Dag 22 (27. mai) – Gjestfrihet i Kohistan

Kohistan betyr «Fjell-landet» og befinner seg i et område nord i Pakistan, langs elven Indus og dalene rundt. Omtrent 600 000 kohistanere bor her, fordelt på to stammer. De ble muslimer på 1700-tallet, og området ble innlemmet i Pakistan i 1976. Indus deler deres to største språklige grupper, shina og indus­kohistansk, som begge er lite forsket på.

I de fleste tilfeller av tvister og kriminalitet, er det landsbyens eldste som opptrer som dommere. Mennesker som blir anklaget for kriminelle handlinger kan flykte til bestemte tilfluktssteder, hvor de kan være til en dom er avsagt, eller til det er oppnådd enighet. Men blodhevn er fortsatt praktisert i stor grad, og har forårsaket at mange kohistanere har måttet forlate sitt hjemland. Mange må også dra på grunn av arbeidsløshet. Det er bare et fåtall av troende blant kohistanerne.

Jeg er på vei for å besøke en familie i den øverste landsbyen. Det er en lang oppoverbakke, og med ett av våre barn på ryggen og leiende på det andre, er jeg ganske utslitt når jeg kommer fram. Min venninne avbryter klesvaskingen for å åpne den tunge porten. Hun tilbyr meg en plass på sengen midt i tunet. De eldste barna hennes er på den islamske skolen. De yngste leker med klinkekuler, og våre barn blir med i leken. Familien er fattig, men min venninne lager te og finner litt melk fra geita til meg som er gjest. Selv drikker hun sin te uten melk.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Dette avsidesliggende området trenger et bedre helsetilbud med lettere tilgang til helsetjenester og bedre kvalifiserte helsearbeidere.
  • Be om at de kohistanske etterfølgere av Jesus vokser og sprer troen sin, og at tilgivelse og gjenopprettelse må overvinne hevn og adskillelse.
  • Språkforskning er nødvendig for at man kan oversette Bibelen til de kohistanske språkene. Dette området er blant de dårligste på leseferdigheter i Pakistan. Be for kristne arbeidere som kan ta tak i denne utfordringen.

toppfoto: CerelacKhan

Dag 14 (19. mai) – Bengalske muslimer

Jeg har aldri vært i et bengalsk hus uten å ha blitt tilbudt noe å spise eller drikke.

I et bengalsk muslimsk bryllup kan gjestfriheten være aggressiv! Jeg husker jeg var i et landsbybryllup hvor jeg var så mett at jeg ikke klarte å spise mer ris og karrigryte. Verten kom smilende rundt med mer mat, og jeg løftet min venstre hånd for å dekke over tallerkenen og vise at mer mat på tallerkenen ville gå til spille. Men han var så ivrig at han fikk serveringsskjea over tallerkenen før hånda mi kom på plass og gav meg enda mer mat!

Jeg har aldri vært i et bengalsk hus uten å ha blitt tilbudt noe å spise eller drikke, selv ikke i hjemmene til mennesker som åpenbart strever for å forsørge seg selv. De ser på det som en stor ære å vise gjestfrihet. Desto bedre servering, jo større ære.

Bengalske muslimer er den største befolkningsgruppen i Bangladesh, og den største minoritetsgruppen i de indiske statene Vest-Bengal og Assam. Med en befolkning på 185 millioner er dette verdens nest største muslimske etniske gruppe (etter arabiske muslimer). Det er en stor unådd folkegruppe, men i de siste årene har man sett stadig flere komme til tro på Jesus.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Bibelen ble oversatt til bengalsk av den kjente pionermisjonæren William Carey i 1809. Be ut ifra Hebr 4,12, at Guds ord skal gjøre det det sier.
  • Bengalske muslimer i India har utfordringer som minoritetsfolk i delstatene der de bor. Be for denne regionen, om fred mellom de ulike religiøse grupper og for klok styring.
  • Be for den økende gruppen av troende med bengalsk muslimsk bakgrunn. Be for disippelgjøringsressurser og gode fellesskap, og be om mot i møte med forfølgelse i samfunnet.

