Omed er pashtun og kom for mange år siden til Tyskland som flyktning. Han fikk en bibel i flyktningleiren, og vennlige kristne tok seg av ham. Likevel kjente han på en enorm ensomhet. En dag hjalp en vennlig ansatt fra myndighetene ham med å flytte inn i et kollektiv med en gruppe kristne. Her fikk Omed svar på sine spørsmål om tro og kom til tro på Jesus som sin frelser og Herre. Bibelen ble hans glede og trøst i stadig vanskeligere tider. Han liker å sende bibelvers for å bringe glede til andre.
Omed har nå bodd i hjemlandet Pakistan i flere år. Der kan han ikke forkynne sin tro fritt. Men han lever i sitt nære forhold til Jesus og inspirerer venner og slektninger til refleksjon. I landsbyen respekterer de ham som et vennlig forbilde.
En gang ble han slått for sin tro. «Vent!» sa han til personen han snakket med. «La meg forklare hva jeg mener. Hvis du har rett, slå meg. Hvis jeg har rett, la meg være i fred.» Han ble ikke slått mer.
En dag spurte en høyt respektert muslim Omed: «Er du kristen?» Omed ville ikke fornekte sin tro, men han visste også hvor farlig en slik bekjennelse var. «Se på de kristne. Kjenner du noen muslimer som lever et så godt liv? Nei? Jeg tenker på det, kjære bror! Og det burde du også!» Takknemlig for at han ikke hadde fornektet Jesus, gikk Omed hjem.
Han har omtrent ikke noe åndelig fellesskap, fordi det ville være for farlig for de andre troende og for ham selv. Men han forblir glad og trofast mot Jesus og forkynner ham, med både forsiktighet og kjærlighet.
Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.
2. Korinterbrev 1,4
TA TID I BØNN
- Be for de mer enn 50 millioner pashtunerne over hele verden, med bare noen få som følger Jesus.
- Be om visdom, mot og Guds beskyttelse for troende som Omed.
- Be Gud om at det må oppstå gledesfylte fellesskap av Jesu etterfølgere blant pashtunerne.
