2020 – Dag 27 (20. mai) – Bima-folket fra Øst-Sumbawa, Indonesia

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

«I forrige uke døpte jeg min egen mor!» avslørte Shared, en ung kvinne med et karakteristisk dekkende hodeplagg – «jilbab». I denne lille byen øst på øya Sumbawa i Indonesia, har det startet en liten menighet av mennesker som kommer til tro på Jesus.

«Gud har arbeidet blant oss,»rapporterer Shared. «Før var det bare 200–300 kristne som bodde i noen landsbyer i nærheten av byen. Vi hadde ikke kontakt med dem. Men de siste 5 årene har Gud vist oss at Jesus er mer enn en profet. Noen kristne kom for å hjelpe oss til å oppdage sannheten om hvem Jesus er ut fra historiene i «Injil» (NT). Vi måtte verken forandre kulturen vår eller forlate samfunnet vårt. Vi forteller andre familiemedlemmer om Ham.»

Den hellige ånd arbeider i denne folkegruppen som har ca 800 000 medlemmer, kjent som bima­folket eller mbojo-folket. På tross av forfølgelse på denne øya som er nesten helt islamsk, øker tallet på troende. Det nye testamentet og Jesus-filmen er blitt oversatt og kristne radioprogram er tilgjengelige.

De fleste som er bima gikk lite på skole før i tiden. De fryktet at undervisningen på skolen ville true kulturen og religionen deres. Dette har endret seg de siste årene, selv om de fleste fortsatt er fattige og lever som bønder. De lærer nå at de kan følge Jesus og samtidig holde mye av kulturen deres intakt fordi Jesus kom for å frelse mennesker «av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.» (Åpb. 5,9).

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be om at denne nye Jesus-bevegelsen blant folket må fortsette å vokse og modnes. (Ef 3,16-19)
  • Be om at bimaene får muligheter til utdanning og arbeid som kan hjelpe kulturen deres til å overleve i fremtiden.
  • Be om flere arbeidere i Indonesia som kan undervise om Jesus på en relevant måte for dem som ikke kjenner ham. Alle kulturer skal være representert i himmelen (Åpb. 5,9).

2018 – Dag 15 (29. mai) – Nord-Java-kystfolket i Indonesia

Bønneropet høres fem ganger om dagen her i den sentrale regionen på øya Java i Indonesia. Når bønneropet gjenlyder i landsbyene stanser folk flest med det de holder på med og går for å be. Med ansiktene nedbøyd i retning Mekka gjennomfører de bønnene om og om igjen. Etterpå står de opp igjen og går tilbake til sine vanlige gjøremål.
Java-Pesisir0002-300x181Dette folket, kjent som Java Pesisir Lor (kystfolket i Nord-Java), teller 36 millioner og bor i et tettbygd område kjent for sin vennlige befolkning og frodige rismarker. Dette er et jordbrukssamfunn der mange av mennene jobber på markene. Mange av de unge har likevel flytta til de omkringliggende byene hvor de leter etter bedre framtidsmuligheter.
Midt i denne kulturelle endringsprosessen så forblir verdier som familie og respekt for de gamle likevel svært viktige. Folket verdsetter samfunn og tid med hverandre, og det finnes ingen økonomiske eller personlige offer som er for store for et familiemedlem. Ingenting er verre enn å mishage eller føre skam over ens familie.
På grunn av dette så viderefører mange av de unge sine foreldres religiøse tradisjoner uavhengig av hvorvidt de selv har en personlig overbevisning. De fortsetter å faste og be fem ganger om dagen og å gi til de fattige, men deres motivasjon kan komme av et krav om å følge skikkene snarere enn en oppriktig overbevisning.

Be for dem

  • Skolegang er et stort behov for de yngre i landsbyfa­milier, særlig for jenter.
  • Vist og ærlig lederskap trengs i denne regionen, særlig med tanke på å forvalte naturressursene som utgjør livsgrunnlaget for lokalbefolkninga. (Ordsp 27,23-24)
  • I denne regionen er det svært begrensede muligheter for å få høre om Jesus. Be om at indonesiske troende må være frimodige vitner og for at Kristus må åpenbare seg mirakuløst for dette folkeslaget.

