Dag 21 – 3. mai – Basel, Sveits

Antall muslimer: 18 000 

«Det startet i denne kirken da en kurdisk fotballspiller ble frelst. Han delte budskapet om Jesus med glede og iver for familiemedlemmer og venner. Gjennom ham kom en venn, hans egen søster, kjæresten, et søskenbarn og en kollega til tro på Jesus.» 

Hele storbyområdet rundt Basel har 1,3 millioner innbyggere og strekker seg over tre land – Sveits, Frankrike og Tyskland. Den kjemiske og farmasøytiske sektor, så vel som bioteknologi, nanoteknologi og medisinsk teknologi, er grunnlaget for den sterke økonomien i «biodalen» langs elven Rhinen. Den biovitenskapelige industri tiltrekker seg mange utlendinger til denne sveitsiske byen. 

Basel kommune har 200 000 innbyggere og nesten 10 % er muslimer. Mange kom hit først som gjestearbeidere og senere som asylsøkere. To tredjedeler av dem er fra Tyrkia. De fleste av de 8 000 tyrkerne og 10 000 kurderne som bor i Basel defineres offisielt som muslimer, men er dypt skuffet over situasjonen i deres hjemland. De måtte forlate sine hjemland (Irak, Syria, Tyrkia) av politiske og økonomiske grunner. 

For å bygge relasjoner og tillit har troende allerede lenge tilbudt tysk språkundervisning og barneklubber i noen av byens migrantnabolag og områdene rundt. Etter flere tiår med forbønn er den senere tids positive reaksjon hos andregenerasjons kurdere i regionen veldig oppmuntrende. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be om at Gud kaller på og frelser mange muslimer i Basel, og at gjennom dem vil mange i deres nettverk bli nådd. (Apostlenes gjerninger 2,40-42) 
  • Be om at troende sveitsere og migranter kan stå sammen og dele sin tro på en sterk måte for mennesker i muslimske migrantnabolag. (Salme 133,1) 
  • Be for utfordringene muslimske migrant-familier møter i Basel, en kultur svært forskjellig fra deres egne kulturer, for eksempel i hvordan oppdra sine barn. (Salme 20,2-6 ) 

Dag 20 – 2. mai – Nairobi, Kenya

Antall muslimer: 500 000 

Nairobi med sine 4,3 millioner innbyggere er hovedstaden in Kenya. Den muslimske befolkningen i Nairobi består hovedsakelig av innvandrere: nubierne i Kibera, som kom til Kenya ca. 1850, swahilimuslimene, som kom fra Mombasa og kystfylkene i Kenya, og somaliere fra Somalia. 

Forstaden Eastleigh i Nairobi er hjem til Afrikas tredje største urbane befolkning av somaliere (utenom Somalia). Somaliere i Nairobi er konservative både når det gjelder kultur og religion. De er i majoritet blant muslimske grupperinger, men likevel en minoritet i forhold til kristne. De har innflytelse i forretningsverdenen og betraktes av andre grupper som hardt arbeidende men fiendtlige og konservative. Imidlertid har noen av de yngre og mer sekulære somalierne med utdanning kontakt med ikke muslimer. 

Somaliere er den største unådde folkegruppen i Kenya, men kristne i Kenya nøler med å ta kontakt med dem fordi de har forbindelser til ekstremistgrupper. Likevel finnes det kristne arbeidere som modig formidler evangeliets budskap for somaliere gjennom vitnesbyrd, samfunnsutvikling og offentlige møter med muslimske lærde for å diskutere trosspørsmål. 

Abdi begynte å følge Jesus som student. Hans muslimske familie nekter å ha noe med ham å gjøre og skepsisen til de kristne i Nairobi har gjort det vanskelig for ham å ta kontakt med dem. Derfor har Abdi og noen få andre somaliske kristne begynt å møtes privat med en pastor for å be sammen med tanke på å opprette et somalisk felleskap som når ut til deres eget folk. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be for unge muslimer i Nairobi, at de i økende grad er villige til å samtale om trosspørsmål med kristne i byen. (Romerne 10,17) 
  • Be om mot og frimodighet for kristne i Nairobi til å vitne for muslimer og snakke om deres egen erfaring med Kristus. (Romerne 10,14-15) 
  • Be om at mange somaliske muslimer i Nairobi skal begynne å følge Jesus og etablere nye felleskap blant deres eget folk. (1. Petersbrev 3,15)

Dag 19 – 1. mai – Karachi, Pakistan

Antall muslimer: 15 000 000 

Karachi ligger ved kysten i det sørlige Pakistan og er kjent som landets økonomiske senter. Karachis innbyggere kommer fra vidt forskjellig bakgrunn. I årevis har folk forlatt sine hjemtrakter på leting etter bedre jobbmuligheter. Man kan finne representanter fra nesten alle Pakistans 400 unådde folkegrupper blant Karachis befolkning. I tillegg har store mengder flyktninger fra Afghanistan og Bangladesh slått seg ned i Karachi. 

