2019 – Dag 29 (3. juni) – Europeiske innvandrere

Å snakke gjestfrihetens språk

På et fengsel i Vest-Europa, hvor rasisme, avvisning og potensialet for radikalisering er vanlig, har et par fengselsprester lagt til rette for relasjonsbygging og åpenhet. De rapporterer:

«Med en gruppe fanger har vi startet en samtalegruppe med kristne og muslimer, for å lytte til hverandres synspunkter og lære om hverandres åndelige reiser. En asiatisk fange, en praktiserende muslim, har en fantastisk evne til å bruke gjestfrihet for å sette an tonen på disse kveldene. Han kommer med en pose full av godsaker og passer på under hele møtet at hver enkelt har alt de trenger av te og kaker. Han passer også på at atmosfæren forblir trivelig og styrer samtalen unna temaer vi ikke ennå er klare til å diskutere. Hans intensjon er at muslimer og kristne skal bli venner og behandle hverandre med broderlig kjærlighet og respekt, til tross for våre ulikheter.»

Europeiske regjeringer har problemer med dagens migrasjonskrise og hvordan de skal takle de ulike kravene til befolkningen. Det finnes ingen enkle løsninger til spenningen som utløses av innvandring og multikulturalisme, men gjestfrihet går hånd i hånd med hvordan Jesus møter mennesker. Å åpne hjerter og hjem, og dele våre liv midt i denne rotete virkeligheten, er et språk muslimer forstår. De snakker dette språket flytende, selv bak murene i et fengsel.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Be om at kristne skal ta på alvor ordene om å ta vel imot fremmede (Matt 25,34-40), ved å nå ut praktisk gjennom språkhjelp, leksehjelp, gjestfrihet osv.
  • Be om at myndigheter, hjelpeorganisasjoner og menigheter skal få visdom til å organisere og håndtere utfordringene rundt innvandring i Europa.
  • Tenk på historien i Luk 19,1-10 mens du ber for muslimer i Norge og resten av Europa.

2019 – Dag 28 (2. juni) – Hadhramier fra Jemen

Hadhramiene elsker å servere sin ettertraktede mørke akasiehonning

Hadhramiene kommer opprinnelig fra Hadhramaut, som betyr «dødens dal». Osama Bin Ladens far var herfra. Denne regionen i den østre delen av Jemen er svært isolert og uten gode muligheter til å høre evangeliet. I dette store guvernementet Hadhramaut praktiseres en av de mest konservative former for islam, og mange ekstremister kommer herfra.

Som fromme muslimer, berømte diktere og et vennlig folk, elsker de å servere sine gjester dadler, sin ettertraktede mørke akasiehonning og annen deilig mat.

Hadhrami-beduinene har gjennom handel og reising blitt velstående, og er nå spredt over hele den arabiske halvøya, i Saudi Arabia, Dubai, og den arabiske Gulfen. Hadhramiske forretningsfolk ble veldig innflytelsesrike i spredningen av islam til regionen og videre til Øst-Afrika, India og Indonesia.

I dag har den pågående krigen og problemer med islamistene ført til hungersnød i Jemen. Dette har stoppet handelsvirksomheten mellom de rike gulfstatene og Hadramaut i sørøstlige Jemen, og mange hadhramier har mistet jobben i gulflandene. De har begynt å søke mer frihet og ser til andre steder for løsninger.

Hamoudi er en viktig mann i landsbyen der han bor. Han så Jesus, Frelseren, i et syn, og begynte å følge Ham i hemmelighet. Å dele sin nye tro har ført Hamoudi i vanskeligheter, men han fortsetter å følge Jesus, med håp om å introdusere andre til det rike livet i Jesus.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Krig og vold, hungersnød og kolera plager nasjonen Jemen. Be om en slutt på disse katastrofene.
  • Be om at menneskene fra denne «dødens dal» skal søke etter håpet om «liv og overflod». (Joh 10,10)
  • Be om at flere hadhramiske forretningsfolk skal få drømmer og visjoner om Jesus og bruke deres innflytelse til å spre evangeliet i denne regionen.