 

Dag 7 (12. mai) – Maldivene – Paradis uten Jesus

Har vi gjort noe galt?» pleide våre maldiviske venner å spørre hvis vi ikke hadde fått besøkt dem på over en ukes tid. Maldiverne (også kalt dhivehier) er veldig gjestfrie. Våre venner likte svært godt å servere oss te og deilig mat til alle døgnets tider, og så ofte vi fant tid til å stikke innom.

foto: http://createdbymustho.blogspot.com/2016/01/the-maldivian-people-who-are-them.html

Maldivene består av en gruppe med 26 atoller og hundrevis av vakre øyer sørvest for India og Sri Lanka i Det indiske hav. Det er et paradis for turister, men bak teppet av ytre skjønnhet, finner vi mange behov og et åndelig mørke. Etter loven er Maldivene en 100 % muslimsk nasjon uten religiøs frihet. Korrupsjon, skilsmisser, misbruk av kvinner og jenter og stoffmisbruk er utbredt. Stoffmisbrukere og langere kan bli dømt til lange fengselsstraffer, men det løser ikke problemet.

Bare et fåtall maldivere har funnet frelse i Jesus. Etter mer enn tjue år med bibeloversettelse er det fortsatt bare deler av Bibelen som er tilgjengelig på maldivisk (eller dhivehisk). Det har alltid vært vanskelig å finne mennesker med dette morsmålet som er villige til å hjelpe til med oversettelse og korrekturlesning. Grunnen er frykten for myndighetene, reservasjoner mot Bibelen eller religiøse overbevisninger.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Stoffmisbruk ødelegger liv og familier. Be for de som lider, at de må oppleve ekte frihet i Kristus, og at denne friheten skal spres overalt på Maldivene.
  • Be for større religionsfrihet, framgang i oversettelsen av Bibelen og muligheter til å høre evangeliet.
  • Be om at mange maldivere finner frelse i Jesus, og at det må vokse fram et nettverk av troende og husfellesskap. Hent inspirasjon fra Jes 42,1-4.

2018 – Dag 28 (11. juni) – Sylhetti-folket

En Jesus-bevegelse er allerede i gang.

De fleste av de 11 millioner sylhetti bor i det nordøstlige Bangladesh, i Sylhet-distriktet. Noen finnes rett over grensen i India, og mange har flyttet til arabiske eller vestlige land.
30dagers_Page_34_Image_0001I år 2000 var det bare en eller to etterfølgere av Jesus blant sylhetti-folkets 11 millioner muslimer. Men innen 2017 hadde antallet vokst til mer enn tusen. Dette er en dokumentert Jesus-bevegelse i et sterkt muslimsk samfunn.
Stadig flere sylhetti følger nå Jesus, men det har vært vanskelig å bringe dem sammen i fellesskap. Det finnes noen få tradisjonelle kristne kirker i Sylhet, men de består for det meste av tidligere hinduer, og deres kulturelle bakgrunn er svært forskjellig fra de troende med muslimsk bakgrunn. Disse menighetene praktiserer vestlige former for tilbedelse og bruker religiøst vokabular som har en hinduistisk innflytelse, noe som fremmedgjør troende med muslimsk bakgrunn.
Det nye testamentet på sylhetti ble ferdig oversatt i 2016 – en viktig milepæl! Men enda viktigere enn det pågående oversettelsesarbeidet er at Guds Ord kommer i sylhetti-folkets hender og hjerter.
Middelklassen vokser blant sylhettiene, men mange av dem er fortsatt svært fattige. Enhver kontakt med utlandet blir sett på som en potensiell inntekskilde. Generelt er det mye misunnelse og mistenksomhet i kulturen. Dette hindrer gode relasjoner. Her kan Den hellige ånd skape en annen holdning slik at folk vil være sjenerøse, selv når de er fattige.

