2016 – Dag 29 (4. juli) – Oversettelse

Broer for Gud: God bibeloversettelse

I likhet med kristendom er islam en global religion med en visjon om å nå hele verden. Men islams forankring i arabisk språk og kultur fra 600-tallet er problematisk. Mange muslimer forstår ikke arabisk og sliter med å lære arabiske bønner og vers fra Koranen. Det å kunne sitere Koranen på arabisk er viktig, siden oversettelser regnes som fortolkninger og ikke selve Koranen.

15 BIBLE IN ARABIC PSALMS
Arabisk oversettelse av Salmenes bok fra Egypt, 13-14. århundre

Kristentroen derimot kan overføres til enhver kultur, og Bibelen kan tolkes til det lokale språket. Vi forkynner en Skapergud som kom ned fra det himmelske og inkarnerte seg selv på det lokale planet blant mennesker. I menneskelig skikkelse var Gud den allmektige «tolket» inn i jødenes språk- og kulturdrakt, og han møtte folk fra andre kulturer på deres premisser. Kristentroen blir likedan «inkarnert» når det evige evangeliet tar på seg en ny språkdrakt i en god oversettelse av Bibelen.
Kristne over hele kloden kan tilbe Gud på sitt eget språk, mens muslimer er bundet til grunntekstens språk. Blant kristne finnes det tusener av ord for «Gud» og utallige navn og måter å omtale ham på. Hvert navn er gjennomsyret med mening hentet fra forskjellige oversettelser av Bibelen som alle forkynner «én Herre, én tro, én dåp» (Ef. 4,5). Evangeliets budskap oversettes til stadig flere språk, men troen forblir den samme – «den tro som de hellige én gang for alle har fått overlevert» (Jud. 3).
Bibelen er tydelig på at alle mennesker i alle kulturer har en grunnleggende forståelse av Gud og hans «usynlige vesen» og «evige kraft» (Rom. 1,19–20). Dette gjelder også muslimske folkegrupper. Deres oppfatninger kan være mangelfulle eller feilaktige, men de har noe å bygge på.
Misjonshistorie har vist gang på gang at når bibeloversettelse bygger på kjente begrep og fyller disse begrepene med ny mening og innhold, har evangeliet hatt god framgang. Der misjonærer derimot ikke har vært villige til å bygge på folkets begrensede oppfatninger om Gud og bruke deres lokale begreper, har kristentroen blitt oppfattet som en fremmed religion og veksten begrenset.
p39quote
Alle store «Jesus-bevegelser» som er i gang i muslimske folkegrupper i dag har kommet der det har vært en god oversettelse av Bibelen til lokalspråket. Slike gode oversettelser er en nøkkel for evangeliets framgang blant muslimer.
Det fine med kristentroen er evnen til å bli «tolket» til folks hjertespråk. La oss fryde oss over hvordan Gud åpenbarer seg selv innenfor hvert menneskes egen kultur. Og la oss støtte de som arbeider for gode bibeloversettelser for stadig flere muslimske folkeslag.

La oss be:

  • Om at Bibelen blir oversatt til stadig flere lokale språk og dialekter slik at alle muslimer kan forstå evangeliets budskap.
  • Be om enhet blant kristne som prøver å formidle evangeliets sannhet til muslimer. Be om at de kan finne gode måter å unngå begrepsforvirring på.
  • Be om at alle muslimske folkegrupper forstår at de ikke er nødt til å forkaste sitt språk og sin kultur for å kunne tilnærme seg og tilbe Bibelens Gud – han som er Gud over alle folkeslag.