Toppfoto: Verdensarvbyen Shibam med Hadramaut-fjellene i bakgrunn. Byen er over 1700 år gammel og er kjent som «ørkenens Chicago» på grunn av sine høye leirehus. (foto: Jialiang Gao)

2019 – Dag 27 (1. juni) – Jordan – Regner med Guds belønning

En fremmed skal tas inn og få mat og husly i minst tre døgn

De opprinnelige innbyggerne i Jordan er nomadiske beduiner og mange av deres tradisjoner preger fortsatt kulturen i landet, blant annet når det gjelder gjestfrihet. Det er en uskreven regel at en fremmed skal tas inn og få mat og husly i minst tre døgn. I ei tid der priser på mat og drivstoff øker jevnlig, og med inntekter som forblir på det samme nivået, er dette en utfordring. Fattigdommen er økende.

Selv om flesteparten av befolkningen i Jordan på nesten 8 millioner er muslimer, er det en liten prosentandel kristne (rundt 2,5 til 4 %). Når det er sagt lever ofte kristne i Jordan i isolasjon fra muslimer. Når muslimer blir etterfølgere av Kristus opplever de sterkt press fra familien og samfunnet og blir regnet som forrædere. Æresdrap er ikke uvanlig.

Under Ramadan i Jordan ble vi invitert til store buffetmiddager hos muslimske venner. «Fatma, hvorfor er gjestfrihet så viktig for deg?» spurte jeg min venninne en gang.

Hun svarte: «På grunn av kulturelle og religiøse årsaker. For det første ville det vært en kulturell skandale ikke å være generøs ovenfor mine gjester. For det andre ønsker jeg å være gjestfri for å behage Gud. Spesielt under Ramadan er det en stor sjanse for at Gud vil tilgi oss våre synder, og våre gode gjerninger vil bli multiplisert hos Ham. Jeg forventer ikke noe igjen fra mine gjester – jeg ønsker ingen belønning i dette livet for min gjestfrihet. Jeg regner med belønning fra Gud!»

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Myndighetene trenger visdom for å håndtere økonomiske utfordringer og de mange flyktningene som oppholder seg i Jordan.
  • Jak 2,14-26 omhandler rollen mellom tro og gjerninger i den kristne troen. Be for menneskene i Jordan at de skal bli «hele», med både tro og gjerninger, slik Jakob beskriver det.
  • Kristne med muslimsk bakgrunn i Jordan trenger oppmuntring og visdom for å leve og dele sin tro.

2019 – Dag 26 (31. mai) – Kraftnatten

Laylat’l-Qadr, kjent som «Kraftnatten» eller «Skjebnenatten» er den 27. natten av Ramadan. Etter månekalenderen, begynner denne spesielle dagen ved solnedgang den 26. dagen og kan feires på forskjellige tider i ulike tidssoner.

Denne natten markerer natten da de første versene av Koranen skal ha blitt åpenbart for profeten Muhammed. Hvilke av nettene i Ramadan som er den riktige natten, er et spørsmål som inngående blir diskutert blant islamske lærde. De går ut fra at den skal være en oddetallsdag en av de ti siste dagene av Ramadan. Fordi natten regnes som så spesiell at en skal helst ikke gå glipp av den, vil noen muslimer gjør i’tikaf. Det betyr at de forblir i moskeen de siste ti dagene av Ramadan for å be og resitere Koranen og gjøre andre åndelige forpliktelser, som å gi almisser.

Hvorfor er denne natten så spesiell? En tror at tilbedelseshandlinger denne natten teller mer enn tusen måneder med de samme handlinger ellers. Synder blir mer sannsynlig tilgitt denne natten, og belønningene for gode gjerninger forventes å være betydelig større.

Noen muslimer tror at Gud bestemmer de troendes skjebne på «Skjebnenatten». Alt som skjer med deg og din familie i det kommende året blir bestemt denne natten. Dette er en motivasjon til å gjøre en ekstra innsats i tilbedelse og påkallelse.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Muslimer søker Gud mer inderlig denne natten enn ellers i året. Be om at Jesus vil åpenbare seg gjennom drømmer og visjoner.
  • Hva tror du at muslimer ber Gud om på Skjebnenatten? Hva vil du bedt om? Bli inspirert av Matt 7,7-12.
  • Jesus lærte oss hvordan vi skal be i Matt 6,9-13. La oss som er med på denne bønneaksjonen rundt om i verden sammen be om at Guds rike må komme.

toppfoto: Behzad Alipour

2019 – Dag 25 (30. mai) – Turkmenerne fra Sentral-Asia

Det fins omtrent 8 millioner turkmenere, og ca. 5 millioner av dem bor i Turkmenistan i Sentral-Asia. Hovedstaden Asjkhabad, er fylt av flotte nye marmorbygninger. Men turkmenerne vet veldig lite om omverdenen, da landet er ekstremt isolert og informasjon er under streng kontroll. Kulturelt og religiøst sett er turkmenerne muslimer, og bare et fåtall følger Jesus. Den nasjonalistiske regjeringen utøver streng kontroll over menneskers liv.