Be for dem

  • Be for godt disippelskap og utviklingen av nye former for tilbedelse og lovprisning som fungerer i sylhetti-kulturen.
  • Be om trykking og distribusjon av Guds ord og at det må komme til uttrykk som Det levende ord. (1 Peter 1,22-23).
  • Be om at sylhetti-troende skal støtte hverandre og utvikle sjenerøsitet i deres menigheter. Må dette 
være et vitnesbyrd for resten av samfunnet.

 

YouTube-video : En liten tur rundt gatene i Sylhet

2018 – Dag 19 (2. juni) – Muslimer i Nepal

Sabir ble født inn i en muslimsk familie i Nepal og var overgitt til sin tro og sin familie. Han følte imidlertid at noe manglet i sitt liv. En dag spurte Sabir en respektert muslimsk lærer om bekreftelse. «Vil denne veien lede meg til himmelen?» Spurte han. «Hvis Allah vil», var svaret.
katmandu.jpgDette var ikke Sabir tilfreds med. Da han møtte noen kristne studenter ble han fasinert av deres tro og visshet om frelse. Etter at Sabir fant troen på Jesus, delte han sin tro med andre. Åtte av hans venner kom til tro og ble døpt. Det lokale muslimske samfunnet konfronterte snart Sabir. De hold frem at hans konvertering innebar dødsstraff. De åtte troende ble slått, men Sabir flyktet til Kathmandu. Der har han fått anledning til å studere Bibelen videre. I hemmelighet reiser han for å besøke andre troende i fjerntliggende deler av Nepal hvor han oppfordrer dem til å dele sin tro på «virkeligheten av en levende Gud, Hans Rike og hans uendelige kjærlighet.»
Muslimer utgjør nesten 4 % av befolkningen i Nepal. Andelen er voksende, delvis gjennom konvertering fra det hinduistiske flertall til tross for strenge lover mot enhver form for religiøs proselytisering (forsøk på å få noen til å endre tro) eller konvertering i Nepal. Det arbeides med å innføre lover som vil begrense religionsfriheten ytterligere, og man er bekymret for enkeltmenneskers frihet og risikoen for religiøse minoriteter. Det muslimske samfunnet vil kanskje forsvare seg med vold, og hinduene er også kjent for å bruke sterke midler for å forsvare seg. Religiøse lover brukes gjerne som våpen i personlige konflikter.

Be for dem

  • Kristne i Nepal er omringet av potensielle trusler. Be om at de må ha frimodighet til å være lys i alle situasjoner.
  • Be for lover som bringer fred og gir folket i Nepal frihet til å følge den tro de ønsker.
  • Be om at Guds rike må vokse i Nepal.

2017 – Dag 20 (15. juni) – Skolegang for jenter

Vi skulle til en avsidesliggende landsby på «verdens tak» for være med på en feiring. Samfunnet vi reiste til, var del av en stor gruppe nomader som lever spredt over India og Pakistan. Denne konservative Sunni gruppen er fattige og kan ikke lese, men de ønsker mer for sine barn.
For noen år siden møttes teamet vårt med de religiøse lederne for å vurdere landsbyens behov. Sammen begynte vi undervisning for guttene ved å sørge for læreplan, uniformer, møbler, lærerlønner og telt til å bruke som klasserom på de høye gresslettene om sommeren.
Senere ble vi overlykkelige da de eldste i landsbyen kom og spurte om vi ville undervise jentene deres! Dette var det ønsket Gud hadde lagt i våre hjerter og nå var vi på vei til å innvie den første jenteskolen!
Schoolgirls Pakistan.jpgDe eldste i landsbyen, noen få representanter fra regjeringen, og mange menn og barn var samlet for å høre taler og for å hedre gjestene. Teamet vårt hadde med seg bøker, uniformer og materiell til 15 jenter som skulle gå på skolen. Til vår overraskelse fant vi ut at det var 70 jenter som skulle skrives inn, ikke bare 15! Utrolig nok, ettersom nyheten spredde seg om tilbudet for jenter til å få gå på skole, ble mange flere familier åpne for at døtrene skulle få undervisning. Dette hadde aldri før skjedd i landsbyens historie.
Dette var virkelig en feiring! En lokal far sa, «Jeg blir glad hver gang jeg ser mine barn bære på bøker og blyanter. Før gråt jeg fordi jeg ikke kunne hjelpe mine barn. Jeg har seks døtre og tre sønner. I dag skal de alle begynne på skolen!» Bare tenk deg hva Gud ellers har i vente for disse familiene!
hvordan