Video: Pesisir Lor folket


 

Mer informasjon (på engelsk)

https://joshuaproject.net/people_groups/12334/ID

2018 – Dag 11 (25. mai) – Riau-malayene

Vi er så glade for at dere er på besøk! Bli med oss til vår venns bryllup!»  Bryllup og begravelser er nesten ukentlige hendelser i landsbyene i øyriket Riau, Indonesia, og vanligvis er hele landsbyen invitert. Liv og død, fest og sorg, går hånd i hånd når landsbyboerne kommer sammen til disse hendelsene.
Riau-malayRiau-malayene er spredt utover 3000 øyer, samt fastlandet, på Sumatra. Felleskap og solidaritet knytter landsbyene sammen. I hvilket som helst hus du kommer til, vil noe av det første en gjest ser, etter ha hilst «Assalamualaikum» (fred være med deg), være et stort bilde av Mekka hengende på veggen.
Over 99 % av riau-malayene er muslimer. Hvordan dette gir seg uttrykk varierer mellom øyene, avhengig av de lokale religiøse lederne og landsbyboerne. Men, praktiseringen av islamske ritualer er ofte begrenset, mens den kulturelle identiteten i å være en muslim gjenspeiles i alle deler av kulturen.
Melayu-RiauNoe som er interessant når det gjelder det lokale språket er at den dialekten av malayisk som snakkes i Riau-provinsen er regnet som en av de språkene i verden med minst kompleks grammatikk. Dette kan være et resultat av at det har blitt brukt som et handelsspråk av de folkene som har møttes i dette området opp gjennom historien. Språket brukes til å uttrykke dette folkets historie gjennom poesi, ordspråk og historier.
Noen av disse historiene handler om Guds godhet, og noen få riau-malayer forteller dem til andre og leder mennesker i sine lokalsamfunn til Jesus.

Be for dem

  • Riau-øyene har blitt kraftig avskoget, noe som gir stor fare for branner og økonomisk press. Be om visdom i det å forvalte naturressursene.
  • Be om at språket deres skal bli brukt av mange til å dele historien om Jesus.
  • Be om at etterfølgerne av Jesus kan vokse til en bevegelse gjennom det sterke nettverket som allerede finnes i denne vakre og gjestfrie kulturen.

Finn ut mer

Følgende nettsted (på engelsk) har mer informasjon og forslag til bønn for Riau-malayene (og alle unådde 
folkeslag i Indonesia).
Who are the Riau Malay?

2017 – Dag 29 (24. juni) – Komering-folket i Indonesia

Komeringene lever i Sør-Sumatra, i en provins sør på den indonesiske øya Sumatra. De bor i et område som er myrlendt, noe som gjør det lett å dyrke ris, som utgjør hoveddelen av maten deres. De pleier å bo i enkle hus langs elvebreddene i Komeringelva, og noen av husene er bygd på påler.

De er åpne for å lære mer om Jesu vei

De fleste komeringer er bønder og fiskere. De lager også vakkert håndverk av rødt og gullfarget tøy og tremøbler med utskjæringer. Som folkegruppe er de knyttet tett sammen og er opptatt av å sørge for familiene sine, ta vare på de gamle og bevare samfunnet sitt.
30dagersbonn2017_Page_36De fleste er fattige. Selv om de ønsker å skape bedre liv for familiene sine, så møter de uoverstigelige utfordringer som tørke, forurenset vann og avskoging, som alt påvirker deres evne til å forsørge sine.
Komeringene ble introdusert til islam gjennom handelsmenn fra Malaysia. Det er ikke så mange av komeringere som går til moskeene, men det å være muslim er likevel en viktig del av deres kulturelle identitet, og mange praktiserer en type islam.
De er et folk som er oppriktige og åpenhjertige, noe som gjør dem kulturelt annerledes enn mange andre folkeslag i Indonesia der de fleste synes å være tilbakeholdne og uvillige til å si hva de mener. Kristne som arbeider blant dem har opplevd at komeringene er vennlige og tar gjestfritt imot andre som opptrer ærlig og pålitelig, og de er åpne for å lære mer om Jesu vei.
hvordan