Gülbibi og hennes tre små barn bor i en svært enkel ettroms leilighet. De deler bad med flere andre familier som bor i samme etasje. Gülbibi gikk nylig gjennom en vanskelig situasjon med sin mann som ikke klarte å forsørge familien. Han stjal den lille reserven hun hadde gjemt til nødstilfeller.

turkmensk pilav

Rundt denne tiden ba jeg for henne, og jeg ble minnet om å ta med til henne alle ingrediensene man trenger for å lage den nasjonale turkmenske retten, pilav. Gülbibi ble tydelig berørt av dette og insisterte på å servere meg te. I den turkmenske kulturen betyr dette å legge en voksduk på gulvet og sitte på teppet rundt den. Hun serverte varm grønn te i små kopper, søtsaker, brød, agurk, tomat og en yoghurtdressing, mens vi delte om liv og tro. Før jeg dro løftet vi hendene sammen mens jeg velsignet hjemmet deres og ba for dem.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Ytringsfrihet og religionsfrihet ville gjøre det enklere for turkmenerne å søke etter skattene i Guds rike.
  • Den lille gruppen med troende er under tett overvåkning av myndighetene og trenger visdom og mot til å dele troen sin. Be som Jesus gjorde i Joh 17,20-23.
  • Turkmenere som ikke bor i Turkmenistan bor hovedsakelig i Afghanistan, Iran, Aserbajdsjan og Tyrkia. Be om at Jesu disipler skal spre seg blant denne folkegruppen, som i apostlenes dager.

2019 – Dag 24 (29. mai) – Muslimers gjestfrihet i Amerika

Jeg innså at Jesus ønsker at vi skal vise gjestfrihet til disse muslimske nykommerne.

Som pastor i USA ber jeg ofte for muslimer rundt om i verden. Men hva med mitt eget nabolag?

Man regner med at ca. 3,45 millioner muslimer bor i USA – omtrent 1,1 % av den totale befolkningen. Jeg oppdaget moskeen nær hjemmet mitt nordøst i USA da en pastorkollega organiserte et besøk til en fredagssamling der. Lederne i moskeen tok imot oss som æresgjester. De viste oss riktig protokoll: hvilken inngangsdør vi skulle bruke, hvor vi skulle sette skoene våre, og hvor vi som observatører kunne sitte. Etter samlingen satt Imamen og andre ledere seg ned med oss, serverte kaldt vann og varm marokkansk te og besvarte spørsmålene våre. De gav oss Koranen på arabisk og engelsk og inviterte oss til å komme tilbake når som helst.

Jeg innså at Jesus ønsker at vi skal vise gjestfrihet til disse muslimske nykommerne. En annen pastor og jeg bestemte oss for å besøke moskeen hver fredag for å forsøke å bygge bro mellom våre ulike miljøer, og vise Jesu kjærlighet og sannhet gjennom vårt vennskap.

I begynnelsen ble våre nye muslimske venner overrasket. Vi svarte på deres spørsmål om hvorfor vi var der og spurte hvordan vi kunne være til hjelp for dem. De sa de trengte en plass til begravelser, så vi hjalp dem med å finne et gravlund som ville holde av et område for muslimer.

Under Ramadan arrangerer moskeen en middag hver kveld ved solnedgang, der vi er med. Mennene serverer oss først, selv om de har fastet hele dagen og vi har ikke fastet. Det nytter ikke å protestere på deres gjestfrihet. Det er bare slik de er. Min kjærlighet til disse mennene inspirerer mine bønner for dem.

INSPIRASJON TIL BØNN

Mens vi ber for muslimer i USA kan vi også be for muslimene i Norge.

  • Mange muslimer i USA/ Norge er immigranter. Be om at de skal erfare Jesu kjærlighet og liv gjennom de kristne rundt dem. Kjærlighetshandlinger kan ha evig betydning. Se Matt 25,37-40.
  • Muslimene som ikke er immigranter kan fortsatt bli sett på som utenforstående i sine egne nabolag. Be om gode relasjoner mellom kristne og muslimer i USA/Norge. Be om tillitsfulle møter der Sannheten kan formidles.
  • Be om velsignelser i alle aspekter av livet for muslimer i Amerika/Norge. Be spesielt om at de må få et møte med Jesus og finne frelse i ham.

