir nysgjerrigheten på Jesus enda større.
For Iran og hele muslimverdenen var 1979 et betydningsfullt år. Utbredt sosial urettferdighet, ledere i eksil, vestlig orientert politikk og religiøs innflytelse fra vesten førte til et opprør. Det persiske monarkiet ble erstattet av en islamsk republikk. Den berømte Ayatollah Khomeini kom tilbake til Iran etter å ha vært i eksil i Frankrike for å lede revolusjonen og etablere en ny islamsk stat.
Iran byttet ut vestlig kulturell innflytelse med et konservativt muslimsk teokrati, eller religiøst styresett, med segregering av kvinner og sensur av media og kulturliv. Disse endringene spredte seg til mange muslimske naboland. Arabiske stater, som for eksempel Egypt, ble også mer konservative. Dette begrenset friheten for deres innbyggere og påvirket hverdagen til millioner.
Mer enn 40 år etter revolusjonen gir synkende fødselstall og økende levealder en aldrende befolkning i Iran. Mange som kunne flykte har reist, og mange av dem som er igjen er misfornøyde med resultatet av revolusjonen. Den økonomiske situasjonen virker håpløs, tallet på rusavhengige er et av verdens høyeste, og mange er desillusjonerte av de muslimske lederne.
Samtidig blir mange iranere ledet til etterfølgelse av Jesus gjennom kristne medier og overnaturlige åpenbaringer. I neste artikkel (dag 19) vil vi fortelle mer om fremveksten av hemmelige husmenigheter i Iran. Den islamske revolusjonen påvirket hele Midtøsten og verden. Det gjorde også evangeliet om Guds rike da det kom. Kanskje det kan skje igjen.
Det var en helt vanlig dag i juni 2017, på en restaurant i Riyadh, Saudi-Arabia, men alt skulle snart endre seg. Plutselig begynte telefonene å pipe og ringe. Vantro leste vi meldingene som strømmet inn. Gledesrop overdøvde samtalene. Bilene utenfor hang på hornet. Forkvinner var disse uventede nyhetene om at de fikk lov til å kjøre bil et minneverdig øyeblikk i Saudi-Arabias historie, men det skulle ta et helt år førforbudet faktisk ble fjernet.
Saudi-Arabia har sett bemerkelsesverdige forandringer som fremmer kvinners rettigheter og myndiggjøring de siste årene, selv om det internasjonale samfunnet ofte ser på det som svært langsom framgang. Det er ikke lenge siden kvinner i Saudi-Arabia ikke hadde lov til å kjøre, stemme, studere eller arbeide i offentligheten. I løpet av noen få år har alt dette endret seg. I august 2019 ble det til og med kunngjort at saudiske kvinner over 21 år skulle få ha eget pass og kunne reise utenlands uten samtykke fra en mannlig verge.
Her i ørkenriket skjer det ekstraordinære framskritt forkvinnene. Selv om det fortsatt er en lang vei å gå, blir ikke delenger holdt tilbake av loven, og disse endringene i hverdagslivetforandrer faktisk hele verden.
Abu Ali vokste opp som tradisjonell muslim i en nubisk landsby sør for Aswan i Egypt. Da han ble eldre begynte han å utforske sufismen – en mystisk form for islam, hvor tilhengerne søker dypere forståelse, åndelig kjærlighet og sannhet gjennom å oppnå personlige opplevelser med Gud.
Abu Ali tilbrakte daglig mange timer i meditasjon, i håp om å få en gudsåpenbaring. Etter hvert ble han desillusjonert av sufismen, og da han samtidig fikk høre evangeliet, vendte han seg til slutt til Jesus.
Så langt tilbake som på 500-tallet var det tre nubiske kongedømmer i Nil-dalen. I alle fantes det koptisk kristendom; her finner vi noen av de eldste afrikanske menighetene. Utbredelsen av islam på 1200-tallet førte til at de gradvis ble utryddet, og i dag finner vi få kristne nubiere.
