30 dagers bønn for verdens muslimer – Side 25 – Internasjonal, årlig, felleskristen bønneaksjon

2018 – Dag 29 (12. juni) – Hellig brød

Jeg blir aldri helt mett, dersom jeg ikke har spist brød,» fortalte en muslim til Jessica, som jobber for Frontiers.
Brød er en viktig del av livet i det muslimske samfunnet hvor Jessica bor.Naboene hennes henger poser med gammelt brød forsiktig på søppeldunkene. De kaster aldri brød. Selv tørt eller mugget brød er det en synd å kaste.
«Brød fyller ikke bare, men har også en aura av hellighet, som antas å være essensen av livet. Det arabiske ordet for brød er aish som bokstavelig talt betyr livet. Det er helt respektløst å legge brød på bakken. Til og med smuler som faller ned må plukkes opp av frykt for at det blir tråkket på.
Barn skal også kysse brød hvis det faller fra hendene på bakken, og hvis de finner det liggende i gata må de legge det i en sprekk i veggen. De blir straffet hvis de kaster brød fra sine hender når de er sint eller irritert, da dette kan få baraka [velsignelse] å dra fra huset.» (Forfatter Hamed Ammar i boka Growing Up in an Egyptian Village)
Jessica har sett hvordan de små posene med gammelt brød blir stadig hentet av fattige sultne mennesker.
Men muslimer trenger mer enn bare fysisk «aish». Nylig ba en av Jessicas muslimske venner om hjelp for å lære mer om Jesus. Hun er sulten på brødet som gir evig liv.
«Å forstå deres hellige syn på brød gjør meg enda mer begeistret for å fortelle vennene mine om Kristus, det sanne Livets brød» (Joh 6,48-51) sier Jessica. «Måtte deres sult bli stillet av det levende brød som kommer ned fra himmelen!»

Be for dem

Takk Gud for muslimer som oppdager Jesus Kristus, Livets Brød.
Be om at flere muslimer ville hungre for den eneste som gir evig liv.
Be Herren om å gi visdom og innsikt til feltarbeidere når de deler hvordan Jesus alene virkelig tilfredsstiller.

(Tilpasset fra en artikkel som opprinnelig ble publisert av Frontiers USA.)

2018 – Dag 28 (11. juni) – Sylhetti-folket

En Jesus-bevegelse er allerede i gang.

De fleste av de 11 millioner sylhetti bor i det nordøstlige Bangladesh, i Sylhet-distriktet. Noen finnes rett over grensen i India, og mange har flyttet til arabiske eller vestlige land.
I år 2000 var det bare en eller to etterfølgere av Jesus blant sylhetti-folkets 11 millioner muslimer. Men innen 2017 hadde antallet vokst til mer enn tusen. Dette er en dokumentert Jesus-bevegelse i et sterkt muslimsk samfunn.
Stadig flere sylhetti følger nå Jesus, men det har vært vanskelig å bringe dem sammen i fellesskap. Det finnes noen få tradisjonelle kristne kirker i Sylhet, men de består for det meste av tidligere hinduer, og deres kulturelle bakgrunn er svært forskjellig fra de troende med muslimsk bakgrunn. Disse menighetene praktiserer vestlige former for tilbedelse og bruker religiøst vokabular som har en hinduistisk innflytelse, noe som fremmedgjør troende med muslimsk bakgrunn.
Det nye testamentet på sylhetti ble ferdig oversatt i 2016 – en viktig milepæl! Men enda viktigere enn det pågående oversettelsesarbeidet er at Guds Ord kommer i sylhetti-folkets hender og hjerter.
Middelklassen vokser blant sylhettiene, men mange av dem er fortsatt svært fattige. Enhver kontakt med utlandet blir sett på som en potensiell inntekskilde. Generelt er det mye misunnelse og mistenksomhet i kulturen. Dette hindrer gode relasjoner. Her kan Den hellige ånd skape en annen holdning slik at folk vil være sjenerøse, selv når de er fattige.

