Kategori: 2016 (Jesus-bevegelser)

ISIS! al-Qaida! Boko Haram! Disse radikale islamistiske terrorgruppene invaderer nyhetsbildet hver eneste dag med rapporter om ødeleggelse og mennesker på flukt som vil skrives i historiebøkene. Men det er også en større historie som utfolder seg gjennom hele muslimverden.
Islam er den raskest voksende verdensreligionen i dag, og har vokst jevnlig siden den ble til for nær 1400 år siden. Hvert år legger islam til seg mer enn trettisju millioner mennesker. Selv om det meste av dette skyldes høye fødselstall, har islam tradisjonelt sett også vært en erobrende og konverterende religion. I følge demografer vil islam i år 2030 telle mer enn to milliarder tilhørere, noe som utgjør mer enn 26 prosent av jordens befolkning, og innen 2050 vil den passere kristendommen som verdens mest folkerike religion.
Midt i denne makeløse veksten er det også en annen fortelling som utfoldes, en som har unnsluppet avisoverskriftene: muslimer kommer til tro på Jesus Kristus!
Siden islams begynnelse i 622 e.kr., har kristne prøvd å begrense islams utspredning med både militærmakt og misjon, men med lite effekt. Kristne militærtropper har gjentatte ganger blitt presset tilbake av de islamistiske, og likedan har kristne apologeter inntil nylig sett lite frukt blant muslimer.
Fra de første sju hundre årene med kontakt mellom muslimer og kristne har vi bare nedskrevet tre episoder hvor mer enn ett tusen muslimer ble kristne. Videre gikk det fem hundre år til før verden igjen så like mange muslimer vende seg til Kristus. Samtidig fortsatte islam sin eksponentielle vekst, og det særlig i deler av Midtøsten, Nord-Afrika og Øst-Europa som tradisjonelt sett hadde vært kristne områder. Slik har det fortsatt inntil nylig.
På slutten av attenhundretallet begynte trenden å snu. Da forlot mellom ti og tjue tusen muslimer i Indonesia religionen sin og ble døpt til den kristne tro. Etter to liknende isolerte bevegelser i Øst- og Nord-Afrika, trakk Jesus-bevegelsene blant muslimer pusten før nye gjennombrudd tok til mot slutten av 1900-tallet. Mellom 1967 og år 2000 konverterte tusenvis av muslimer til ulike grener av kristendom i Indonesia, Bangladesh, Iran, Algerie og Sentral-Asia, og det stopper ikke der! Den historisk sett største oppvåkningen blant muslimer skjer nemlig i vårt århundre.
Bare siden 2001 har vi sett hele 72 nye bevegelser hvor mer enn ett tusen muslimer har vendt seg til Kristus, til sammen flere hundre tusen. Det er nok ingen tilfeldighet at denne store oppvåkningen blant muslimene skjer samtidig som den nye bevegelsen av bønn for muslimer. «30 dagers bønn» er en del av dette, og dermed er du også regnet med.
Vi fortsetter i år å be gjennom Islams hus. Vi ser Guds ånd sette spor etter seg i de ulike rommene, og for første gang i historien skjer det nå at tusenvis av muslimer får møter med Jesus og overgir seg til å følge ham. Som alltid ber vi selv om bedre forståelse, og om evne til å bidra til denne innhøstingen hvor muslimer får komme inn i Guds familie i Jesus Kristus.

Ramadan blir satt hvert år etter den islamske kalender. Kalenderen er en månekalender, noe som betyr at ramadan, sett på den gregorianske kalenderen vil flytte seg omtrent elleve dager hvert år. Startdato for fasten kan også variere fra land til land avhengig av når månen blir synlig.
En seriøs muslim vil stå opp før soloppgang og spise et måltid kalt «suhoor» før morgenbønnen. De spiser da ikke igjen før solnedgang når de bryter fasten med et måltid kjent som «iftar». Om man er gammel og svak kan det bli gjort unntak fra fasten, også for unge barn, gravide og ammende.

Hvorfor skal vi be under ramadan?

Denne bønneaksjonen 30 dagers bønn er ment å sammenfalle med muslimenes ramadan måned nettopp fordi det er da muslimene selv ber mye.
Kristne kan relatere til muslimer fordi vi begge praktiserer bønn og faste. For eksempel kan det å bryte fasten med et måltid sammen være en fin måte å bli kjent med hverandre på. Når kristne ser muslimske venner i aktiv faste under ramadan, kan de la seg inspirere til å ta eget bønneliv mer på alvor. Forhåpentlig kan dette åpne opp for samtaler om tro og om våre individuelle reiser på jakt etter å kjenne Gud.
 