  • Be for samarbeidet mellom landsbyens ledere og lokale organisasjoner slik som den som er presentert her, som arbeider for å tilby viktige tjenester til familier i Sør-Asia.
  • Jenteskoler blir ofte truet og angrepet i dette området. Be om fred og trygghet for dem alle, slik at jenter kan få muligheten til en bedre framtid.
  • Be om oversettelsesarbeidet skal fortsette, og for at hjerter skal være ivrige for å motta Guds Ord når disse familiene for første gang leser Bibelen på sitt eget språk.

2017 – Dag 8 (3. juni) – Muslimer: en minoritet i India

Sahil var overlykkelig over å motta boken Kjærlighetens sverd fra favorittradiostasjonen sin i India. Boken introduserte ham for tanken om Guds kjærlighet og tilgivelse. Ikke lenge etter møtte han Abdul, en etterfølger av Isa (Jesus), og han fortalte Sahil mer om dette budskapet. Den dagen forandret Sahils liv for alltid. Han tok imot Isas ord med åpne armer og ble frelst.
Sahil dro hjem og fortalte familien det han hadde lært. Han forventet at de skulle bli like begeistret som ham, men faren sa i stedet at denne læren ikke var for muslimer. Da Sahil ikke ville si seg enig med ham, ble han kastet ut av familien. Han bodde hos en kamerat i noen år og begynte å dele det han hadde lært om Isa med andre muslimer.

«For indiske muslimer er islam religionen de tilhører, men ‘muslim’ er identiteten deres som gruppe» 

Fjorten år senere forteller Sahil fremdeles om Isa til andre indiske muslimer, og han opplever at de er svært åpne, akkurat som han selv var. Men det er ikke så mange som er villige til å engasjere seg i det muslimske samfunnet i India. Mange hinduer, kristne og andre religiøse grupper er mistenksomme overfor indiske muslimer, selv om de utgjør den nest største religiøse gruppen i landet og den tredje største muslimske befolkningen i verden!
For Sahil er det hjerteskjærende at mange kristne grupper unngår å arbeide blant muslimer i India. «Hvis bare kristne hadde tatt seg tid til å bli kjent med muslimer, ville de oppdaget at de er gjestfrie og vennlige mennesker,» klager han.
30dagersbonn2017_Page_15Sahil lurer på om misforståelser omkring islam fører til frykt: «Enkelte antar at de fleste muslimske menn i India har flere koner, men de fleste muslimske familier er ikke polygame,» forklarer han. «De er akkurat som alle andre familier i India. Bekymringene deres er de samme som alle andres.»
Selv om muslimer i India er en svært variert gruppe både etnisk, språklig og når det gjelder utøvelsen av islam, er de svært lojale til sin muslimsk identitet. «For indiske muslimer er islam religionen de tilhører, men ‘muslim’ er identiteten deres som gruppe,» sier Sahil. Dette kan være en utfordring for dem som vil lære hva det vil si å følge Isa, selv om mange velger å gjøre det i det muslimske miljøet.
hvordan

  • Be om at flere indiske kristne må gjøre en innsats for å bli kjent med muslimer i landet.
  • Be om fred både innad i og mellom de ulike religiøse gruppene i India, som formelt sett er et sekulært land.
  • Be for muslimske familier i India som opplever utfordringer knyttet til det å tilhøre en minoritetsgruppe, og be om at kristne må ha mot til å leve ut Jesu kjærlighet.

 

2016 – Dag 25 (30. juni) – Flyktninger

Rohingyaene: et folk mellom to verdener.

