Dag 2 (25. april) – Sufisme i Tyrkia

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Sufi-bevegelsen er utbredt i mange deler av muslimverdenen. Den oppstod i islams første tid og understreker den indre åndelige opplevelsen av troen. Sufiene søker en åndelig forbindelse, noen ganger gjennom selvoppofrelse eller ekstatiske former for meditasjon, der de snakker eller danser seg inn i transe. Et eksempel på dette finner vi hos den tyrkiske mevlevi-ordenen av sufier og deres virvlende dans.

Enhver sufi er medlem av en orden som er oppstått rundt en stor mester, som er en etterkommer av profeten Muhammed og har stor makt over hvert medlem. Disse ordenene påvirker ikke bare deres medlemmer, men hele samfunnet de er en del av. I Tyrkia, for eksempel, er det anslått at troen og livsførselen til omtrent alle muslimer er formet av sufistisk tankegods.

Sufisme er forbudt i noen land på grunn av deres politiske aktivitet, men de eksisterer og er utbredt i hele muslimverdenen. I Tyrkia er sufi­ordenen Naqshbandi svært framtredende og har påvirket flere viktige politiske ledere.

Det endelige målet for en sufi er å legge ut på en reise for å befri seg selv fra denne verdens plager, og fokusere på Guds kjærlighet. Under mesterens veiledning begynner sufien med loven (sharia), som inneholder islams fem søyler. Enden på reisen er perfekt kunnskap og en «visjon av Allah».

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Be for sufiene, at de må finne den åndelige forbindelsen de leter etter i Jesus. 2. Peter 1,3-5
  • Blant Tyrkias 80 millioner innbyggere er det noen få tusen kristne med muslimsk bakgrunn. Be for dem, at de må få dele troen med sufi-muslimer på en effektiv måte.
  • Mediter over Salme 36,6-10, og bli inspirert til å be for sufi-muslimer og dem de påvirker.

2019 – Dag 9 (14. mai) – Tyrkia

Jeg blir servert tyrkisk kaffe sammen med et glass vann og et stykke «tyrkisk delight»

Jeg forlater ei skitten tyrkisk gate og går inn i en skinnende ren leilighet. Min venninne ønsker meg velkommen med kyss og smil, men det første jeg gjør er å ta av mine skitne sko slik at jeg ikke drar med meg skitt inn i hjemmet hennes. Jeg tok ikke med meg terlik (innesko), så hun tilbyr meg noen fra sitt eget utvalg forbeholdt besøkende.

Hun leder meg inn i salongen, som bare blir brukt for gjester, og jeg setter meg på et anvist og passende sted. En eldre teyze (tante) har det mest ærverdige sete, lengst borte fra døra og trekken. Jeg hilser henne ved å kysse hennes hånd og føre den til pannen min, som et tegn på respekt. Min vertinnes datter tilbyr meg sitronduftende cologne, og heller det over mine hender for å vaske dem.

Jeg blir servert tyrkisk kaffe sammen med et glass vann og et stykke «tyrkisk delight». Andre ganger serveres cay (tyrkisk te) sammen med søte eller salte kaker. Ved noen spesielle anledninger kan hun invitere hele familien min på frokost, et måltid med mye mat som nytes med god tid for samtale og mange kopper cay.

Vi samtaler om min venninnes arbeidsledige sønn og syke svigermor. Hun sier at, Insha´ Allah (om Gud vil), vil de bli tatt hånd om, men uten at hun er sikker på at Allah bryr seg om slike ting. Hun aksepterer villig mitt tilbud om å be i navnet til Isa (Jesus), men blir overrasket over at jeg mener der og da!

INSPIRASJON TIL BØNN:

  • Viktigheten av renslighet reflekterer et dypt ønske om å bli akseptert av Gud. Be om at tyrkerne må bli kjent med «en gang for alle» renselsen i Jesu blod, og vår godkjennelse gjennom Jesu rettferdighet. Joh 13,8-10, Hebr 10,19-22
  • Den siste tids politiske og økonomiske usikkerhet gjør menneskene usikre og redde, noe som undergraver gjestfrihet. Be om fred i landet og visdom til dem som styrer. 1 Tim 2,2-4
  • Be for de kristne i Tyrkia. Må de få mange anledninger til å ta Jesus med inn i hverdagen blant deres venner.

2018 – Dag 12 (26. mai) – Religiøse tyrkere

Den 29.mai, 1453, ble Konstantinopel, hovedstaden i det bysantinske riket, erobret av den ottomanske arme. Straks utførte erobreren, Sultan Mehmet, namaz (et persisk ord som beskriver tradisjonelle islamske bønner) i Hagia Sofia, den kjente bysantinske kirken i sentrum av byen.
Hagia SophiaDenne handlingen, på et sted som representerte hjertet av den østlige kirken, ble et symbol for mange muslimer på islams seier over kristendommen.
Både erobringen og bønnen har hatt betydelig innflytelse på tyrkisk identitet. Å delta i fredagsbønnen er en sentral del av livet for mer enn 60 % av tyrkiske menn, mens kvinner ber oftest hjemme. Mange ber sine bønner i løpet av uken også. Å overholde ramadan og andre religiøse høytider er like mye en del av livet som det å omskjære sønnene sine. Og alle som måtte ha råd til det prøver å dra på pilegrimsreise til Mekka en gang i livet.
30dagers_Page_18_Image_0001Til tross for dette viser den siste tidens politiske og sosiale uro i Tyrkia at praktisering av religion og idealene fra den ottomanske tiden ikke er nok til å skape den sterke nasjonale identiteten religiøse tyrkere lengter etter.
Den religiøse friheten er stadig mer truet ettersom sekulære og religiøse ledere kjemper om makten.
Det er uklart hva det neste kapittelet i Tyrkias historie vil bringe folket og regionen. Derfor må vi ikke holde opp med å be for folket og landet.

Be for dem

  • Be om fred i Tyrkia, og at den religiøse friheten skal bli bevart.
  • Tyrkia møter en sammensatt politisk situasjon både internt og i regionen. Be for statslederne at de skal handle med visdom, for fred og stabilitet i denne nasjonen, og i nasjonene rundt.
  • Veldig få tyrkere fra en konservativ bakgrunn følger Jesus, muligens fordi den bibeloversettelsen de har bruker begreper de ikke er vant med. Nylig ble det Nye Testamentet gitt ut på et hverdagslig språk (www.halkdilinde.com). Be om at dette må ha påvirkning i denne gruppen.