Les mer:

2016 – Dag 28 (3. juli) – Kraftnatten

Kraftnatten: Drømmefangere

Ramadans tjuesjuende natt kalles «Laylat al-Qadr» som kan betyr «Kraftnatten», «Verdifull natt» og «Skjebnenatten».
Mohammed_receiving_revelation_from_the_angel_Gabriel
Laylat al-Qadr var, i følge tradisjon, den første natten erkeengelen Jibrail (Gabriel) begynte å åpenbare Koranen til profeten Muhammad. Muslimer ser på dette som historiens viktigste hendelse. Muslimer tilbringer ofte mye av natten i bønn og tilbedelse fordi de tror at det de ber denne natten har samme verdi som tusen måneders bønn. Mange muslimer forventer at de skal høre fra Gud gjennom drømmer denne natten.
p38quoteMuslimer vitner ofte om rollen drømmer spiller i deres liv. Keith har arbeidet blant muslimer lenge nok til å ha hørt muslimer fortelle om «et lysets vesen» som hjemsøker dem mens de sover og som får dem til å søke en høyere sannhet. En av disse var Ahmed, en pakistansk drosjesjåfør.
«Hva har du drømt?» spurte Keith Ahmed. Ahmeds ansikt lyste opp da han hørte spørsmålet. «Jeg har drømt mange ganger om en mann som strålte som sola. Jeg kunne ikke se ansiktet hans, men han strakte hendene mot meg i kjærlighet.»
Keith tok et nytestamente fra veska si og slo opp Matteus 17. «Kan du lese de to første versene?» spurte han Ahmed. «Jeg tror de kan være interessante for deg.»
Ahmed tok boken og leste disse versene på urdu:

Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.

Matt 17,1–2

Ahmed så opp på Keith med store øyne full av undring og sa: «Det er ham, fyren i drømmene mine. Hvem er han?»
Keith har lært å være en som fanger opp drømmer for Jesus. Han erkjenner at Den hellige ånd kan bruke ekstraordinære metoder for å nå ut til muslimer.
«Jesus lovet: ‘Og når Den hellige ånd kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet er, og hva dom er.’» sier Keith. «Muslimer er en del av denne verden og drømmer kan være måten Gud bruker for å ‘gå i rette’ med dem og overbevise om deres behov for Jesus.»

La oss be:

  • Be for muslimer denne Kraftnatten, om at Gud åpenbarer seg for dem på mange måter.
  • Om at muslimer over hele verden drømmer om Jesus slik at de får lyst til å finne ut mer om Ham.
  • Be om drømmefangere – disipler av Jesus som kan hjelpe muslimer til å forstå hvem dette «lysets vesen» som de drømmer om er, og hvordan han vil at de skal følge Ham.

2016 – Dag 27 (2. juli) – Flyktninger

Yida-leiren: flyktninger som ambassadører for Jesus

I Bibelen finner vi historier om mennesker som er fordrevet fra hjemlandet. Også i dag ser vi mennesker på flukt, som lengter etter trygghet og husly. Flere hundre tusener av disse flyktningene har funnet et tryggere hjem i Sør-Sudan, verdens yngste stat.
Mange muslimske folkegrupper har flyktet fra Nuba-fjellene i Sudan, slik som folkegruppene dagig, ashron, lira, moro, shad og tabanya. De har mistet hjem, familiemedlemmer og levebrød på grunn av gjentatte bombeangrep utført av sudanesiske militærstyrker under borgerkrigen som herjer fremdeles. Nå overlever de i flyktningeleirer slik som den i Yida, Sør-Sudan, hvor de får sine mest grunnleggende behov dekket av diverse hjelpeorganisasjoner.
Blant disse flyktningene er det noen få som følger Jesus. Disse har dannet små felleskap i leirene og deres mål er å nå ut til sine muslimske landsmenn med evangeliet. Lokale menighetsledere har satt seg et ambisiøst mål: Å nå ut til alle de over 70 etniske grupperinger i Yida-leiren. Det er en stor utfordring at flertallet av beboerne snakker språk som ikke er skrevet ned. Veldig få av flyktningene kan lese eller skrive. Derfor finnes det heller ikke Bibelen på deres språk.
Jesus underviste folket med historier og lignelser. Med Ham som forbilde får trofaste Jesus-etterfølgere opplæring i fortellerkunsten og tips om hvordan de kan svare på spørsmålene til sine muslimske landsmenn. Og Gud er virksom! Muslimer hører om Jesus for første gang og de begynner å følge ham. På denne måten gir oppholdet i Yida-leiren en unik anledning til å gjøre evangeliet kjent for muslimske flyktninger. Hvis de etter hvert får anledning til å returnere til hjemlandet sitt kommer de til å ta evangeliet med seg til dem som ble igjen der.