  • Veldig få av komeringenes barn klarer å fullføre skolen, og således skape en mulighet for å komme ut av fattigdommen. Be om muligheter for skolegang som kan gjøre komeringene i stand til å tilpasse seg omgivelsene og fremdeles være i stand til å underholde sine familier.
  • Be for samarbeidspartnere som kan hjelpe komeringene til å skape arbeidsplasser og hjelpe dem å forbedre jordbruket.
  • Be for kristne som arbeider blant komeringfolket at de kan være like aksepterende som folket, og like rett på sak når de deler sin tro.

 
 

2017 – Dag 18 (13. juni) – Minangkabauene i Vest-Sumatra

Ya Allah, la dette barnet bli en jente.» Siden de hadde fire gutter, ba Dedi og Putri ivrig om at deres femte barn endelig skulle bli en jente.

Det er vanlig for en minangkabau som virkelig vil følge Jesus å bli raskt avvist av sin familie

Selv om de er en sterk muslimsk folkegruppe, ønsker minangkabauene i Vest-Sumatra i Indonesia heller døtre enn sønner, mens gutter er mer ønsket i mange andre muslimske kulturer. Dette er fordi islam i Vest-Sumatra er flettet sammen i et sterkt matriarkalsk samfunn der arven gis til den eldste datteren. Når deres sønner vokser opp og flytter ut for å finne sin vei i livet, blir døtrene værende hos foreldrene og når de gifter seg, vil deres menn flytte inn i familiehjemmet. Ofte blir kvinnens egen blodslekt sett på som viktigere enn den nye mannen, som blir ansett nærmest som en gjest i hjemmet.
30dagersbonn2017_Page_25Når folk bor i de større byene blir familiebåndene svekket, men hver enkelt familiemedlem i hele klanen må være enige om en del av familieeiendommen skal selges. Disse familiebåndene kunne vært et middel til at evangeliet kunne nådd langt ut, men de har også vært de største hindringene for at muslimer skal komme til tro. Frykt for å være annerledes, og for å bli ekskludert stanser mange mennesker fra å ta opp spørsmål om tro. Det er vanlig for en minangkabau som virkelig vil følge Jesus å bli raskt avvist av sin familie. Dersom mannen kommer til tro, kan kvinnen skille seg fra han. Dersom en enslig kvinne kommer til tro, vil hun miste sin arv.
Blant mer enn 8 millioner minangkabauer, er der mindre enn et tusen troende. Mange av den er minangkabaukvinner som giftet seg med kristne menn fra andre folkegrupper, og slik ble kristne.
hvordan

  • Kvinner nyter godt av en framskutt rolle i minangkabausamfunnet. Be at innflytelsesrike kvinner vil være gode rollemodeller.
  • Be i forhold til minangkabauenes kjerneverdier som trekkes nå i ulike retninger – mot gamle tradisjoner, mot mer ortodoks arabisk islam, mot globalisering og mot Vesten.
  • Be om at hele familier må oppleve nytt liv i Jesus, ikke bare en eller to isolerte mennesker.

Foto (topp): Fendry Mappariza/Wikimedia

2016 – Dag 19 (24. juni) – Indo-malaysia

En indonesisk vandring: merantau

Dommerne 18,6: «Presten svarte: ‘Gå i fred! Herren våker over veien dere går på.’» 

Idéen om «merantau» er populær på øya Sumatra, særlig blant dem som lever i enkle kår på landsbygda. Merentau betyr bokstavelig «vandre omkring».
merantauDen indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.
Vandreren har ofte uklare tanker om hva han ser etter, men drar på en reise i noen år med et håp om å finne et eller annet. Dermed er han gjerne mer åpen enn ellers, og føler på mye mindre press fra familie, venner og naboer mens han er på sin merantau. Det er lettere og mindre risikabelt å dele evangeliet med disse ungdommene som er borte hjemmefra, hvor det ofte er sterke muslimske tradisjoner.
Det motsatte er også et faktum. Det er mulig å sende unge indonesiske misjonærer til nye steder der de ganske enkelt dukker opp og forklarer de lokale innbyggerne at de er på en merantau – en vandring. Det er akseptert at man kan bli kjent med et nytt samfunn slik, og der kan de dele budskapet om Jesus.

