Antall muslimer: 90 000
Karim, en ung mann fra Pakistan, venter på meg ved inngangen til Fazl-e-Omar-moskeen i Hamburg, Tyskland. Den ble åpnet i 1957, og er en av de eldste moskeene i Hamburg. Karim viser meg rundt og forteller meg historien til det muslimske trossamfunnet Ahmadiyya, en reformbevegelse innenfor islam som ble grunnlagt på slutten av 1800tallet i Punjab, India.
Fortsett å lese 2021 – Dag 26 – 8. mai – Hamburg, TysklandAntall muslimer: 18 000
«Det startet i denne kirken da en kurdisk fotballspiller ble frelst. Han delte budskapet om Jesus med glede og iver for familiemedlemmer og venner. Gjennom ham kom en venn, hans egen søster, kjæresten, et søskenbarn og en kollega til tro på Jesus.»
Fortsett å lese 2021 – Dag 21 – 3. mai – Basel, SveitsAntall muslimer: 400 000
Mens Bernd sitter på T banen på vei hjem, tenker han på møtet med sin venn Murat, en araber fra Jemen som kom til Berlin som forretningsmann. Etter å ha lyktes med å starte et firma med etniske smykker, kunne han investere i en hel bygning. Murat gjorde om deler av bygningen til en populær arabisk restaurant, og en annen del av bygningen gjorden han om til moské, dekorert på tradisjonelt jemenittisk vis.
Fortsett å lese 2021 – Dag 18 – 30. april – Berlin, TysklandAntall muslimer: 1 700 000
Paris har en av de største muslimske befolkningene i Europa. Det er et sammensatt samfunn, og består overveiende av immigranter fra tidligere franske kolonier i Nord og Vest Afrika.
Fortsett å lese 2021 – Dag 13 – 25. april – Paris, FrankrikeTalet på muslimar: 300 000
Athen i Hellas, ‘vogga til vestleg sivilisasjon’, har lenge hatt stor kulturell innverknad i verda. Byen er kjend også for apostelen Paulus sin tale på Areopagos der han sa:
Fortsett å lese 2021 – Dag 6 – 18. april – Athen, HellasAntall muslimer: 301 000
Birmingham er sentrum for Englands produksjonsindustri. Etter den 2. verdenskrig førte den akutte mangelen på arbeidskraft i byens fabrikker til at regjeringen inviterte inn ufaglært arbeidskraft fra Sør Asia. I 1966 immigrerte omtrent 50 000 og slo seg ned i byen. Det muslimske miljøet her har siden ekspandert slik at det nå utgjør rundt 25 % av byens befolkning. De er en blanding av annen og tredje generasjons sørasiater og mange migranter fra Afrika, Midtøsten og Asia.
Fortsett å lese 2021 – Dag 3 – 15. april – Birmingham, England
I London antar man at det bor minst 1,5 millioner muslimer. Det betyr at 1 av 6 personer som bor i byen tilhører islam. Hvilke bevegelser observeres i samfunnet? Her er noen:
Dette skjer ofte blant andregenerasjons muslimske innvandrere som hverken identifisere seg med foreldrenes hjemland eller Storbritannia. Deres foreldres land virker kanskje fremmed eller bakvendt for dem, og samfunnet rundt dem virker altfor tolerant og uten moral. Derfor finner de identiteten sin i islam. De blir mer religiøse enn foreldrene; noen få blir sårbare for radikalisering og står i fare for å bli med i ekstremistiske grupper.
Denne tendensen har pågått blant iranere og kurdere en periode, men nå sprer den seg til muslimer med enhver etnisk bakgrunn, inkludert arabere og somaliere. Noe som setter fart i denne bevegelsen er blant annet at folk mister sine illusjoner om politiske og ekstreme grupper. Disse påstår at de er alene om å leve islam helt ut, samtidig er de ikke i stand til å forene visse lærepunkt i islamske tekster med historier fra livet til profeten deres. Mange identifiserer seg som ateister eller tror på Gud, men har ingen praktisk religionsutøvelse. Veldig få har hørt evangeliet.
Mange muslimer som fortsatt identifiserer seg med islam sier at det ikke er viktig hvilken religion du tilhører så lenge du er snill mot andre. Det er vanskelig å vite hva som ligger bak dette synet, eller hvor oppriktig det er.