La oss be:

  • Om at de som nylig har kommet til tro kan vokse i enhet, oppmuntre hverandre i felleskap og kjærlighet, og være et lys i Yida-leiren
  • For sikkerhet i leirene og for god forvaltning av humanitær hjelp slik at behovene til flyktningene blir møtt.
  • For fred i regionen slik at flyktningene kan dra hjem til Nuba-fjellene og de som følger Jesus kan ta evangeliet med seg.

Se video. “Inside Yida” https://www.youtube.com/watch?v=2oAC2fn08AU

2016 – Dag 26 (1. juli) – Flyktninger

Syrere på reise mot uvisshet

Inntil nylig var Syria et stabilt land. Jordbruk og oljeindustrien sørget for tilstrekkelig inntekter for de fleste, og barn og ungdom fikk skolegang. Under Assads autoritære styre ble politisk motstand brutalt slått tilbake, men religiøse og etniske minoriteter kunne nyte fredelig sameksistens med det sunnimuslimske flertallet.
Den arabiske våren forandret situasjonen drastisk. Borgerkrig brøt ut i 2011 og ble trappet opp fra år til år. Over 50 % av befolkningen har blitt tvunget til å forlate hjemmene sine og har lagt ut på en reise med ukjent mål. Mange ble interne flyktninger og dro til slektninger og venner. Over 4 millioner befinner seg i nabolandene hvor de i økende grad betraktes som en tung byrde. Mange av dem overlever på humanitær bistand og barna deres får ofte ikke skolegang. Ingen vet hvordan fremtiden kommer til å se ut.
På den andre siden har denne reisen inn i uvissheten gitt mange muslimer anledning til å komme seg vekk fra et veldig kontrollert sosialt miljø. Dermed har de fått større frihet til å vise interesse for kristen tro. I tillegg har grusomhetene utført av ekstremister som tilhører den såkalte Islamske staten fått dem til å stille spørsmål angående verdiene i deres egen religion.
p36quoteMange muslimer tar nå villig imot invitasjoner fra menighetene som viser dem omsorg ved å dele ut mat, tepper, brensel og ved å gi veiledning og sjelesorg. Gud er virksom i og gjennom disse omstendigheter. Noen steder er kirkene fullpakket med de som nylig har kommet til tro på Jesus, andre steder finnes åpenhet og mange anledninger til å snakke om tro.
En familie i Beirut forteller hvordan de måtte forlate alt og flykte fra Syria og inn i Libanon. De bor i en liten leilighet. Det er vanskelig å mette hele familien og ungene deres får ikke gå på skole hver dag. Men midt i disse omstendighetene sier de: «Vi har mistet vårt hjem, men i Jesus har vi funnet noe som er uendelig mer verdifullt.»

La oss be:

  • Om at konflikten i Syria tar slutt. Menneskelig sett er dette umulig, men alt er mulig for Gud.
  • For millioner av flyktninger med store fysiske og psykologiske behov.
  • Be for de kristne i landene flyktningene kommer til. Må de evne å helhjertet gi hjelp og støtte med både kortsiktige og langsiktige behov under integreringsprosessen.

2016 – Dag 25 (30. juni) – Flyktninger

Rohingyaene: et folk mellom to verdener.

Området rohingya-folket kaller hjem ligger på grensen mellom rommene Østlige Sør-Asia og Indo-malaysia i Islams hus. Plasseringen, klemt mellom digre etniske, lingvistiske, religiøse og politiske grupperinger, byr på spesielle utfordringer for denne folkegruppen.

Det muslimske folkeslaget, rohingya, har levd i den nordlige delen av Arakan-fjellene ved kysten av Bengalbukta i århundrer. De har stort sett levd i fred med sine hovedsakelig buddhistiske nabofolk. Men da Burma (nå Myanmar) fikk selvstendighet i 1948 ble de plutselig konfrontert med en overveldende buddhistisk befolkning. I begynnelsen fikk de godkjenning som et minoritetsfolk med de samme rettighetene. Men i 1982 kom en ny lov fra den militære diktatoren som ikke godtok rohingya-folket som medborgere. De 2 millioner rohingyaene er en av verdens største folkegrupper uten statsborgerskap.