Be for dem

Be for godt disippelskap og utviklingen av nye former for tilbedelse og lovprisning som fungerer i sylhetti-kulturen.
Be om trykking og distribusjon av Guds ord og at det må komme til uttrykk som Det levende ord. (1 Peter 1,22-23).
Be om at sylhetti-troende skal støtte hverandre og utvikle sjenerøsitet i deres menigheter. Må dette  være et vitnesbyrd for resten av samfunnet.

YouTube-video : En liten tur rundt gatene i Sylhet

2018 – Dag 27 (10. juni) – Kraftnatten

På «Laylat al Qadr» eller Kraftnatten feires åpenbaringen av Koranens første vers til den islamske profeten Muhammed. Det anses som en en helt spesiell hendelse. Bønner som bes og gode gjerninger som gjøres denne natten tillegges større verdi enn alle bønner og gode gjerninger gjennom tusen måneder ellers.
Denne natten er også kjent som «Skjebnenatten», en natt hvor mange tror at deres skjebne for de neste årene avgjøres. Derfor er det spesielt viktig for muslimer å be om tilgivelse og velsignelse denne natten. Mange ber gjennom hele natten. Noen blir til og med i moskeen de siste ti dagene av Ramadan for ikke å gå glipp av denne tiden.

En av mange "hadith" om Ramadan som tilskrives Muhammad — *En av mange “hadith” (ord) om Laylat al-Qadr som tilskrives Muhammad*

Det er ulike oppfatninger om hvilken dato Laylat al-Qadr faller på, men generelt er det vanlig å tro at den er i løpet av de ti siste nettene i Ramadan, og at oddetallsnetter er mest sannsynlig. I følge mange lærde muslimer er natten før den 27. dagen i Ramadan den mest sannsynlige.
Mange tror også at englene er i aksjon hele denne natten, frem og tilbake mellom himmel og jord, der de bringer fred og velsignelse til alle troende som er i bønn.

Be for dem

I løpet av Laylat al Qadr er muslimene fokuserte på å søke Gud. Be om at Gud på mirakuløst vis vil åpenbare seg selv for dem i drømmer og syner.
Mange muslimer ber om tilgiveles for sine synder denne natten. Be om at de får en åpenbaring av Jesus, Guds lam som bærer verdens synder (Joh 1,29).
Be om at denne Skjebnenatten må gi muligheter for kristne arbeidere i den muslimske verden til å dele evangeliet.

2018 – Dag 26 (9. juni) – Berbernes fibula-smykker sør i Marokko

Når man drar gjennom det sydlige Marokko er det vanskelig å unngå dette symbolet. Berbererenes fibula er en gammel brosje som brukes på mange måter i det daglige livet. Berber-folket er de innfødte innbyggerne i Nord-Afrika, spredt fra Egypt i øst til Marokko i vest. Tashlhit-talende berbere sør i Marokko er en av tre berber-folkegrupper i landet.
I dag kan du også se dette symbolet på inngangsdører, smykker, tepper og keramikk. For noen er det bare håndlaget kunst, et minne om deres historiske berberrøtter som går helt tilbake til førislamske tider. De som har kommet til tro på Jesus ser korsets tegn skjult i deres fibula-smykker. For dem er det en daglig påminnelse om at det er håp og frelse tilgjengelig for deres folk.
Mer enn 6 millioner muslimske berbere bor i Sør-Marokko. Det er et vakkert land som tiltrekker seg mer enn 10 millioner turister hvert år.
Dessverre blir de fleste turistene sett på som representanter for kristendommen. De fornærmer mange av lokalbefolkningen ved deres bekledning og atferd slik at folk ikke blir tiltrukket av denne utenlandske troen i det hele tatt.
Berberene er stolte av sin historiskearv og identifiserer sterkt med symboler som deres fibula. Imidlertid er det veldig få Jesus-vitner som kan peke på dens dypere betydning. Kan dette være en måte å dele evangeliet?

Be for dem

Be om at berber-folket sør i Marokko må bli kjent med Jesus, den Salvede på en relevant, livsforvandlende måte – kanskje med pekere til deres egen sammenheng og kultur!
Be om at de få som kjenner og følger Jesus allerede må bli styrket i deres tro og bli forløst til å velsigne deres folk.
Be om at flere arbeidere for evangeliet skal komme og studere berber-språket og kulturen slik at flere kan høre og erfare De gode nyhetene.