Man anslår byens befolkning til å være 16 millioner, hvorav 95 % er muslimer. Her bor mennesker fra mange trosretninger innenfor islam, som spenner fra veldig konservativ til veldig liberal. Det bor en liten minoritet kristne i byen, men de blir ofte forfulgt og sett ned på. Få er opptatt av å nå ut til sine muslimske naboer. 

Den samme fortvilelsen, kaotiske tilstand og fattigdommen som førte de fleste innflyttere til Karachi preger nåtidens bykultur. Det klages ofte om dårlig infrastruktur, økonomisk forskjellsbehandling, korrupsjon blant ledere, kriminell virksomhet og kjønnsdiskriminering. På et mer personlig plan snakker folk fra Karachi om familiefeider, venner som forråder, vold i hjemmene og følelsesmessig utpressing. De sier at de bare kan stole på seg selv. 

Innbyggere som ikke lenger har håp om forandring, sier oppgitt: «dette er Pakistan». De har resignert i forhold til byens dysfunksjonelle tilstand. Men forandring er mulig. 

Inspirasjon til bønn 

  • Kirken i Karachi trenger å leve på en måte som motsetter seg den regjerende forvirring, kaos og korrupsjon slik at den viser veien mot Sannheten og Livet i Kristus. (Johannes 14,6) 
  • Be for drømmer og syner hvor Jesus åpenbarer seg for muslimer. (Apostlenes gjerninger 2,17-18) 
  • Be om et økende antall kristne arbeidere i Karachi til å bringe Kristi lys og kjærlighet til byen. (1 Johannesbrev 1,1-7) 

Dag 18 – 30. april – Berlin, Tyskland

Antall muslimer: 400 000 

Mens Bernd sitter på T banen på vei hjem, tenker han på møtet med sin venn Murat, en araber fra Jemen som kom til Berlin som forretningsmann. Etter å ha lyktes med å starte et firma med etniske smykker, kunne han investere i en hel bygning. Murat gjorde om deler av bygningen til en populær arabisk restaurant, og en annen del av bygningen gjorden han om til moské, dekorert på tradisjonelt jemenittisk vis. 

Omlag 200 menn kommer til ettermiddagsbønn på fredager, og fyller rommet. Bernd er imponert over Murats overgivelse til å være en god muslim, og over at han til og med avser plass i sitt forretningslokale. Bernd har vært I Murats moské mange ganger. Murat, som leder moskeen, har forsikret ham om at «Dørene er alltid åpne for deg. Du er ikke en fremmed her.» 

De to mennene sitter sammen på moskégulvet. Først snakker de sammen om familiene sine, så forteller Bernd Murat en historie fra Bibelen. Murat kjenner Koranen godt, men han synes historiene fra Det gamle testamente er veldig interessante. Bernd lærer mye om islam fra Murat. 

Bernd håper at han kan gå videre, fra å fortelle historier fra Det gamle testamente til å dele historier om Jesus. Han ber med Murat, for hans familie og for forretningene hans, og avslutter med å stryke hendene over ansiktet, slik muslimer gjør, og blir ønsket hjertelig velkommen tilbake. 

Inspirasjon til bønn 

  • Det er 50 unådde muslimske etniske grupper i Berlin. Be for dem, at de skal få høre de gode nyhetene om Kristus, og at det skal startes fellesskap av troende. (Jesaja 56,6-7) 
  • Be for de kristne i Tyskland, at de skal være til velsignelse for muslimene og dele troen sin, slik som Bernd. (Johannes 3,1-15) 
  • Be for jemenittene i Berlin, at de skal få høre evangeliet og spre det til sine nettverk i Jemen, hvor det er vanskeligere å nå frem. (Romerne 10,14) 