I 2012 nådde den økende diskrimineringen nye høyder da det dessverre brøt ut voldelige sammenstøt mellom buddhister og rohingya-folket. Flere hundre mennesker ble drept og mange rohingya landsbyer ble ødelagt. Siden har 100 000 rohingyaer blitt stuet sammen i flyktningeleirer eller ghettoer, ofte bare noen få kilometer fra sitt opprinnelige bosted. Dette har ført til et økende antall flyktninger. Hundre tusener rohingyaer har flyktet til nabolandene eller enda lenger bort. Dessverre blir de ofte offre for menneskehandel eller kriminalitet.

Rohingya-folket reiser mot en uviss fremtid – uten hjemland, uten forsvar, avskåret fra sine røtter og uten håp. Men Gud «glemmer ikke ropet fra de som plages» (Salme 9, 13). Enkelte steder har rohingyaene funnet håp og glede gjennom tro på Jesus. Men flertallet av dette dyrebare folket har fremdeles ingen adgang til evangeliet.

La oss be:

  • At konflikten løses på en rettferdig måte.
  • At rohingyaene får leve i fred både i hjemlandet og områdene de har flyktet til.
  • For internasjonale initiativer som satser på å gi rohingyaene muligheten til å trives, leve i verdighet og gi ungene deres en bedre fremtid.

2016 – Dag 24 (29. juni) – Innvandring

Migranter til USA: En global inngangsport

Verdensbankens studier viser at over 250 millioner er innvandrere i dag, og USA topper statistikken som innvandringsdestinasjon. Blant disse millionene er noen av verdens minst nådde folkeslag, Kurdere, Jemenitter, Pashtunere og Somaliere, folkeslag som i århundrer har vært svært lite berørt av evangeliet. For første gang i historien bor de nå i New York, Houston, Los Angeles og San Francisco, samt Toronto, London, Amsterdam, San Francisco, Vancouver og andre strategiske «inngangs»-byer.
Gud gjør noe nytt! Han har brakt folkeslagene fra verdens ende til inngangsportene til USA, en av verdens mest kristne nasjoner. Hvordan vil amerikanerne respondere?
I 2001 dro den unge misjonæren, Chris, til Mali i Vest-Afrika for å arbeide i en avsides landsby blant de 160 000 bambara-talende wassoulouene. Da Chris kom fantes det ingen menighet eller kristne der, men da hanbegynte å lære språket deres oppdaget han at wassoulou-folket var overraskende åpent.
Livet i denne landsbyen ble beintøft. Chris fikk en livstruende sykdom og matte evakueres ut av landet. Misjonsorganisasjonen hans bestemte seg for ikke å sende ham tilbake, men Chris ga ikke opp.
På en kartleggingstur til New York i 2006 sammen med kona oppdaget Chris et wassoulou-samfunn i bydelen Harlem. En wassoulou-mann som het Jamal sa til Chris, «Jeg begynte å følge Jesus i Mali for 22 år siden etter å ha hatt drømmer om Isa al-Masih (Jesus Kristus). Da jeg fortalte familien min truet de med å drepe meg. I flere år måtte jeg flytte fra by til by for å unngå forfølgelse før jeg til slutt havnet i New York.»
Dette var alle første gang Chris fikk møte en disippel av Jesus fra wassoulou-folket. Jamal sa, «I 22 år har jeg bedt til Gud om en bror som kan hjelpe meg med å nå folket mitt.» Deretter så han Chris i øynene og sa, «Du er mitt bønnesvar.»
Noen måneder senere flyttet Chris og hans familie til Harlem. I dag er det over 100 etterfølgere av Jesus blant wassoulouene. Gjennom Jamal sine forbindelser ble dørene åpnet for evangeliet i hans og andre landsbyer i Mali, slik at de første menighetene blant wassoulouene i Vest-Afrika ble plantet.

