«I forrige uke døpte jeg min egen mor!» avslørte Shared, en ung kvinne med et karakteristisk dekkende hodeplagg – «jilbab». I denne lille byen øst på øya Sumbawa i Indonesia, har det startet en liten menighet av mennesker som kommer til tro på Jesus.
«Gud har arbeidet blant oss,»rapporterer Shared. «Før var det bare 200–300 kristne som bodde i noen landsbyer i nærheten av byen. Vi hadde ikke kontakt med dem. Men de siste 5 årene har Gud vist oss at Jesus er mer enn en profet. Noen kristne kom for å hjelpe oss til å oppdage sannheten om hvem Jesus er ut fra historiene i «Injil» (NT). Vi måtte verken forandre kulturen vår eller forlate samfunnet vårt. Vi forteller andre familiemedlemmer om Ham.»
Den hellige ånd arbeider i denne folkegruppen som har ca 800 000 medlemmer, kjent som bimafolket eller mbojo-folket. På tross av forfølgelse på denne øya som er nesten helt islamsk, øker tallet på troende. Det nye testamentet og Jesus-filmen er blitt oversatt og kristne radioprogram er tilgjengelige.
De fleste som er bima gikk lite på skole før i tiden. De fryktet at undervisningen på skolen ville true kulturen og religionen deres. Dette har endret seg de siste årene, selv om de fleste fortsatt er fattige og lever som bønder. De lærer nå at de kan følge Jesus og samtidig holde mye av kulturen deres intakt fordi Jesus kom for å frelse mennesker «av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.» (Åpb. 5,9).
INSPIRASJON TIL BØNN
- Be om at denne nye Jesus-bevegelsen blant folket må fortsette å vokse og modnes. (Ef 3,16-19)
- Be om at bimaene får muligheter til utdanning og arbeid som kan hjelpe kulturen deres til å overleve i fremtiden.
- Be om flere arbeidere i Indonesia som kan undervise om Jesus på en relevant måte for dem som ikke kjenner ham. Alle kulturer skal være representert i himmelen (Åpb. 5,9).
Dette folket, kjent som Java Pesisir Lor (kystfolket i Nord-Java), teller 36 millioner og bor i et tettbygd område kjent for sin vennlige befolkning og frodige rismarker. Dette er et jordbrukssamfunn der mange av mennene jobber på markene. Mange av de unge har likevel flytta til de omkringliggende byene hvor de leter etter bedre framtidsmuligheter.
Riau-malayene er spredt utover 3000 øyer, samt fastlandet, på Sumatra. Felleskap og solidaritet knytter landsbyene sammen. I hvilket som helst hus du kommer til, vil noe av det første en gjest ser, etter ha hilst «Assalamualaikum» (fred være med deg), være et stort bilde av Mekka hengende på veggen.
Noe som er interessant når det gjelder det lokale språket er at den dialekten av malayisk som snakkes i Riau-provinsen er regnet som en av de språkene i verden med minst kompleks grammatikk. Dette kan være et resultat av at det har blitt brukt som et handelsspråk av de folkene som har møttes i dette området opp gjennom historien. Språket brukes til å uttrykke dette folkets historie gjennom poesi, ordspråk og historier.
De fleste er fattige. Selv om de ønsker å skape bedre liv for familiene sine, så møter de uoverstigelige utfordringer som tørke, forurenset vann og avskoging, som alt påvirker deres evne til å forsørge sine.
Når folk bor i de større byene blir familiebåndene svekket, men hver enkelt familiemedlem i hele klanen må være enige om en del av familieeiendommen skal selges. Disse familiebåndene kunne vært et middel til at evangeliet kunne nådd langt ut, men de har også vært de største hindringene for at muslimer skal komme til tro. Frykt for å være annerledes, og for å bli ekskludert stanser mange mennesker fra å ta opp spørsmål om tro. Det er vanlig for en minangkabau som virkelig vil følge Jesus å bli raskt avvist av sin familie. Dersom mannen kommer til tro, kan kvinnen skille seg fra han. Dersom en enslig kvinne kommer til tro, vil hun miste sin arv.
Den indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.