Dag 17 – 29. april – Toronto, Canada

Antall muslimer: 500 000 

Toronto og området rundt byen er kjent for å være det storbyområdet i Nord-Amerika, og kanskje i hele verden, som har størst mangfold av etniske grupper og språk. Det er nåtidens eksempel på det Paulus beskriver i Apostlenes gjerninger 17,26 – «Av ett menneske har han [Gud] skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden …» 

Minst 500 000 muslimer bor i Toronto og området rundt, og de er en betydelig minoritet i denne byen som er et globalt knutepunkt. Det er omtrent 220 moskeer i området. Mange muslimer innvandret til Toronto på grunn av krig, undertrykkelse, forfølgelse, fattigdom, skuffelse over islam og et ønske om en god utdanning. De fleste muslimene i Canada har kommet fra land hvor de ikke hadde noen mulighet til å høre om Jesus Kristus. 

Mohamed, en muslim fra Syria, ønsker seg en høyskoleutdannelse i Canada. «Stort sett vil muslimer bli veldig glade om de får vite at du ber for dem», sier han. Muslimer lengter etter å være i Paradis med Gud. Men de trenger å se at en evighet med ham bare er tilgjengelig gjennom å kjenne Jesus som deres Herre og Frelser. Mohamed legger til at han er takknemlig for kristne som spør hvordan de kan be for sine muslimske venner. En slik enkel handling viser Jesu kjærlighet og kan åpne hjerter. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be for innvandrere, at de kan bli vant til klimaet, kulturen og de endringene livet i Toronto bringer med seg. (5. Mosebok 10,18-19) 
  • Be om at Den hellige ånd drar Mohamed, og andre som ham, til tro på Jesus, slik at de kan vise andre muslimer skjønnheten i evangeliet. (Matteus 25,35-40) 
  • Be om at Torontos muslimer blir venner med kristne og får positive erfaringer med menighetene i Canada. (Apostlenes gjerninger 17,26-28) 

Dag 16 – 28. april – Doha, Qatar

Antall muslimer: 641 000 

David hadde nylig blitt flyttet til Doha av hans arbeidsgiver i England. På slutten av en arbeidsdag kom han i prat med Khalid og inviterte ham med til en kafe. Khalid ble ivrig med. David var en nykommer i byen, men virket veldig vennlig og interessert i å bli kjent med lokalbefolkningen i Qatar. Det var uvanlig, siden de fleste i Doha er gjestearbeidere fra andre land, hovedsakelig fra Sør Asia og Sørøst Asia. Khalid var dessuten nysgjerrig på Davis tro. Han hadde overhørt David spørre en kollega om det fantes kristne gudstjenester i byen. 

For to år siden kom Priya til Doha fra India. Hun arbeider på et hotell for å kunne sende penger hjem til familien i India. Koronapandemien har nå rammet Priya og andre i lavtlønnede stillinger. De har blitt nødt til å klare seg uten lønn i perioder. Priya har overlevd på matvarer og støtte fra andre i den internasjonale kirken hun er en del av. De samles hver fredag, som er helligdagen i Qatar. Noen av Priyas kollegaer fra India og Nepal har lagt merke til den støtten hun har fått fra de kristne, og har begynt å bli med på gudstjenestene. 

Det er anslagsvis 150 000 kristne i Doha, de fleste katolske gjestearbeidere. Utlendinger som David og Priya kan forsiktig dele sin tro med andre i denne byen, som er den største i Qatar. Kristne er fri til å praktisere sin tro, men direkte evangelisering er ulovlig. Likevel er det mye som er mulig for de som viser omsorg og respekt. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be om trygghet for gjestearbeiderne i Doha, som ofte har lange arbeidsdager og dårlige ansettelsesforhold. (Salme 91,1-16) 
  • Må kristne i Doha få dele sin tro med visdom og frimodighet. (Matteus 10,16) 
  • Må det bli mange i Doha – både lokale og gjestearbeidere – som kommer til tro på Jesus. (Johannes 14,6) 

Dag 15 – 27. april – Samarkand, Usbekistan

Antall muslimer: 510 000 

Samarkand er en vakker og myteomspunnet by, kjent som et knutepunkt langs den gamle silkeveien. Byen har i alt tre forskjellige gamlebyer: den eldgamle bydelen fra 600tallet, som ble beseiret av Djengis Khan i 1220; en middelalderby fra 1300tallet preget av islamsk kunst og arkitektur; og en russisk preget bydel fra 1800tallet. 

