Antall muslimer: 2 040 000
Når vi først skal ha muslimer i storbyer som fokus for våre bønner, må vi ta med den viktigste storbyen for muslimer, Mekka. Islams grunnlegger Muhammed ble født her, og når muslimer bøyer seg i bønn, vender de seg mot Mekka. Egentlig er det bare muslimer som får lov til å komme inn i byen, selv om noen få ikke-muslimer har klart det.
Fortsett å lese 2021 – Dag 1 – 13. april – Mekka, Saudi-ArabiaBønneaksjonen har bakgrunn i et ønske om å dele Guds kjærlighet med muslimer. Vi tror at Jesus er verdens frelse og eneste vei til forsoning med Gud (Joh 14,6; Apg 4,12; 2Kor 5,18-19). Samtidig tror vi at alle mennesker er skapt i Guds bilde (1Mos 1,26-28) og har derfor uvurderlig verdi.
Fortsett å lese Et grunnlag for våre bønnerEn gruppe misjonsledere var samlet i Midtøsten i 1992. Mens de ba sammen ble de utfordret i forhold til sine holdninger ovenfor muslimene. De ble overbevist om viktigheten av å be mer bevisst for muslimer og å finne praktiske uttrykk for Guds kjærlighet til dem. Denne bønneaksjonen skal oppmuntre kristne til både bønn og handling.
Fortsett å lese Spørsmål og svarVelkommen til 2021-utgaven av «30 dagers bønn for verdens muslimer»!
I år skal vi se på verdens muslimer fra en ny vinkel. Temaet for årets bønneguide er byer.
Fortsett å lese 30 dagers bønn for verdens muslimer 2021En ny bønneguide for 2021 gjøres klar for den kommende bønneaksjon 14. april – 13. mai. Merk deg datoene. Mer informasjon kommer etter hvert. Mens du venter på bønneguiden kan du allerede nå tenker på hvordan du kan engasjere andre i årets bønneaksjon.
I år skal bønneguiden fokusere på forskjellige byer hver dag. Finn ut mer om disse storbyene og bli kjent med muslimene som bor der. Bli med i 30 dagers bønn for verdens muslimer!
Nå forbereder vi bønneguiden for 2019. Noter deg datoene nå så du kan bli med på årets bønneaksjon «30 dagers bønn for verdens muslimer»: 6. mai – 4. juni 2019.
Etter hvert skal mer informasjon bli lagt ut her. Meld deg på bloggen eller Facebook-siden for å få oppdateringer underveis og daglige notiser under bønneaksjonen.
Ramadans tjuesjuende natt kalles «Laylat al-Qadr» som kan betyr «Kraftnatten», «Verdifull natt» og «Skjebnenatten».
Laylat al-Qadr var, i følge tradisjon, den første natten erkeengelen Jibrail (Gabriel) begynte å åpenbare Koranen til profeten Muhammad. Muslimer ser på dette som historiens viktigste hendelse. Muslimer tilbringer ofte mye av natten i bønn og tilbedelse fordi de tror at det de ber denne natten har samme verdi som tusen måneders bønn. Mange muslimer forventer at de skal høre fra Gud gjennom drømmer denne natten.
Muslimer vitner ofte om rollen drømmer spiller i deres liv. Keith har arbeidet blant muslimer lenge nok til å ha hørt muslimer fortelle om «et lysets vesen» som hjemsøker dem mens de sover og som får dem til å søke en høyere sannhet. En av disse var Ahmed, en pakistansk drosjesjåfør.
«Hva har du drømt?» spurte Keith Ahmed. Ahmeds ansikt lyste opp da han hørte spørsmålet. «Jeg har drømt mange ganger om en mann som strålte som sola. Jeg kunne ikke se ansiktet hans, men han strakte hendene mot meg i kjærlighet.»
Keith tok et nytestamente fra veska si og slo opp Matteus 17. «Kan du lese de to første versene?» spurte han Ahmed. «Jeg tror de kan være interessante for deg.»
Ahmed tok boken og leste disse versene på urdu:
Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.
Matt 17,1–2
Ahmed så opp på Keith med store øyne full av undring og sa: «Det er ham, fyren i drømmene mine. Hvem er han?»
Keith har lært å være en som fanger opp drømmer for Jesus. Han erkjenner at Den hellige ånd kan bruke ekstraordinære metoder for å nå ut til muslimer.
«Jesus lovet: ‘Og når Den hellige ånd kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er.’» sier Keith. «Muslimer er en del av denne verden og drømmer kan være måten Gud bruker for å ‘gå i rette’ med dem og overbevise om deres behov for Jesus.»
I Bibelen finner vi historier om mennesker som er fordrevet fra hjemlandet. Også i dag ser vi mennesker på flukt, som lengter etter trygghet og husly. Flere hundre tusener av disse flyktningene har funnet et tryggere hjem i Sør-Sudan, verdens yngste stat.
Mange muslimske folkegrupper har flyktet fra Nuba-fjellene i Sudan, slik som folkegruppene dagig, ashron, lira, moro, shad og tabanya. De har mistet hjem, familiemedlemmer og levebrød på grunn av gjentatte bombeangrep utført av sudanesiske militærstyrker under borgerkrigen som herjer fremdeles. Nå overlever de i flyktningeleirer slik som den i Yida, Sør-Sudan, hvor de får sine mest grunnleggende behov dekket av diverse hjelpeorganisasjoner.