Området rohingya-folket kaller hjem ligger på grensen mellom rommene Østlige Sør-Asia og Indo-malaysia i Islams hus. Plasseringen, klemt mellom digre etniske, lingvistiske, religiøse og politiske grupperinger, byr på spesielle utfordringer for denne folkegruppen.

Det muslimske folkeslaget, rohingya, har levd i den nordlige delen av Arakan-fjellene ved kysten av Bengalbukta i århundrer. De har stort sett levd i fred med sine hovedsakelig buddhistiske nabofolk. Men da Burma (nå Myanmar) fikk selvstendighet i 1948 ble de plutselig konfrontert med en overveldende buddhistisk befolkning. I begynnelsen fikk de godkjenning som et minoritetsfolk med de samme rettighetene. Men i 1982 kom en ny lov fra den militære diktatoren som ikke godtok rohingya-folket som medborgere. De 2 millioner rohingyaene er en av verdens største folkegrupper uten statsborgerskap.

473540204.jpg
I 2012 nådde den økende diskrimineringen nye høyder da det dessverre brøt ut voldelige sammenstøt mellom buddhister og rohingya-folket. Flere hundre mennesker ble drept og mange rohingya landsbyer ble ødelagt. Siden har 100 000 rohingyaer blitt stuet sammen i flyktningeleirer eller ghettoer, ofte bare noen få kilometer fra sitt opprinnelige bosted. Dette har ført til et økende antall flyktninger. Hundre tusener rohingyaer har flyktet til nabolandene eller enda lenger bort. Dessverre blir de ofte offre for menneskehandel eller kriminalitet.

Rohingya-folket reiser mot en uviss fremtid – uten hjemland, uten forsvar, avskåret fra sine røtter og uten håp. Men Gud «glemmer ikke ropet fra de som plages» (Salme 9, 13). Enkelte steder har rohingyaene funnet håp og glede gjennom tro på Jesus. Men flertallet av dette dyrebare folket har fremdeles ingen adgang til evangeliet.

La oss be:

  • At konflikten løses på en rettferdig måte.
  • At rohingyaene får leve i fred både i hjemlandet og områdene de har flyktet til.
  • For internasjonale initiativer som satser på å gi rohingyaene muligheten til å trives, leve i verdighet og gi ungene deres en bedre fremtid.

2016 – Dag 17 (22. juni) – Østlige Sør-Asia

India: Bihar

Abdul har levd alle sine 23 år i Baisi, en småby i den indiske delstaten Bihar med rundt 10 000 innbyggere. Da vi kom til Baisi, spurte vi flere forskjellige menn om det fantes noen kristne eller kirke i området. De fleste svarte stolt, i litt ulike ordelag; «Nei, her bor det bare muslimer og noen hinduer, det bor ingen kristne her. Dersom du vil finne en kirke bør du dra til Purnia.» (Purnia er en by fire mil fra Baisi.)
bihar22Baisi er kjent i området for at islam står sterkt der; unge menn fra hele regionen kommer dit for å bli lært opp i islams veier. Men da vi møtte Abdul og faren som arbeidet i sin butikk ved veien, oppdaget vi imidlertid at de hadde en sterk interesse for Jesus og hans bøker. De siste månedene hadde de studert bøkene hans. De hadde vært lydige mot det han sier, og ledet til og med lignende studier med venner og slektninger. Flere av de muslimske lederne i byen hadde begynt å ytre ønske om å lese disse bøkene og høre mer om Jesus. Noe er på gang i Baisi.
Staten Bihar har rundt hundre millioner mennesker spredt i småbyer som Baisi. Bare noen få tiår tilbake ble Bihar snakket om som «misjonærenes kirkegård», fordi misjonsarbeid her aldri har ført til at evangeliet slo rot og vokste. Nå skjer det en forandring. Allikevel er andel kristne i Bihar fremdeles på kun 0,05 prosent, og delstaten konkurrerer med land som Somalia og Afghanistan om å ha den laveste andelen kristne i hele verden.
Lite er blitt gjort for å nå de 17 til 20 millionene muslimer som lever i delstaten. Muslimer som Abdul, hans familie, og mange andre i småbyer som Baisi utover i hele delstaten, venter fortsatt på å få høre de gode nyhetene om Jesus. Hva skal svaret være i framtiden, når noen spør i disse småbyene om hvor de kristne eller kirkene er?