La oss be:

  • Be for innvandrere fra unådde folkeslag – millioner som forlater hjemlandet sitt for å starte et nytt liv. Må de finne det nye livet i Jesus der de kommer.
  • Be for amerikanske kristne, at de bruker anledningen til å nå ut med Jesu kjærlighet til de unådde millioner som Gud sender til dem.
  • Be for menigheter og organisasjoner slik som Global Gates som krysser kulturbarriere for å kunne nå ut til disse unådde folkegrupper som Gud har brakt til byer i USA.

Les mer:

2016 – Dag 23 (28. juni) – Lokalsamfunn

Luton: Standpunkt mot ekstremisme

Luton ligger seks mil nord for London og er som en flerkulturell øy midt i et hav av velstående «hvite» byer. Over 25 % av Lutons befolkning på 215 000 er muslimer. Siden 1990-tallet har Luton fått rykte på seg som et drivhus for muslimsk ekstremisme. I nyere tid er byen også blitt kjent for anti-muslimsk høyreradikal ekstremisme.
I mars 2009 demonstrerte en liten gruppe muslimske ekstremister under en militærparade. Flere reagerte og det ble nesten opptøyer. I flere uker etterpå var det høy spenning med trusler og demonstrasjoner. En moské ble truffet av en brannbombe, og den muslim-fiendtlige English Defence League (EDL) ble dannet.
6a00d8341cd7a753ef016762393241970b-800wiEt vitne til kaoset var Peter Adams, en sosialarbeider i en menighet. Han hadde et kall til fred- og forsoningsarbeid. I dagene som fulgte så han økningen i hatmeldinger i sosiale media. I dialog med kirkeledere så vel som muslimske venner (som fordømte islamsk ekstremisme på det sterkeste) kom han fram til at ekstremistene ikke skulle få splitte byen. Han stod skulder ved skulder med imamen fra den utbrente moskéen og flere kristne og muslimske ledere under en pressekonferanse dekket av nasjonale nyhetssendinger i mai 2009, mens de inngikk en avtale:

«… disse gruppene representerer ikke flertallet i vårt samfunn. Som muslimer og kristne i Luton forplikter vi oss til å vokse i forståelse av hverandre og til å arbeide sammen for felles beste. Vår inspirasjon kommer fra ordene som er sentrale i våre respektive hellige skrifter, med bud om å elske Gud og vår neste. Som naboer i denne byen vil vi jobbe for å finne det som forener oss og for å feire dette. Der hvor vi er forskjellige forplikter vi oss til å søke forståelse og tillit, ikke hat og strid. La oss respektere hverandre, og være oppriktige, rettferdige og gode mot hverandre slik at vi kan leve i ekte fred, harmoni og gjensidig godvilje …»

Denne forpliktelsen har holdt og vokst. EDL har villet så splid, men vennskapet mellom ledere for trossamfunnene og lokalsamfunnet vokser, og har banet vei for å snakke om utfordringene.
p33quoteAdams sier det rett ut: «Mange er overbevist om at islam og kristendom/vestlige demokrati stadig kommer til å støte sammen. Jeg er bestemt på å vise en annen vei. Det er trist at kristnes uttalelser ofte tas til inntekt for konflikt. Vi er nødt til å finne en annen vei! Mine muslimske venner vet at jeg er lidenskapelig opptatt av troen min og de respekterer meg. De vet også at jeg vil så gjerne at de kommer til tro på Jesus. Jesus en den som taper hvis kristne kjennetegnes ved hat og frykt.»

La oss be:

  • 1 Joh 4,18 sier «Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.» Vend deg om fra frykt og be om at Gud fyller deg og ditt lokalsamfunn med kjærlighet for muslimer.
  • Be om anledninger til å motvirke negative stereotyper av muslimer.
  • Be om anledninger til å vise kjærlighet til muslimske naboer og landsmenn du møter.