2019 – Dag 23 (28. mai) – Beduiner fra Levanten

Gjester blir alltid generøst tatt vare på, med den beste maten tilgjengelig

Flere millioner beduiner bor fortsatt i de levantiske statene Syria, Libanon, Jordan, Israel og de Palestinske områdene, som danner det originale Arabia. Navnet «beduin» stammer fra det arabiske ordet «badija», som betyr ørken. De fleste beduiner lever ikke lenger som dyreoppdrettere og nomader, men har blitt integrert i landsbyer og byer. Deres tradisjonelle gjestfrihet, som har vært deres viktigste verdi, er fortsatt godt utbredt i dag.

En gjest er under beduinenes beskyttelse helt til den forlater stammen. Gjester blir alltid generøst tatt vare på, med den beste maten tilgjengelig. Før maten, serveres te eller kaffe. Kaffen – vanligvis den bitre, arabiske typen – er av stor betydning. Å tilby og å ta imot en kopp kaffe markerer begynnelsen på fredsforhandlinger og handelsavtaler. Bestemte tegn med hendene og koppen viser om en ønsker mer, eller om en er tilfreds.

Beduinene er hovedsakelig muslimer som aldri har hørt om Jesus og hans kjærlighet til dem. Som et stolt og frihetselskende folk, strever de med evangeliet. Selv om enkelte beduiner har kommet til tro på Jesus, har det ennå ikke skjedd større bevegelser eller vekkelser. Sjeiken er stammens leder og har stor innflytelse på folkets åpenhet rundt Jesus og hans etterfølgere.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Beduiner blir påvirket av de utfordrende situasjonene i Levanten, som krig og arbeidsledighet. De er ofte enda mer vanskeligstilte i den «moderne» verden på grunn av deres tradisjoner.
  • Be om at beduiner får mange muligheter til å treffe kristne som vil dele sin tro.
  • Be for beduinene med inspirasjon fra Åp 3,20. – «Se, jeg står for døren og banker …» Må de være gjestfrie overfor Jesus.

 

2019 – Dag 22 (27. mai) – Gjestfrihet i Kohistan

Kohistan betyr «Fjell-landet» og befinner seg i et område nord i Pakistan, langs elven Indus og dalene rundt. Omtrent 600 000 kohistanere bor her, fordelt på to stammer. De ble muslimer på 1700-tallet, og området ble innlemmet i Pakistan i 1976. Indus deler deres to største språklige grupper, shina og indus­kohistansk, som begge er lite forsket på.

I de fleste tilfeller av tvister og kriminalitet, er det landsbyens eldste som opptrer som dommere. Mennesker som blir anklaget for kriminelle handlinger kan flykte til bestemte tilfluktssteder, hvor de kan være til en dom er avsagt, eller til det er oppnådd enighet. Men blodhevn er fortsatt praktisert i stor grad, og har forårsaket at mange kohistanere har måttet forlate sitt hjemland. Mange må også dra på grunn av arbeidsløshet. Det er bare et fåtall av troende blant kohistanerne.

Jeg er på vei for å besøke en familie i den øverste landsbyen. Det er en lang oppoverbakke, og med ett av våre barn på ryggen og leiende på det andre, er jeg ganske utslitt når jeg kommer fram. Min venninne avbryter klesvaskingen for å åpne den tunge porten. Hun tilbyr meg en plass på sengen midt i tunet. De eldste barna hennes er på den islamske skolen. De yngste leker med klinkekuler, og våre barn blir med i leken. Familien er fattig, men min venninne lager te og finner litt melk fra geita til meg som er gjest. Selv drikker hun sin te uten melk.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Dette avsidesliggende området trenger et bedre helsetilbud med lettere tilgang til helsetjenester og bedre kvalifiserte helsearbeidere.
  • Be om at de kohistanske etterfølgere av Jesus vokser og sprer troen sin, og at tilgivelse og gjenopprettelse må overvinne hevn og adskillelse.
  • Språkforskning er nødvendig for at man kan oversette Bibelen til de kohistanske språkene. Dette området er blant de dårligste på leseferdigheter i Pakistan. Be for kristne arbeidere som kan ta tak i denne utfordringen.

toppfoto: CerelacKhan

2019 – Dag 21 (26. mai) – Zanzibar – Swahili-folket

Swahili-folket fra Zanzibar-øyene bærer en veletablert tradisjon av gjestfrihet. Uansett hvor du går, om det er på gatene i Stone Town eller gjennom en landsby, vil du alltid høre et ord som ønsker deg velkommen, «Karibu».