Blant disse flyktningene er det noen få som følger Jesus. Disse har dannet små felleskap i leirene og deres mål er å nå ut til sine muslimske landsmenn med evangeliet. Lokale menighetsledere har satt seg et ambisiøst mål: Å nå ut til alle de over 70 etniske grupperinger i Yida-leiren. Det er en stor utfordring at flertallet av beboerne snakker språk som ikke er skrevet ned. Veldig få av flyktningene kan lese eller skrive. Derfor finnes det heller ikke Bibelen på deres språk.
Jesus underviste folket med historier og lignelser. Med Ham som forbilde får trofaste Jesus-etterfølgere opplæring i fortellerkunsten og tips om hvordan de kan svare på spørsmålene til sine muslimske landsmenn. Og Gud er virksom! Muslimer hører om Jesus for første gang og de begynner å følge ham. På denne måten gir oppholdet i Yida-leiren en unik anledning til å gjøre evangeliet kjent for muslimske flyktninger. Hvis de etter hvert får anledning til å returnere til hjemlandet sitt kommer de til å ta evangeliet med seg til dem som ble igjen der.
Se video. “Inside Yida” https://www.youtube.com/watch?v=2oAC2fn08AU
Inntil nylig var Syria et stabilt land. Jordbruk og oljeindustrien sørget for tilstrekkelig inntekter for de fleste, og barn og ungdom fikk skolegang. Under Assads autoritære styre ble politisk motstand brutalt slått tilbake, men religiøse og etniske minoriteter kunne nyte fredelig sameksistens med det sunnimuslimske flertallet.
Den arabiske våren forandret situasjonen drastisk. Borgerkrig brøt ut i 2011 og ble trappet opp fra år til år. Over 50 % av befolkningen har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine og har lagt ut på en reise med ukjent mål. Mange ble interne flyktninger og dro til slektninger og venner. Over 4 millioner befinner seg i nabolandene hvor de i økende grad betraktes som en tung byrde. Mange av dem overlever på humanitær bistand og barna deres får ofte ikke skolegang. Ingen vet hvordan fremtiden kommer til å se ut.
På den andre siden har denne reisen inn i uvissheten gitt mange muslimer anledning til å komme seg vekk fra et veldig kontrollert sosialt miljø. Dermed har de fått større frihet til å vise interesse for kristen tro. I tillegg har grusomhetene utført av ekstremister som tilhører den såkalte Islamske staten fått dem til å stille spørsmål angående verdiene i deres egen religion.
Mange muslimer tar nå villig imot invitasjoner fra menighetene som viser dem omsorg ved å dele ut mat, tepper, brensel og ved å gi veiledning og sjelesorg. Gud er virksom i og gjennom disse omstendigheter. Noen steder er kirkene fullpakket med de som nylig har kommet til tro på Jesus, andre steder finnes åpenhet og mange anledninger til å snakke om tro.
En familie i Beirut forteller hvordan de måtte forlate alt og flykte fra Syria og inn i Libanon. De bor i en liten leilighet. Det er vanskelig å mette hele familien og ungene deres får ikke gå på skole hver dag. Men midt i disse omstendighetene sier de: «Vi har mistet vårt hjem, men i Jesus har vi funnet noe som er uendelig mer verdifullt.»
Området rohingya-folket kaller hjem ligger på grensen mellom rommene Østlige Sør-Asia og Indo-malaysia i Islams hus. Plasseringen, klemt mellom digre etniske, lingvistiske, religiøse og politiske grupperinger, byr på spesielle utfordringer for denne folkegruppen.
Det muslimske folkeslaget, rohingya, har levd i den nordlige delen av Arakan-fjellene ved kysten av Bengalbukta i århundrer. De har stort sett levd i fred med sine hovedsakelig buddhistiske nabofolk. Men da Burma (nå Myanmar) fikk selvstendighet i 1948 ble de plutselig konfrontert med en overveldende buddhistisk befolkning. I begynnelsen fikk de godkjenning som et minoritetsfolk med de samme rettighetene. Men i 1982 kom en ny lov fra den militære diktatoren som ikke godtok rohingya-folket som medborgere. De 2 millioner rohingyaene er en av verdens største folkegrupper uten statsborgerskap.
I 2012 nådde den økende diskrimineringen nye høyder da det dessverre brøt ut voldelige sammenstøt mellom buddhister og rohingya-folket. Flere hundre mennesker ble drept og mange rohingya landsbyer ble ødelagt. Siden har 100 000 rohingyaer blitt stuet sammen i flyktningeleirer eller ghettoer, ofte bare noen få kilometer fra sitt opprinnelige bosted. Dette har ført til et økende antall flyktninger. Hundre tusener rohingyaer har flyktet til nabolandene eller enda lenger bort. Dessverre blir de ofte offre for menneskehandel eller kriminalitet.
Rohingya-folket reiser mot en uviss fremtid – uten hjemland, uten forsvar, avskåret fra sine røtter og uten håp. Men Gud «glemmer ikke ropet fra de som plages» (Salme 9, 13). Enkelte steder har rohingyaene funnet håp og glede gjennom tro på Jesus. Men flertallet av dette dyrebare folket har fremdeles ingen adgang til evangeliet.