Historien fortsetter! Les mer om hva som har skjedd nylig her:

2016 – Dag 22 (27. juni) – Vitnesbyrd

Min Reise: Søken etter kontakt med Gud

Et vitnesbyrd fra en Jesus-troende med muslimsk bakgrunn:

Jeg ble født inn i en muslimsk familie. Noen av familiemedlemmene var sekulære og verdslige, noen religiøse. Min far var sufi og veldig religiøs, og han hadde en sterk innflytelse over mitt liv. Da jeg fylte 10 år begynte jeg å lete etter Gud. Jeg var ivrig etter å komme inn i hans nærvær og gjorde alt jeg kunne for å komme nærmere ham.
Som ungdom ble jeg enda mer ivrig etter å søke Gud ved å be, faste og besøke moskéene. Men jeg nøyde meg ikke med bare de fastsatte bønnene, jeg ropte til Gud fra dypet av mitt hjerte. Disse årene jeg lette etter Gud i islam, fikk jeg bare en sterkere følelse av at Gud var langt unna. I det jeg ble student hadde jeg allerede gitt opp å lete etter Gud.
page32quoteFørste gang jeg fikk høre evangeliet, var en kveld jeg gikk tur med venner. En felles venn introduserte meg til en gjenfødt kristen som vitnet åpent for meg i Kairos gater. En uke senere gikk jeg sammen med ham til menigheten hans, og etter bare 4 uker tok jeg imot Jesus som min Frelser! Denne unge Jesus-troende hadde sagt til meg: «Kom å se selv. Jesus lever, han helbreder og han frigjør mennesker.»
Den samme kvelden ba jeg til Jesus for første gang. Jeg spurte Ham: «Hva er veien? Er Kristus veien til Gud?» Svaret var «Ja». I hjertet mitt sa jeg, «OK» og kjente umiddelbart Guds nærvær, himmelsk glede og fred. Jeg ble en kristen da jeg sa «OK» til Jesus!
Ei stund senere opplevde jeg sterk forfølgelse fra min familie og lokalsamfunnet, men Herrens nærvær var så sterkt at jeg ikke brydde meg om tapet og risikoen ved å bli en Jesusdisippel.

La oss be:

  • Be for muslimer, at de må søke relasjon med Gud og ikke religion.
  • Be for etterfølgere av Jesus i muslimske samfunn der det ikke finnes trosfrihet. Be om at de kan være et tydelig vitnesbyrd for slektninger og venner.
  • Be for muslimer som bærer på en lengsel etter Guds nærvær og en bedre forståelse av ham. Måtte de finne ham på en eller annen måte.

2016 – Dag 21 (26. juni) – Veivisere

Trosreisen

En muslims vei til tro og etterfølgelse av Jesus er verken strak eller lett. Til gjengjeld finnes det veivisere som gir retning til disse muslimske søkerne. Dette bekreftes av en forsker som har intervjuet over 1000 Jesusdisipler fra muslimsk bakgrunn.
En av veiviserne er Koranen. Muslimer holder fast til Koranen som kjernen i sin tro. De lærer den utenat og verdsetter den selv om de ofte ikke forstår den. Dette er nå i ferd med å forandres. Før han døde i 2005, sponset Kong Fahd av Saudi Arabia oversettelse av Koranen til språk fra hele verden. Hans tanke var at dette ville føre til fremgang for islam, men han skulle bare ha visst; det har hatt motsatt virkning!
Abdul, som leder en Jesus-bevegelse i Sør-Asia ble spurt hvordan han kom til tro på Jesus. Han svarte, «Det begynte da jeg leste Koranen på mitt eget språk. Før det hadde jeg lært det meste utenat på arabisk selv om jeg ikke forstod arabisk. Da jeg leste den på mitt eget språk forstod jeg for første gang: det fantes ikke noe frelsesplan, og ingen forsikring om at jeg var en god muslim og var sikret en plass i himmelen.» Det ble begynnelsen på en søken etter frelse for Abdul. Det endte med at han leste Det nye testamentet, og kom til tro og overga sitt liv til Jesus.
Middle East Atlas pageEnda en veiviser dukker opp i historiene som fortelles om Muhammad. Muslimer har ærefrykt for Muhammed, men de som flittig studerer Koranen og Hadith (historier om Muhammeds liv) forteller at disse motsier den rådende oppfatningen av Muhammad som en nådefull og sjenerøs leder. De blir urolige med tanken på en Guds profet som forandrer gudgitt åpenbaring når det passer han, samler rikdom på bekostning av beseirede fiender og bruker sverdet til å spre sin religion. Denne uroen kan være det første skrittet mot en annen tro.
En siste veiviser på muslimers trosreise er den endeløse volden som har vært som en skygge over islam i 14 århundrer. Dette dukker stadig opp i vitnesbyrdene til dem som har kommet til tro på Jesus. Idealet om islam som en fredsreligion blir knust for muslimer som lever med krig og vold hver dag. Når det rapporteres om islamsk vold må vi huske at ofrene stort sett er muslimer. Mange muslimer avviser i dag volden for å følge Fredsfyrsten.

