Dag 18 (23. mai) – Saho-folket i Eritrea og Etiopia

Hans store ønske er å fortelle lokalsamfunnet om Jesus

Vi reiser på grensen mellom Etiopia og Eritrea. Konflikten mellom disse to landene startet for omtrent 20 år siden og krigstilstanden har vart i årevis. Nylig har freden kommet.

Vi kommer til en liten landsby hvor vi blir tatt imot av en lokal troende. Han tilbyr oss kaffe og popcorn, som fortsatt er varmt. Mais vokser ikke her i høylandet, men man finner mye mais i kystområdene i Eritrea, hvor flesteparten av saho-folkegruppen bor. Vi drikker kaffe og venter …

foto: allsaho.com

Det antas at saho-folket består av ca. 300 000 mennesker. De er muslimer, og livnærer seg som bønder og hyrder. Siden Eritreas selvstendighet i 1993 har grensen delt deres stammeområdet. På begge sider står soldater med tanks og artilleri, klare til å fyre av.

Iblant saho-folket finner vi en liten katolsk minoritet, som er et resultat av den italienske okkupasjonen før andre verdenskrig. Overraskende nok er det bare noen få deler av Bibelen som er oversatt til saho-språket, selv om oversettelse er under arbeid.

Etter lang ventetid ankommer Tesfay. Han har gått i seks timer over fjellene for å møte oss. Hans store ønske er å fortelle lokalsamfunnet om Jesus. Tesfay er veldig glad for at vi har kommet denne lange veien for å treffe ham. Vi ber sammen, og så reiser vi hjemover. Vi vil holde kontakten for å høre hvordan Gud fortsetter å jobbe blant saho-folket.

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Troende som Tesfay er budbringere av De gode nyhetene. Be for dem med utgangspunkt i Rom 10,13-15.
  • Be om at skrevne og innleste oversettelser av Bibelen skal bli fullført så hele saho-folket kan få høre budskapet.
  • Tesfays muslimske venner jobber hardt i denne fjellregionen for å få sitt daglige brød. Be om en fred som varer langs grensen slik at det kan være en god utvikling i samfunnet.

Finn ut mer om saho-folket: allsaho.com

2018 – Dag 25 (8. juni) – Eritreiske fanger

Det finnes et universelt symbol som er kjent på alle språk og alle steder: Coca-Cola! Mange steder i Midtøsten blir flasker av disse kjente symbolene for forfriskning delt ut til fanger som en mager trøst fra kristne arbeidere som ønsker at de skal vite at de ikke er glemt i fengselet.
Shagarab Eritrean Refugees camp at Kassala in East SudanMange av fangene i dette området er arrestert for brudd på innvandringslover. De kommer blant annet fra Sudan, Etiopia og Eritrea der de flyktet fra hjemlandet i håp om å finne noe bedre. Eritrea er en liten nasjon på Afrikas horn med omtrent 5,5 millioner innbyggere med nesten like mange kristne og muslimer. Myndighetene i dette lille landet er godt kjent for brudd på menneskerettigheter. Det er mange som har flyktet fra brutale forhold i sitt hjemland for så å ende opp i fengsel andre steder uten gyldige papirer.
Et eksempel er «Omer», en eritreisk muslim som flyktet fra militærtjeneste og grusomheter i hjemlandet Eritrea. Han dro først til Etiopia, videre til Sudan og til slutt kom han til Egypt, hvor han ble pågrepet uten pass eller visum. Da han var i Etiopia, ble han skutt på høyre side av kroppen, noe som gjorde ham så forkrøplet at han har utfordringer med å gå på do.
Mange migrasjonsfanger som Omer lider i fengsel i årevis uten dom eller ressurser til å få hjelp i saken sin.
Når du ser det berømte Coca Cola symbolet i din hverdag, gjør det til en påminnelse om det som står i bibelen: «Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem» (Hebr 13,3) og be for dem.

Be for dem

  • Be for religionsfrihet i Eritrea, og for at innbyggerne og myndighetene kan jobbe sammen for rettferdighet for alle.
  • Be om at eritreiske fanger skal få en human og barmhjertig behandling.
  • Be for de kristne i Midtøsten at de skal bli minnet på deres ansvar for å besøke de som sitter i fengsel og gi dem trøst.

2017 – Dag 23 (18. juni) – Bejafolket i Sudan

Amna som har på seg en lys blå kappe svøpt omkring kroppen og hodet og med en gullring gjennom nesen sitter og ser på det brennende kullet mens hun steker kaffibønnene. Den gjentatte ristingen har en beroligende rytme som påvirker følelsene hennes.
Amna er 21 år gammel og lever i Daim al Arab, det fattige beja-strøket i Port Sudan på Rødehavskysten. Der er omtrent 3 millioner bejaer som bor langs et stripe land fra Sør Egypt til det vestre lavlandet i Eritrea. Amna vokste opp i en nomadisk gruppe som vandret i det harde tørre landskapet omkring Rødehavsfjellene.
beja people.jpg
Hun ble omskåret da hun var fire år, en traumatisk, smertefull erfaring som tiden har døyvet, men ikke helbredet. Hun er nå gift og har en sønn, Mohammed, men hennes mann, Hassan, måtte flykte fra Sudan fordi politisk uro har ført til trakassering og tvangsforflyttning av bejafolket. Han opplevde nye trusler i Egypt og dro på en farlig ferd til Europa, der han holder til på et utrivelig asylmottak. Amna snakker av og til med han på telefonen, men han er deprimert og har ingen penger å sende henne.
 
For å få åndelig trøst følger Amna en blanding av islamsk folketro, med jinner og onde ånder som sine trofaste følgesvenner. Hun lengter etter det tidligere nomadelivet og etter mening med livet, men hun kan ikke finne freden hun lengter etter. Hun nipper til den sterke søte kaffen og ser ut på den støvete gaten. En tåre ruller nedover hennes mørkebrune kinn, og hun tørker den stille bort med kappen. Hvem vil hjelpe meg og hvem vil berge meg, grubler hun. Sønnen hennes leker i den skitne hytta. En ny dag har begynt.
hvordan

  • Det er vanskelig å nå bejafolket, og de praktiserer islams folketro som også holder dem i frykt. Be for troende i Egypt, Sudan og Eritrea at de kan strekke ut hånden til disse menneskene, dele de gode nyhetene om Jesus og gi dem praktisk hjelp.
  • Be om ferdigstilling av Bibelen for disse menneskene. Språket ble skrevet ned for ca. 20 år siden, men mye av Guds Ord er ikke blitt oversatt ennå.
  • Be om nye muligheter til å tjene og støtte bejafolket, som er å finne blant andre flyktninger over hele verden.