2018 – Dag 25 (8. juni) – Eritreiske fanger

Det finnes et universelt symbol som er kjent på alle språk og alle steder: Coca-Cola! Mange steder i Midtøsten blir flasker av disse kjente symbolene for forfriskning delt ut til fanger som en mager trøst fra kristne arbeidere som ønsker at de skal vite at de ikke er glemt i fengselet.
Mange av fangene i dette området er arrestert for brudd på innvandringslover. De kommer blant annet fra Sudan, Etiopia og Eritrea der de flyktet fra hjemlandet i håp om å finne noe bedre. Eritrea er en liten nasjon på Afrikas horn med omtrent 5,5 millioner innbyggere med nesten like mange kristne og muslimer. Myndighetene i dette lille landet er godt kjent for brudd på menneskerettigheter. Det er mange som har flyktet fra brutale forhold i sitt hjemland for så å ende opp i fengsel andre steder uten gyldige papirer.
Et eksempel er «Omer», en eritreisk muslim som flyktet fra militærtjeneste og grusomheter i hjemlandet Eritrea. Han dro først til Etiopia, videre til Sudan og til slutt kom han til Egypt, hvor han ble pågrepet uten pass eller visum. Da han var i Etiopia, ble han skutt på høyre side av kroppen, noe som gjorde ham så forkrøplet at han har utfordringer med å gå på do.
Mange migrasjonsfanger som Omer lider i fengsel i årevis uten dom eller ressurser til å få hjelp i saken sin.
Når du ser det berømte Coca Cola symbolet i din hverdag, gjør det til en påminnelse om det som står i bibelen: «Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem» (Hebr 13,3) og be for dem.

Be for dem

Be for religionsfrihet i Eritrea, og for at innbyggerne og myndighetene kan jobbe sammen for rettferdighet for alle.
Be om at eritreiske fanger skal få en human og barmhjertig behandling.
Be for de kristne i Midtøsten at de skal bli minnet på deres ansvar for å besøke de som sitter i fengsel og gi dem trøst.

2018 – Dag 24 (7. juni) – Kinesiske muslimer

lengter etter noen som kan stå i gapet

I det nordvestlige hjørnet av Kina bor et muslimsk folk med en fargerik tradisjon. Kinesiske sufi-muslimer, en liten minoritet av islamske mystikere, har etterlatt seg en rekke arkitektoniske landemerker.
Denne type bygning kalles gongbei av kinesiske muslimer som hui, dongxiang og bao’an, mens i Xinjiang er det kjent som maza. Dette er et arabisk sufi-begrep som refererer til et minnesmerke for sufi-hellige.
Den opprinnelige betydningen av gongbei er en kuppelbygning eller en rund, buet paviljong. For lenge siden i Xinjiang, når en sufi-leder døde, bygget hans etterfølgere og troende en gongbei-helligdom på gravplassen. Muslimer anser en slik helligdom for å være et sted hvor de levende oppnår kontakt med de døde. Det fungerer også som et samfunnshus.
I spesielle høytider kommer en mengde mennesker for å besøke gongbei. De leser hellige tekster, ærer de døde og opphøyer lederen sammen. De siterer vers fra Koranen og ber til de døde. De tror selv at deres avdøde religiøse leder kan være mellommann mellom dem og Gud og være deres talsmann.

Be for dem

1 Timoteus 2,4-6 beskriver Kristus som vår mellommann med Gud. Be for kinesiske muslimer å kjenne Jesus Kristus i den rollen.
Be om en åpenbaring av Kristi kjærlighet for de kinesiske muslimer som kommer til Gong Bei.
Be om at de kristne i Kina må være et dristig og kjærlig vitnesbyrd om Kristus som de følger.