99 % av nubiernes 2 millioner er sunnimuslimer. Mange slike som Abu Ali er tiltrukket av sufismen, da de ønsker å få en dypere erfaring med Gud. Noen begreper og tenkemåter innenfor sufismen gjør dem mer mottakelige for evangeliet enn sunni-tilhengere.
Høy arbeidsledighet, delvis på grunn av byggingen av Aswandammen i 1971, sendte tusenvis av nubiske menn til Gulfstatene og Saudi-Arabia for å tjene penger de kunne sende til familiene hjemme. Der ble mange påvirket av wahhabismen. Det har ført til endringer i deres religiøse praksis, oppførsel og antrekk som de tar med tilbake til hjemlandet. Dette fører til mer motstand mot kristendommen.
Sufi-bevegelsen er utbredt i mange deler av muslimverdenen. Den oppstod i islams første tid og understreker den indre åndelige opplevelsen av troen. Sufiene søker en åndelig forbindelse, noen ganger gjennom selvoppofrelse eller ekstatiske former for meditasjon, der de snakker eller danser seg inn i transe. Et eksempel på dette finner vi hos den tyrkiske mevlevi-ordenen av sufier og deres virvlende dans.
Enhver sufi er medlem av en orden som er oppstått rundt en stor mester, som er en etterkommer av profeten Muhammed og har stor makt over hvert medlem. Disse ordenene påvirker ikke bare deres medlemmer, men hele samfunnet de er en del av. I Tyrkia, for eksempel, er det anslått at troen og livsførselen til omtrent alle muslimer er formet av sufistisk tankegods.
Sufisme er forbudt i noen land på grunn av deres politiske aktivitet, men de eksisterer og er utbredt i hele muslimverdenen. I Tyrkia er sufiordenen Naqshbandi svært framtredende og har påvirket flere viktige politiske ledere.
Det endelige målet for en sufi er å legge ut på en reise for å befri seg selv fra denne verdens plager, og fokusere på Guds kjærlighet. Under mesterens veiledning begynner sufien med loven (sharia), som inneholder islams fem søyler. Enden på reisen er perfekt kunnskap og en «visjon av Allah».
Hadhramiene kommer opprinnelig fra Hadhramaut, som betyr «dødens dal». Osama Bin Ladens far var herfra. Denne regionen i den østre delen av Jemen er svært isolert og uten gode muligheter til å høre evangeliet. I dette store guvernementet Hadhramaut praktiseres en av de mest konservative former for islam, og mange ekstremister kommer herfra.
Som fromme muslimer, berømte diktere og et vennlig folk, elsker de å servere sine gjester dadler, sin ettertraktede mørke akasiehonning og annen deilig mat.
Hadhrami-beduinene har gjennom handel og reising blitt velstående, og er nå spredt over hele den arabiske halvøya, i Saudi Arabia, Dubai, og den arabiske Gulfen. Hadhramiske forretningsfolk ble veldig innflytelsesrike i spredningen av islam til regionen og videre til Øst-Afrika, India og Indonesia.
I dag har den pågående krigen og problemer med islamistene ført til hungersnød i Jemen. Dette har stoppet handelsvirksomheten mellom de rike gulfstatene og Hadramaut i sørøstlige Jemen, og mange hadhramier har mistet jobben i gulflandene. De har begynt å søke mer frihet og ser til andre steder for løsninger.
Hamoudi er en viktig mann i landsbyen der han bor. Han så Jesus, Frelseren, i et syn, og begynte å følge Ham i hemmelighet. Å dele sin nye tro har ført Hamoudi i vanskeligheter, men han fortsetter å følge Jesus, med håp om å introdusere andre til det rike livet i Jesus.
Toppfoto: Verdensarvbyen Shibam med Hadramaut-fjellene i bakgrunn. Byen er over 1700 år gammel og er kjent som «ørkenens Chicago» på grunn av sine høye leirehus. (foto: Jialiang Gao)