De fleste i Samarkand identifiserer seg som tadsjikere, med røtter i persisk kultur. Usbekere derimot er et tyrkisk folkeslag. Etniske forskjeller mellom disse gruppene har forårsaket spenning. Nesten alle i Usbekistan er muslimer, men det finnes kristne i Samarkand i form av russisk ortodokse, katolikker og andre grupper som etablerte seg etter landet fikk sin selvstendighet i 1991. 

Under Sovjetunionen var Usbekistan lukket for omverdenen. Selvstendigheten førte til en ny åpenhet i løpet av 1990tallet og en oppblomstring av internasjonal handel og turisme. Internasjonale arbeidere strømmet til byer som Samarkand. Blant disse var kristne som underviste i engelsk og delte evangeliet. Tidligere muslimer kom til tro og lokale menigheter ble dannet. 

Åpenheten tok brått slutt i 2006. Utenlandske arbeidere ble utvist og en forfølgelse av kristne begynte. Men menighetene i Samarkand og andre deler av Usbekistan var godt rotfestet og vokste. Kirken er fortsatt forholdsvis liten, men sterk. Kristne møtes i husmenigheter, og både tadsjikere og usbekere når ut til andre muslimer i deres sosiale nettverk. 

Inspirasjon til bønn 

  • Kristentroen nådde fram til Samarkand før islam. Den møter stadig motstand, men spretter alltid tilbake. Be for religionsfrihet i byen og landet ellers. (Matteus 5,44) 
  • Be for de troende og deres husgrupper i Samarkand. Må de være sterke og frimodige. (Kolosserbrevet 1,3-6) 
  • Be om at mange i Samarkand får høre og ta imot evangeliet. (Matteus 7,24-25) 

Dag 14 – 26. april – Yangon, Myanmar

Antall muslimer: 350 000 

Turister i Myanmars tidligere hovedstad Yangon imponeres ofte av synet av de gullforgylte pagodene og tusener av buddhistmunker i røde drakter. Men få besøkende legger merke til de mange moskeene som står som et vitnesbyrd om en lang og rik muslimsk historie i Yangon. Offisielt er 5 % av Yangons befolkning i dag muslimer, eller omtrent 350 000. Anslagsvis 10 – 20 % av disse er rohingyaer fra delstaten Rakhine, men de fleste har indisk, burmesisk eller til og med kinesisk etnisk bakgrunn. 

Mange rohingyaer i Yangon flyktet dit for å finne trygghet. Mange har fortsatt familiemedlemmer i Rakhine, hvor en konflikt som har pågått over flere tiår har resultert i mye voldsbruk og at mange har mistet grunnleggende rettigheter. Andre rohingya i Yangon har fått sine familiemedlemmer spredt rundt i verden som flyktninger, mange av dem i nabolandet Bangladesh. Det er oftest ikke mulig for dem å reise for å treffe disse familiemedlemmene. Som en rohingya mann nylig sa til en venn: «Jeg har ikke sett min mor på over 20 år. Jeg savner henne!» Fordommer, diskriminering og forfølgelse er imidlertid ikke begrenset til å gjelde rohingyaene men inkluderer også muslimer fra andre bakgrunner. 

Det finnes ikke noen kjente troende blant rohingyaene, og svært få fra andre muslimske grupper i Yangon. Hverken lokale eller internasjonale troende driver med noe særlig evangeliserende arbeid blant byens muslimer. Noen av medlemmene i de burmesiske kirkene har kommentert at «Jesus døde ikke for rohingya folket!», og ikke så rent få av dem har negative følelser for muslimer. 

Inspirasjon til bønn 

  • Muslimenes situasjon i Yangon kan virke håpløs, men vi vet at «Herren er et vern for dem som blir undertrykt, et vern når de er i nød». (Salme 9,10) 
  • Be at muslimer som lengter etter sann fred og forsoning får et møte med Jesus, hans sannhet og skjønnhet. (Romerne 15,13) 
  • Be Herren gi medlemmer av lokale burmesisk-talende kirker et hjerte for deres muslimske naboer (1. Johannesbrev 2,3-6) 

Dag 13 – 25. april – Paris, Frankrike

Antall muslimer: 1 700 000 

Paris har en av de største muslimske befolkningene i Europa. Det er et sammensatt samfunn, og består overveiende av immigranter fra tidligere franske kolonier i Nord og Vest Afrika. 