La oss be:

  • Be om at høstens Herre må reise opp arbeidere i Baisi og gjennom hele Bihar.
  • Be om at Ånden og Guds Ord skal dra muslimske ledere og hele familiegrupper i Bihar til Jesus.
  • Be om at Jesaja 55,11 skal bli oppfylt i Bihar: «… slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til …»

2016 – Dag 16 (21. juni) – Østlige Sør-Asia

Det østlige sørasiatiske rom

Østlige Sør-Asia utgjør med sine nærmere 850 millioner innbyggere det mest befolkede rommet i Islams hus. Nesten 284 millioner mennesker bare i denne regionen er muslimer. Sufismen – en mystisk form for islam – er vidt utbredt i hele muslimverden, men kan ha sitt opphav her, hvor islams rigide monoteisme kolliderte med de mystiske trekkene i sørasiatisk hinduisme.
30dagersbonn2016_Page_26
I dag er det mulig å finne dusinvis av bevegelser i hele bredden av Østlige Sør-Asia, hver av dem med mange tusen døpte med muslimsk bakgrunn som elsker og tilber Jesus. Disse Jesus-bevegelsene har vokst fram i sterk forfølgelse, drevet av modige vitner og dyktige bibeloversettere som har gjort evangeliet forståelig for lokale muslimske folkegrupper.
Nylig gjorde jeg en undersøkelse i mange av disse Jesus-bevegelsene. Jeg spurte dusinvis av konvertitter: «Hvordan brakte Gud deg til tro på Jesus Kristus?» En troende ved navn Sharif kom med ett av mange minneverdige vitnesbyrd.
«Som ung gutt» fortalte han, ble jeg utvist fra den muslimske skolen fordi jeg spurte læreren for mange vanskelige spørsmål. ‘Du er en synder, gutt, og du vil komme til helvete!’ ropte han til meg. Faren min ble så sint på meg! Han kastet meg ut av huset og forbød alle i familien å snakke med meg.
En dag ble jeg overrasket av at en hvithåret misjonær snakket til meg; ‘Hei bror, har du lyst til å sitte på med meg i denne rickshawen?’ Før han forlot meg, gav han meg et nytestamente.
Jeg leste i det natten etter, og det var som om sidene bladde seg selv helt til solen sto opp neste morgen. Jeg leste Johannesevangeliet. I kapittel 3, vers 17 står det; ‘Gud sendte ikke sin sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst gjennom ham.’
Da Sharif fortalte meg historien sin mange år senere, strømmet tårene nedover ansiktet hans. «Du skjønner; jeg var ikke lenger dømt til helvete, og jeg var ikke lenger bare en syndig gutt. Jesus hadde kommet til jorden for å frelse meg
Det neste tiåret møtte Sharif mange prøvelser på grunn av sin tro på Jesus; Hans far truet med å drepe ham; og to ganger fikk han rundjuling av en gjeng med muslimer og ble forlatt halvdød. «Det betyr ikke noe,» sa Sharif. «Om de kutter opp kroppen min i tusen deler, så vil hver del rope ut; ‘Jesus er Herre!’»
Sharif ledet til slutt sin far til tro på Jesus. «En menighet møtes nå i hjemmet vårt,» fortalte han meg.
Sharif er en del av en Jesus-bevegelse som i dag trolig teller 100 000 troende.

La oss be:

  • Be om at Jesus-bevegelsene blant muslimene i Østlige Sør-Asia skal vokse og spre seg.
  • Be om modige vitner som Sharif kan holde ut i forfølgelse og forbli trofaste mot Jesus.
  • Be om at mange flere av Østlige Sør-Asias 284 millioner muslimer skal komme til tro på Jesus.