På et fengsel i Vest-Europa, hvor rasisme, avvisning og potensialet for radikalisering er vanlig, har et par fengselsprester lagt til rette for relasjonsbygging og åpenhet. De rapporterer:
«Med en gruppe fanger har vi startet en samtalegruppe med kristne og muslimer, for å lytte til hverandres synspunkter og lære om hverandres åndelige reiser. En asiatisk fange, en praktiserende muslim, har en fantastisk evne til å bruke gjestfrihet for å sette an tonen på disse kveldene. Han kommer med en pose full av godsaker og passer på under hele møtet at hver enkelt har alt de trenger av te og kaker. Han passer også på at atmosfæren forblir trivelig og styrer samtalen unna temaer vi ikke ennå er klare til å diskutere. Hans intensjon er at muslimer og kristne skal bli venner og behandle hverandre med broderlig kjærlighet og respekt, til tross for våre ulikheter.»
Europeiske regjeringer har problemer med dagens migrasjonskrise og hvordan de skal takle de ulike kravene til befolkningen. Det finnes ingen enkle løsninger til spenningen som utløses av innvandring og multikulturalisme, men gjestfrihet går hånd i hånd med hvordan Jesus møter mennesker. Å åpne hjerter og hjem, og dele våre liv midt i denne rotete virkeligheten, er et språk muslimer forstår. De snakker dette språket flytende, selv bak murene i et fengsel.
Førstegenerasjonsinnvandreren, Sharif, flyttet til Sveits i 1988. Som mange albanske menn, hadde han flyktet til Europa i 1980-åra, med en drøm om et bedre liv. Faktisk var det mange tusen, akkurat som ham, som strømmet over de Sveitsiske landegrenser mens krigen i Kosovo pågikk.
I dag har Sharif en utilfredsstillende jobb i en stor fabrikk. Han drømmer om å komme tilbake til hjemlandet sitt og starte en egen forretning, eller egentlig bare å få komme hjem til sitt gode land som han så vidt har minner om. Han har brukt mye penger på å bygge familiehuset i landsbyen han kommer fra, og har vært på besøk mange ganger, med penger i baklomma, som han kan gi til de som trenger det.
Men, Sharif og kona blir boende i Sveits, for at guttene deres kan gå på et sveitsisk univeristet og få mulighet til å skape et godt liv for seg selv. Samtidig blir foreldrene deres eldre, og de sklir lengre og lengre vekk fra søskenene sine, som igjen gjør at de ikke besøker hjemlandet like ofte. Sakte, men sikkert, smuldrer drømmen om å reise tilbake opp.
Rundt 300.000 albanere bor nå i Sveits. De har en sterkt fellesidentitet, og blir undervist en moderat form for sunni-islam i albanske moskeer. Likevel spiller islam en veldig liten rolle i deres daglige liv. De fleste albanere i Sveits har andre bekymringer som stjeler deres oppmerksomhet. Alt fra arbeid og familie, til den utbredte diskrimineringen de møter.
Aslan vokste opp i utkanten av en liten tsjetsjensk by i Kaukasusfjellene. Han elsket de vakre, øde fjellene, som for ham representerte både frihet og styrke.
Etter Sovjetunionens kollaps, erklærte den Tsjetsjenske republikk uavhengighet fra Russland. Aslan var for ung til å delta i den forferdelige krigen som fulgte, men familien hans mistet hjemmet sitt og måtte flykte og bo hos slektninger.
Som tsjetsjener var han ikke pålagt å tjene i den russiske hæren, så han giftet seg ung og startet et bilverksted. Da kona var gravid med nummer to, ble Aslan besøkt av det hemmelige politiet som ville hyre ham inn som spion. Han hadde tre dager på å melde seg inn i en tsjetsjensk brigade og fortelle åpent at han hadde blitt radikal. Han visste at dette var en felle, og Aslan flyktet med sin familie til Berlin i Tyskland.
Det finnes omkring 1,5 millioner tsjetsjenere og av dem bor ca. 10 000 i Berlin. De er et lukket samfunn med sterk sosial kontroll som anses som de mest overgitte muslimene i den tidligere sovjetrepublikken. For Aslan og familien ble Berlin et trygt sted å være. Han har startet et lite byggefirma og går i en tsjetsjensk moské. Men han lengter etter fred i Tsjetsjenia og en mulighet for å reise hjem til fjellene.
Det er nesten umulig for kristne å starte menigheter i Tsjetsjenia på grunn av begrensninger gjennom lovgivning og trusselen om vold. I Berlin har kristne frihet til å dele evangeliet med tsjetsjenere, men så langt er det ingen kjente forsøk på å gjøre det.
