Min Reise: Søken etter kontakt med Gud
Et vitnesbyrd fra en Jesus-troende med muslimsk bakgrunn:
Jeg ble født inn i en muslimsk familie. Noen av familiemedlemmene var sekulære og verdslige, noen religiøse. Min far var sufi og veldig religiøs, og han hadde en sterk innflytelse over mitt liv. Da jeg fylte 10 år begynte jeg å lete etter Gud. Jeg var ivrig etter å komme inn i hans nærvær og gjorde alt jeg kunne for å komme nærmere ham.
Som ungdom ble jeg enda mer ivrig etter å søke Gud ved å be, faste og besøke moskéene. Men jeg nøyde meg ikke med bare de fastsatte bønnene, jeg ropte til Gud fra dypet av mitt hjerte. Disse årene jeg lette etter Gud i islam, fikk jeg bare en sterkere følelse av at Gud var langt unna. I det jeg ble student hadde jeg allerede gitt opp å lete etter Gud.
Første gang jeg fikk høre evangeliet, var en kveld jeg gikk tur med venner. En felles venn introduserte meg til en gjenfødt kristen som vitnet åpent for meg i Kairos gater. En uke senere gikk jeg sammen med ham til menigheten hans, og etter bare 4 uker tok jeg imot Jesus som min Frelser! Denne unge Jesus-troende hadde sagt til meg: «Kom å se selv. Jesus lever, han helbreder og han frigjør mennesker.»
Den samme kvelden ba jeg til Jesus for første gang. Jeg spurte Ham: «Hva er veien? Er Kristus veien til Gud?» Svaret var «Ja». I hjertet mitt sa jeg, «OK» og kjente umiddelbart Guds nærvær, himmelsk glede og fred. Jeg ble en kristen da jeg sa «OK» til Jesus!
Ei stund senere opplevde jeg sterk forfølgelse fra min familie og lokalsamfunnet, men Herrens nærvær var så sterkt at jeg ikke brydde meg om tapet og risikoen ved å bli en Jesusdisippel.
La oss be:
- Be for muslimer, at de må søke relasjon med Gud og ikke religion.
- Be for etterfølgere av Jesus i muslimske samfunn der det ikke finnes trosfrihet. Be om at de kan være et tydelig vitnesbyrd for slektninger og venner.
- Be for muslimer som bærer på en lengsel etter Guds nærvær og en bedre forståelse av ham. Måtte de finne ham på en eller annen måte.
Enda en veiviser dukker opp i historiene som fortelles om Muhammad. Muslimer har ærefrykt for Muhammed, men de som flittig studerer Koranen og Hadith (historier om Muhammeds liv) forteller at disse motsier den rådende oppfatningen av Muhammad som en nådefull og sjenerøs leder. De blir urolige med tanken på en Guds profet som forandrer gudgitt åpenbaring når det passer han, samler rikdom på bekostning av beseirede fiender og bruker sverdet til å spre sin religion. Denne uroen kan være det første skrittet mot en annen tro.
Kandi tilhører chamfolket. De finnes i nesten alle provinsene i Kambodsja, stort sett nær store elver. Chamfolket kom opprinnelig fra det gamle kongedømmet Champka som ligger i dagens Vietnam. Da de i en fjern fortid var i konflikt med vietnameserne, emigrerte de i store antall til Vest-Kambodsja og ble kjent som vestlige cham, med et folketall på rundt 400 000. En rest av de opprinnelige chamfolkene bor fortsatt i Vietnam og er etnisk kjent som østlige cham, med rundt 80 000 mennesker. Veldig få av chamfolket har hørt om eller forstått hvem Jesus er.
Den indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.
Baisi er kjent i området for at islam står sterkt der; unge menn fra hele regionen kommer dit for å bli lært opp i islams veier. Men da vi møtte Abdul og faren som arbeidet i sin butikk ved veien, oppdaget vi imidlertid at de hadde en sterk interesse for Jesus og hans bøker. De siste månedene hadde de studert bøkene hans. De hadde vært lydige mot det han sier, og ledet til og med lignende studier med venner og slektninger. Flere av de muslimske lederne i byen hadde begynt å ytre ønske om å lese disse bøkene og høre mer om Jesus. Noe er på gang i Baisi.
En av disse var Akbar al-Masih, som jeg møtte i Rawalpindi i Pakistan. Han var fra pashtun-folket i Afghanistan, og i likhet med mange andre pashtunere har livet hans vært sterkt preget av krig. Da han var ung, kjempet folket hans mot russerne. Etter at russerne ble jaget på flukt, kjempet den sunnimuslimske stammen hans mot sjiamuslimske nabostammer. Etter den amerikanske invasjonen i 2012 slo Akbar lag med millioner av flyktninger som endte opp i leire og slumområder i Pakistan. Her møtte Akbar en kristen familie som disippelgjorde ham og hjalp ham videre i livet. Jeg ville vite hvordan han hadde kommet til tro på Jesus.
Vi var midt inne i et ukentlig bibelstudium med Ali og tre andre sentralasiatiske studenter. Det var godt å se hvordan Alis interesse for Jesus vokste mens vi studerte Bibelen sammen. Han ba om å få en Bibel og leste regelmessig i den. Han tok den også med seg da han reiste tilbake til hjembyen sin for å besøke familien i sommerferien.