La oss be:

  • Be for indonesere som er på merantau – at de som vandrer uten mål må vandre rett inn i Guds rike.
  • Be om at kristne, særlig forretningsfolk, må få se denne typen unge som potensielle mennesker å investere i, både ved å gi dem erfaring i forretningslivet og å lede dem til Guds rike.
  • Be om at unge, entusiastiske misjonærer kalles og utrustes til å gå på en merantau til tøffe unådde områder, for at Guds rike skal få inngang og vokse i områder der det ennå ikke finnes kristne vitner.

2016 – Dag 18 (23. juni) – Indo-malaysia

Det indomalaysiske rom

Indo-malaysia som et rom i Islams hus består av Malaysia, Singapore, sørlige deler av Filippinene, samt Indonesias langstrakte kjede av mer enn 17 000 øyer. Indonesia har den største muslimske befolkningen av alle land i verden. Av 250 millioner innbyggere er 87 prosent muslimer.

30dagersbonn2016_Page_28
Lenge før kristendommen og islam kom hit, var folkegruppene her i århundrer preget av en lapskaus av animisme, hinduisme og buddhisme. I dag preger fortsatt disse gamle livssyn kulturene i Indo-malaysia.

Den første Jesus-bevegelsen blant muslimer i moderne tid fant sted her i Indonesia i 1870. Den største av slike bevegelser i historien fant også sted i Indonesia. I perioden 1967-1971 ble over to millioner muslimer døpt inn i kristne menigheter.

I vår tid kommer mange muslimer i Indo-malaysia til tro på Jesus gjennom en enkel «femtrinns vei til Jesus». En ved navn Mike Shipman utarbeidet den med utgangspunkt i Jesu samtale med den samaritanske kvinnen i Joh. 4. Shipman kaller det «3 som helst»: Hvem som helst, Hvor som helst, Når som helst.

Trinn 1 er å få kontakt med en muslim. De fleste muslimer i Indo-malaysia har aldri hørt evangeliet, siden de ikke kjenner noen kristne.

Trinn 2 er å være åpen for en samtale om Gud. I denne delen av verden elsker muslimer å snakke om Gud. Shipman foreslår at vi spør vår nye muslimske venn: «Hva gjør dere i deres religion for å gjøre Gud til lags?» Dette er et bra utgangspunkt for en samtale om åndelige ting.

Trinn 3 dreier seg om resultatene av våre anstrengelser for å tilfredsstille Gud, og dette fører ofte til spørsmål om frelsesvisshet. Mange muslimer aksepterer at de ikke kan vite hva Guds vilje er, og de har ingen visshet om at han vil frelse dem.

Trinn 4 fører inn i kjernen av budskapet i evangeliet og fortellingen om Jesu soningsdød for å gi oss evig liv.

Trinn 5 er å invitere din muslimske venn til å ta imot frelse gjennom Jesus.
Denne enkle framgangsmåten for å dele evangeliet er enkelt nok for nye troende å følge. Derfor spres den til hele Indo-malaysia, og tusenvis av muslimer har tatt imot invitasjonen til å be frelsesbønnen og følger nå Jesus som hans disipler.

La oss be:

  • Be for formidling av evangeliet i hele Indo-malaysia, både gjennom trofaste vitner og verktøy som satellitt-TV, Jesus-filmen og «3 som helst».
  • Be for de kristne som blir forfulgt. Det kommer alltid når nye Jesus-bevegelser vokser fram blant muslimer i Indo-malaysia.
  • Be for Indo-malaysias over 280 millioner muslimer i 282 forskjellige folkegrupper. I mange av gruppene har de ennå ikke engang hørt evangeliet.