Zanzibar har en befolkning på 1,4 millioner, hvorav 99 % identifiserer seg som muslimer, men hvor det også praktiseres mye trolldom. Zanzibar var sentrum for øst-afrikansk slavehandel og er kjent for å ha de «mektigste» heksedoktorene i Øst-Afrika.

På grunn av den gjestfrie kulturen er mange åpne for å invitere deg inn og lytte til evangeliet, slik vi opplevde med Bibi. Etter å ha besøkt og bedt for mange syke, befant min venn og jeg oss sammentrykt i et bakrom, i et lite hus av leire, i utkanten av en fiskerlandsby. Rett ovenfor oss lå en eldre dame ved navn Bibi. Det var så mørkt at vi knapt kunne se den skrale kroppen hennes. Selv om hun aldri hadde møtt oss før, ble vi raskt ønsket velkommen.

Mens hun lå der i sengen, fortalte hun oss at hun tenker på Gud hele tiden, dag og natt, på evigheten og hennes plass der: «Jeg håper jeg kommer til himmelen. Jeg håper jeg har gjort nok.»

Vi var glade for å kunne fortelle henne om hva Jesus har gjort for å frelse henne. Da hun hørte disse gode nyhetene, utbrøt Bibi: «Dette er det jeg har bedt om.»

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Hent inspirasjon til å be for muslimer i Zanzibar fra Fil 3,8-11.
  • Be for de som tjener Jesus i Zanzibar, at de må finne åpne dører for å dele sin tro.
  • Tenk over hvordan du kan be for de nye troende. Be om at de må vokse som disipler.

2019 – Dag 20 (25. mai) – Uigur-muslimer i Kina

Vår venn, studenten Mahumud, inviterte oss til sitt hjem for Korban-festen, også kalt Eid al Adha. Her minnes Abrahams villighet til å ofre sin sønn. Vi begynte med deilig parfymert te ved et bord som bugnet av søtsaker, frukt og nan­brød. Vertskapet gav oss vann til å vaske hendene, menn og kvinner hver for seg. De helte vannet og gav oss rene håndklær.

Måltider og gjestfrihet er en måte å vise oss ære og vennskap

Så begynte vi å spise! Høytidelig brøt Mahmuds far et nan-brød og delte ut biter som vi dyppet i en gryterett av grønnsaker og kjøtt fra et lam som var ofret tidligere på dagen. Dette ble fulgt av hjemmelagde nudler og dermed trodde vi at måltidet var ferdig. Men nei! Gresskar og en slags raspeballer med kjøtt ble servert like etterpå, og vi angret på at vi hadde spist oss mette allerede. Noen timer senere, da vi hadde begynt å lure på om vi var blitt for lenge, kom hovedretten: store fat med ris og kokt lammekjøtt!

Deretter, på signal fra Mahmuds far, holdt alle ut sine hender mens han ba takkebønnen. Til slutt sa alle «Amin» og strøk hendene over ansiktet.

Tradisjonell uigur-gjestfrihet er overveldende. Måltider og gjestfrihet er en måte å vise oss ære og vennskap. Som gjester forsøkte vi å glede og ære dem tilbake ved å gi utrykk for oppriktig takknemlighet.

Dette måltidet fant sted for noen år siden. I dag er uigurene utsatt for hard undertrykkelse og forfølgelse. Som en religiøs minoritet i en stor nasjon er deres kultur utsatt for store kulturelle og politiske spenninger.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Høys 2,4 sammenligner en bankettsal (et vinhus) med kjærlighet. Be at Guds kjærlighet får være som et banner over uigurene.
  • Uigurene er en undertrykt minoritet i Kina. Be om at kinesiske kristne skal nå ut til dem.
  • «Festmåltidet har jeg gjort i stand. … Gå derfor ut og innby til bryllupet alle dere finner.» La deg inspirere av Matt 22,1-14 når du ber for uigurene.