Foto (topp): Vmenkov/Wikipedia

2018 – Dag 23 (6. juni) – Fulbe-folket i Ghana

Det muslimske folket som kaller seg fulbe, i Ghana, er mest kjent som fulani. De anslås å være om lag 300.000, men det er usikkert siden de er mange nomadiske stammer som flytter jevnlig rundt med sine flokker av storfe. Dyrene gir folket både melk som er deres viktigste matkilde og møkk som er deres brensel.
Begrepet pulaaku er en viktig del av fulanienes verdensbilde. Pulaaku omtales som «Fulanienes rette takt og tone», og innebærer regler for hva som er god fulanikultur. En god fulani regnes for å være tålmodig, vis, beskjeden, respektfull og reservert.
Ekteskaps- og navne-seremonier er de mest verdsatte skikkene i disse samfunnene. Barn er ofte forlovet godt før de når alderen for ekteskap. Nyfødte babyer holdes isolert i et rom de syv første dagene, før de får navn på den åttende dagen. Det er også dagen for omskjærelse.
En av de mange utfordringene som fulbe-folket i Ghana står overfor er den mangeårige konflikten med lokale bønder. Jord- og vannfeider fører til ødeleggelse av eiendom og tap av liv. Mange av dem lever i fattigdom og arbeider som gjetere for lokale storfeeiere. De håper på en bedre fremtid for sine barn slik at de ikke fortsetter å leve i slik fattigdom. Mange fulbe-barn går ikke på skolen og noen er underernærte. De har liten sjanse til å bli noe annet enn gjetere.

Be for dem

Be om enighet og fred mellom fulbe og lokale bønder om deling av ressursene.
Be om muligheter for fulbes unge til å få en trygg og meningsfull fremtid.
Be for de kristne i Ghana, at de kan være en velsignelse for fulbe-foket, og vise dem Kristi kjærlighet.

2018 – Dag 22 (5. juni) – Domari-folket

Første gang jeg møtte Tara i teltet sitt var hun bare 12 år gammel. Hun stilte meg spørsmålet; «Ber du?», noe som tydet på at hun var ei jente som tok tro på alvor. I begynnelsen merket jeg motstand hver gang ordet kors ble nevnt, men da hun leste fortellingen om Jesu’ død og oppstandelse, sa hun: «Jeg vil bli en Jesu disippel.» Hun har mange spørsmål, men vi venter i spenning på de første fruktene av tro etter år med bønn og arbeid.

(en beretning fra en arbeider i Midtøsten)

Tara er en av tre millioner domari (også kjent som dom-folket) som holder til over hele Midtøsten, som for eksempel i Irak, Syria, Jordan, Libanon, Israel og de palestinske områdene. Dom-folket kommer opprinnelig fra Nord-India, og er kanskje bedre kjent som «sigøynere». De snakker domari og det lokale språket der de bor, for eksempel arabisk.
I århundrer har domari-folket blitt sosialt ekskludert, på grunn av deres dårlig rykte. De forbindes med tigging og stjeling, noe som gjør at mange ønsker å skjule identiteten sin. Nomadetilværelsen, kombinert med fattigdom, gjør det vanskelig for mange å få en utdannelse. Det er høy arbeidsledighet, selv om mange av dom-folket er flinke smeder og flinke musikere. Dårlige levekår fører også til at sykdom sprer seg lett blant folket. I mange sigøynerkulturer er symbolet med hjulet velkjent. Det representerer den nomadiske livsstilen, og for noen er hjulet fattigdomssirkelen som de er fanget i.
Dom-folket har i stor grad gjort majoritetsreligionen der de bor til sin egen, og mange har muslimsk bakgrunn. Men ofte er religionen blandet sammen med tradisjonell tro og overtro. De siste årene har vi sett hvordan gode gjerninger gjort med omsorg har åpnet dører for evangeliet hos denne unådde folkegruppen.

Be for dem

Dom-folket har mange fysiske behov – bedre levekår, helse, bedre utdanning og jobbmuligheter.
Be for større innsats i å hjelpe dom-folket i å trives på de stedene de velger å bo.
Kanskje har du lagt merke til at dette er andre året dom-folket er tatt med i bønneguiden? Dette er på grunn av den entusiastiske innsatsen feltarbeidere som arbeider blant dem gjør. Be for disse teamene!

