Dag 22 (27. mai) – Gjestfrihet i Kohistan

Kohistan betyr «Fjell-landet» og befinner seg i et område nord i Pakistan, langs elven Indus og dalene rundt. Omtrent 600 000 kohistanere bor her, fordelt på to stammer. De ble muslimer på 1700-tallet, og området ble innlemmet i Pakistan i 1976. Indus deler deres to største språklige grupper, shina og indus­kohistansk, som begge er lite forsket på.

I de fleste tilfeller av tvister og kriminalitet, er det landsbyens eldste som opptrer som dommere. Mennesker som blir anklaget for kriminelle handlinger kan flykte til bestemte tilfluktssteder, hvor de kan være til en dom er avsagt, eller til det er oppnådd enighet. Men blodhevn er fortsatt praktisert i stor grad, og har forårsaket at mange kohistanere har måttet forlate sitt hjemland. Mange må også dra på grunn av arbeidsløshet. Det er bare et fåtall av troende blant kohistanerne.

Jeg er på vei for å besøke en familie i den øverste landsbyen. Det er en lang oppoverbakke, og med ett av våre barn på ryggen og leiende på det andre, er jeg ganske utslitt når jeg kommer fram. Min venninne avbryter klesvaskingen for å åpne den tunge porten. Hun tilbyr meg en plass på sengen midt i tunet. De eldste barna hennes er på den islamske skolen. De yngste leker med klinkekuler, og våre barn blir med i leken. Familien er fattig, men min venninne lager te og finner litt melk fra geita til meg som er gjest. Selv drikker hun sin te uten melk.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Dette avsidesliggende området trenger et bedre helsetilbud med lettere tilgang til helsetjenester og bedre kvalifiserte helsearbeidere.
  • Be om at de kohistanske etterfølgere av Jesus vokser og sprer troen sin, og at tilgivelse og gjenopprettelse må overvinne hevn og adskillelse.
  • Språkforskning er nødvendig for at man kan oversette Bibelen til de kohistanske språkene. Dette området er blant de dårligste på leseferdigheter i Pakistan. Be for kristne arbeidere som kan ta tak i denne utfordringen.

toppfoto: CerelacKhan

2017 – Dag 20 (15. juni) – Skolegang for jenter

Vi skulle til en avsidesliggende landsby på «verdens tak» for være med på en feiring. Samfunnet vi reiste til, var del av en stor gruppe nomader som lever spredt over India og Pakistan. Denne konservative Sunni gruppen er fattige og kan ikke lese, men de ønsker mer for sine barn.
For noen år siden møttes teamet vårt med de religiøse lederne for å vurdere landsbyens behov. Sammen begynte vi undervisning for guttene ved å sørge for læreplan, uniformer, møbler, lærerlønner og telt til å bruke som klasserom på de høye gresslettene om sommeren.
Senere ble vi overlykkelige da de eldste i landsbyen kom og spurte om vi ville undervise jentene deres! Dette var det ønsket Gud hadde lagt i våre hjerter og nå var vi på vei til å innvie den første jenteskolen!
Schoolgirls Pakistan.jpgDe eldste i landsbyen, noen få representanter fra regjeringen, og mange menn og barn var samlet for å høre taler og for å hedre gjestene. Teamet vårt hadde med seg bøker, uniformer og materiell til 15 jenter som skulle gå på skolen. Til vår overraskelse fant vi ut at det var 70 jenter som skulle skrives inn, ikke bare 15! Utrolig nok, ettersom nyheten spredde seg om tilbudet for jenter til å få gå på skole, ble mange flere familier åpne for at døtrene skulle få undervisning. Dette hadde aldri før skjedd i landsbyens historie.
Dette var virkelig en feiring! En lokal far sa, «Jeg blir glad hver gang jeg ser mine barn bære på bøker og blyanter. Før gråt jeg fordi jeg ikke kunne hjelpe mine barn. Jeg har seks døtre og tre sønner. I dag skal de alle begynne på skolen!» Bare tenk deg hva Gud ellers har i vente for disse familiene!
hvordan

  • Be for samarbeidet mellom landsbyens ledere og lokale organisasjoner slik som den som er presentert her, som arbeider for å tilby viktige tjenester til familier i Sør-Asia.
  • Jenteskoler blir ofte truet og angrepet i dette området. Be om fred og trygghet for dem alle, slik at jenter kan få muligheten til en bedre framtid.
  • Be om oversettelsesarbeidet skal fortsette, og for at hjerter skal være ivrige for å motta Guds Ord når disse familiene for første gang leser Bibelen på sitt eget språk.