Utmattet faller Mahamandu ned i sin seng. Han er ferdig med vaskejobben og har noen få timer til rådighet før nattskiftet som sikkerhetsvakt begynner. Men han kan ikke slappe av siden det er søndag, dagen hans utvidede familie og omtrent hundre andre arbeidsinnvandrere fra soninké folket samles på herberget hvor han bor. De samles for å drøfte familieproblemer i Frankrike og bestemme hvor mye penger de kan sende tilbake til deres landsby i Mali. Mahamandus datter i Mali er syk og han er redd for at han ikke vil ha nok penger å sende til henne i tillegg til det han må sende som bidrag til mat for feiringen Eid, som nærmer seg. 

Mahamandus liv er typisk for flere enn 100 000 soninké innvandrere i Paris-regionen som arbeider i flere dårlig betalte jobber for å tjene nok til å brødfø deres familier i Vest Afrika. De fleste av dem har aldri møtt en etterfølger av Jesus eller hørt evangeliet. Likevel finnes det noen få isolerte troende som opplever forfølgelse fra deres immigrantsamfunn. 

Små samfunn av soninkeer finnes over hele verden, men mest av alt i Frankrike. Deres opprinnelsesområde er det vestlige Afrika, hvor de har vært handelsfolk gjennom mange generasjoner. Soninkeene tok imot islam i det 11. århundre, og nesten alle er muslimer og stolte over sin islamske avstamning. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be at soninké-immigrantene i Paris vil finne lønnet arbeid tilstrekkelig til å støtte sine familier i Vest-Afrika. (Markus 12,32-34) 
  • Be at alle muslimer i Paris får et møte med mennesker som følger Jesus i deres by, og at mange flere kristne arbeidere skal komme til byen. (Matteus 9,38) 
  • Be om beskyttelse for de få troende, og at mange andre soninké i Paris blir kjent med Jesus. (Johannes 14,6) 

Dag 12 – 24. april – Kampala, Uganda

Antall muslimer: 204 000 

Faduma vandrer med kurven sin gjennom morgentravelheten i det somaliske kvarteret i Kampala. Hver dag står hun opp før soloppgang for å lage anjero, det tradisjonelle, flate brødet som somaliere spiser til frokost. Ved å selge brødet, prøver hun å sørge for sine tre barn. Hun har bodd i «Lille Mogadishu» i fem år, et slumområde i Kampala. De fleste somaliere som flyktet fra borgerkrigen i Somalia og kom til Uganda, er her. Faduma er aleneforelder. Hun har nesten ikke utdannelse og snakker ikke engelsk – det offisielle språket i Uganda – og hun finner ikke arbeid. 

Det er beregnet at omkring 12 % av Kampalas 1,7 millioner innbyggere er muslimer. Noen tilhører lokale muslimske etniske grupper, mens andre har kommet fra den arabiske verden og etablert seg som vellykkede forretningsfolk. I en ganske annen del av byen bor det 20 000 somaliske flyktninger som hovedsakelig bor i «Lille Mogadishu». Uten skole eller arbeidsrettet opplæring, har de få muligheter til å forbedre livene sine. Derfor blir de ofte fryktet eller avvist av deres vertsland. 

Et team med kristne i Uganda har begynt å ta tak i situasjonen til muslimene i den somaliske delen av byen. De ønsker å hjelpe særlig unge somaliere ved å gi dem engelskundervisning, datakurs eller fotballtreninger. Samtidig prøver de å bygge bro mellom kristne ugandere og somaliere, som er nesten utelukkende muslimer. Uganderne oppmuntrer og trener kristne til å involvere seg med folk fra de somaliske nabolagene, ved å be for dem og dele Jesu kjærlighet. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be om at mange kristne i Uganda skal være vitner om Guds kjærlighet til de somaliske muslimene i deres by. (Kolosserne 4,2-6) 
  • Be om at mange somaliere som har sunket ned i håpløsheten i livet som flyktninger, vil ta imot støtte, kjærlighet og praktisk hjelp fra kristne. (Salme 40,10-11) 
  • Be om at somaliere kan få livsforvandlende møter med Jesus som de kan dele med sine nettverk hjemme i Somalia. (2. Korinterbrevet 9,11-14). 

Finn ut mer om kvinnene i «Lille Mogadishu», Kampala (på engelsk): 
https://roadsandkingdoms.com/2017/exile-little-mogadishu/