2018 – Dag 21 (4. juni) – Malayene i Brunei

Malayene i Brunei bor på øya Borneo i Sørøst-Asia, omgitt av to malayiske  stater og Kinahavet.
Brunei er et lite, tropisk land. Overflod av olje og en liten befolkning på 250.000 har gjort landet rikt. Det har vært en muslimsk nasjon i alle fall siden 1400-tallet, da arabiske handelsreisende gjorde islam kjent. Brunei har vært viktig i spredningen av islam i Sørøst-Asia. Spania invaderte Brunei på 1400-tallet for å hindre dem i å omvende folket på Filipinene.
Islams ritualer og tradisjoner preger hverdagen for malayene i Brunei. Kulturen deres har ellers mye til felles med den større malayiske befolkningen. De verdsetter enighet og harmoni og praktiserer en form for islam som i stor grad er kontrollert av regjeringen. For å hindre avvik fra tradisjonell lære blir prekenen sendt ut fra religionsdepartamentet og undervist identisk i samtlige moskeer hver uke. Ifølge lovene kan muslimske menn bli bøtelagt for fravær fra fredagsbønnen eller ikke å imøtekomme andre religiøse krav.
To svært utsmykkede moskeer har fått navnene sine etter sultanene som bestilte og betalte for dem. Bygningene reflekterer nasjonen: Rik, men autoritær, og en befolkning som er tilfreds når de får nyte fred og velstand og fordelene som følger med.
Men hvilken uro dveler under den rolige ytre fasaden? Arbeid for den yngre generasjonen, sosialt tilpasningspress og skjulte familieproblemer er eksempel på bekymringer som ikke blir erkjent av et folk som ikke vil snakke negativt om noe.

Be for dem

Be for malayene fra Brunei som studerer i utlandet, de har muligheter til å se ting på nye måter. Kjærlige kristne venner kan vise dem en ny vei.
Kanskje er det noen som lurer på hvordan Gud er, utenom det som er bestemt av regjeringen. Be om mirakuløse møter med Gud.
Jesus kaller oss til å komme til han med byrdene våre (Matt 11,28). Be for malayene på Brunei som strever i det skjulte at de må kunne finne Ham.

2018 – Dag 20 (3. juni) – Bajun-folket i Kenya

For mange hundre år siden bodde det arabiske handelsmenn på den øst-afrikanske kysten som giftet seg med lokale kvinner og introduserte den islamske troen og levemåtene som nå er kjent for bajun-folket (en swahili-talende folkegruppe).
Folkeslaget har tradisjonelt vært fiskere, slik mange er på kysten, men mange er nå også handelsmenn. Alt fra den sterkt krydrede maten til familiære og sosiale strukturer har blitt påvirket av den arabiske kulturen, og det gjør dem til en av de mest hengivne muslimske folkegruppene i Øst-Afrika.
Det forventes at mennene skal forsørge familiene sine her, men den lokale økonomien er avhengig av den uforutsigbare turistindustrien, og de siste års angrep fra terrorgrupper har hatt en sterk negativ innvirkning på økonomien. Mange kvinner sper på familieinntekten med å selge mat, sy for andre eller drive handel hjemmefra. Det er økende bekymring rundt den voksende bruken av ulovlige rusmidler blant unge menn.
Symbolet til det islamske partiet i Kenya er utbredt i dette området, sammen med det hvite flagget med en rød halvmåne og stjerne som representerer kampen mellom kristendom og islam. Selv om de er omgitt av en stor kristen befolkning på alle sider, er bajun-folket ikke komfortable med å bli assosiert med dem.

Be for dem

Livet er sentrert rundt moskeen som fungerer som samfunnshus. Be om fred i moskeene slik at de kan være et senter for samhold i dette mangfoldige landet. Be om klokt lederskap overfor unge mennesker som kan være tiltrukket av ekstremisme.
Be for dem som er rusavhengige og for familiene som er glad i dem.
Be om at bajun-folket vil ha muligheter til å forstå Jesu kjærlighet og at de vil motta hans budskap.