La oss be:

  • Be for muslimer som stiller spørsmål til sin egen tro., måtte de treffe andre som har gått den samme veien og funnet Jesus.
  • Be for både studenter og lærere, at de studerer islam med oppriktige og søkende hjerter. Å stille spørsmål angående sin tro krever mot.
  • Be for muslimer som bestemmer seg for å følge Jesus om at de finner felleskap og fred i den nye troen.

2016 – Dag 20 (25. juni) – Folkeslag

Kambodsja: chamfolket

Kandi var bekymret. Hun hadde alvorlige helseproblemer. Året var 2000, og det var vanskelig å få medisinsk hjelp på landsbygda i Kambodsja. Forlatt av ektemannen sin, oppdro hun barna alene. Lettelsen kom da Gud sendte henne et kristent par som hjalp.
Paret hadde studert Kandis språk og lyttet nøye til henne. De ba sammen med henne og anbefalte henne å dra til Mercy Medical Centre, hvor kristne tilbød de fattigste medisinsk hjelp til lav kostnad. Her fikk Kandi høre mer om Jesus og at han gav seg selv som soningsoffer for alle mennesker.
Cham_Woman_-_Chau_Doc_-_Vietnam_-_03Kandi tilhører chamfolket. De finnes i nesten alle provinsene i Kambodsja, stort sett nær store elver. Chamfolket kom opprinnelig fra det gamle kongedømmet Champka som ligger i dagens Vietnam. Da de i en fjern fortid var i konflikt med vietnameserne, emigrerte de i store antall til Vest-Kambodsja og ble kjent som vestlige cham, med et folketall på rundt 400 000. En rest av de opprinnelige chamfolkene bor fortsatt i Vietnam og er etnisk kjent som østlige cham, med rundt 80 000 mennesker. Veldig få av chamfolket har hørt om eller forstått hvem Jesus er.
I år 2000 oppmuntret Gud en av sine tjenere til å begynne å be ukentlig for chamfolket, at de måtte komme til tro på Jesus. En annen kvinne ble med henne, og i 2014 var det minst ti troende fra ulike land som hadde blitt med i bønn for dette folket. De bruker fortsatt tid i bønn for dem, og dette er nøkkelen til at chamfolket kan bli kjent med Jesus. Gjennom denne bønneguiden plusser vi i dag på hundretusener av andre som ber for chamfolket.
Mange år senere møtte ekteparet omtalt over igjen Kandi. Gud hadde svart på deres bønner og helbredet henne. Hun var også blitt en sann Jesus-troende, sammen med sønnen og mannen som var kommet tilbake til henne. Kandi hadde mange spørsmål som andre hadde stilt henne om hennes tro, som hun ikke visste hva hun skulle svare på. Ekteparet ga henne mot til å begynne et bibelstudium i hennes egen landsby, sammen med familien. Og dermed går chamfolkets trosreise videre mot en tro på Jesus!

La oss be: 

  • Be om at Kandi og hennes sønn vokser i troen. Be også for hennes familie og for landsbyen.
  • Be for bibeloversettelsesarbeidet som er i gang for deres hjertespråk.
  • Be om en vekkelse i hele chamfolket, så de kommer til tro på Jesus.