Med over 1,57 milliarder tilhørere fra ulike kulturer verden rundt, omfavner islam en mengde tradisjoner, syn og skikker. På samme måte som kristendom og jødedom har ulike sekter og trosretninger, kan det også blant muslimer være stor variasjon i praksis, skikker, og ikke minst tolkning av sentrale bud.
Når vi blir kjent med muslimer er det viktig at vi ikke gjør oss antakelser av hva de tror på basert på hva vi har lest på internett eller sett på nyhetene. Hver enkelt muslim er på sin egen trosreise påvirket av sin familiekultur og erfaring.
Likevel vil de fleste muslimer anerkjenne islams «fem søyler» som forventninger til dem som vil leve et godt og ansvarlig liv i henhold til islam. De fem søylene er:

• Shahadah: oppriktig bekjennelse av den muslimske trosbekjennelsen
• Salat: korrekt utførelse av rituell bønn fem ganger daglig
• Zakat: betaling av almisser (eller veldedighet) til de fattige og trengende
• Sawm: faste under ramadan
• Hajj: pilgrimsreise til Mecca

Fastens hensikt

«Sawm» er det arabiske ordet for faste og betyr bokstavelig talt «å avstå». I forbindelse med Ramadan, betyr ikke dette bare avholdenhet fra mat og drikke, men også fra onde gjerninger, tanker og ord.
I følge tradisjonen var det under ramadan at Koranen ble åpenbart for profeten Muhammed, og denne viktige hendelsen blir markert av muslimer ved at de faster hver dag fra soloppgang til solnedgang. Fasten er streng; ingen mat eller drikke av noe slag er tillatt, ikke en gang vann. Røyking og seksuell aktivitet er forbudt, og muslimer må fokusere ekstra på å unngå alt som kan være ulovlig eller urent. En slik lydighet skal vitne om en persons overgivelse til fastens hensikt; det er tid for å øve seg i selvbeherskelse, å rense kropp og sinn, og å konsentrere seg helt om gudsdyrkelsen.
Gjennom ramadan samles familie og venner om kveldene for å dele mat og selskap. Gjennom hele måneden skal bønn, veldedighet og ettertanke vektlegges. Muslimene blir oppfordret til å bruke denne tiden til ransakelse av eget liv og tro, til å slutte fred med hverandre, styrke bånd til familie og venner, og i det hele tatt å strekke seg etter å bli et bedre menneske.

Det som muslimene kaller «Islams hus», eller Dar al-Islam på arabisk, er det usynlige kulturelle og religiøse imperiet som strekker seg fra Vest-Afrika til de indonesiske øyene. Det omfatter 1,6 milliarder muslimer i 49 ulike land.
Islams hus dekker 9 ulike geokulturelle områder preget av muslimsk identitet. I denne guiden vil disse bli omtalt som «rom» i Islams hus. I hvert av rommene ser vi nye «Jesus-bevegelser» – strømmer av tusener som vender seg til Jesus. Vi kommer til å be gjennom hvert enkelt rom (se kartet), for folkegruppene som bor der.
 

Kjære venner som ber,

I fjor så vi tidenes høyeste deltakelse i 30 dagers bønn for verdens muslimer! Med en rekke inspirerende artikler fra boken A Wind in the House of Islam (En vind i Islams hus) av forsker David Garrison, ble bønneguiden et oppmuntrende vitnesbyrd om hvor effektivt det er å be. I år har vi med oss nytt stoff fra Garrison hvor vi skal fortsette å utforske de ni «rom» i Islams hus. Vi skal lære mer om hvor i muslimverden folk kommer til tro på Jesus, og hvordan dette skjer.
Mer enn før, er vi i år klar over at det er mye som skjer i den muslimske verden. Krig og terror har herjet, og millioner av muslimer har blitt fordrevet. På flukt etter trygghet eller håp om et bedre liv, havner tross alt mange på steder hvor de kan få møte den levende Kristus. Og for dem som blir igjen vil alt det tragiske ofte lede tankene på en reise. Vi retter bønnene våre mot disse og ber om at de må blir ledet nærmere Jesus. Som alltid vil vi også be for de tusener som enda ikke har hørt om ham.
Vårt håp er at du som ber blir tatt med på en reise; rundt i den muslimske verden og inn i en dypere forståelse av Guds uendelige kjærlighet for muslimene.
Takk for at du ber!
Redaksjonen, 30 Days International