Malayene i Brunei bor på øya Borneo i Sørøst-Asia, omgitt av to malayiske
stater og Kinahavet.
Brunei er et lite, tropisk land. Overflod av olje og en liten befolkning på 250.000 har gjort landet rikt. Det har vært en muslimsk nasjon i alle fall siden 1400-tallet, da arabiske handelsreisende gjorde islam kjent. Brunei har vært viktig i spredningen av islam i Sørøst-Asia. Spania invaderte Brunei på 1400-tallet for å hindre dem i å omvende folket på Filipinene.
Islams ritualer og tradisjoner preger hverdagen for malayene i Brunei. Kulturen deres har ellers mye til felles med den større malayiske befolkningen. De verdsetter enighet og harmoni og praktiserer en form for islam som i stor grad er kontrollert av regjeringen. For å hindre avvik fra tradisjonell lære blir prekenen sendt ut fra religionsdepartamentet og undervist identisk i samtlige moskeer hver uke. Ifølge lovene kan muslimske menn bli bøtelagt for fravær fra fredagsbønnen eller ikke å imøtekomme andre religiøse krav.
To svært utsmykkede moskeer har fått navnene sine etter sultanene som bestilte og betalte for dem. Bygningene reflekterer nasjonen: Rik, men autoritær, og en befolkning som er tilfreds når de får nyte fred og velstand og fordelene som følger med.
Men hvilken uro dveler under den rolige ytre fasaden? Arbeid for den yngre generasjonen, sosialt tilpasningspress og skjulte familieproblemer er eksempel på bekymringer som ikke blir erkjent av et folk som ikke vil snakke negativt om noe.
Be for dem
- Be for malayene fra Brunei som studerer i utlandet, de har muligheter til å se ting på nye måter. Kjærlige kristne venner kan vise dem en ny vei.
- Kanskje er det noen som lurer på hvordan Gud er, utenom det som er bestemt av regjeringen. Be om mirakuløse møter med Gud.
- Jesus kaller oss til å komme til han med byrdene våre (Matt 11,28). Be for malayene på Brunei som strever i det skjulte at de må kunne finne Ham.
Dette folket, kjent som Java Pesisir Lor (kystfolket i Nord-Java), teller 36 millioner og bor i et tettbygd område kjent for sin vennlige befolkning og frodige rismarker. Dette er et jordbrukssamfunn der mange av mennene jobber på markene. Mange av de unge har likevel flytta til de omkringliggende byene hvor de leter etter bedre framtidsmuligheter.
Riau-malayene er spredt utover 3000 øyer, samt fastlandet, på Sumatra. Felleskap og solidaritet knytter landsbyene sammen. I hvilket som helst hus du kommer til, vil noe av det første en gjest ser, etter ha hilst «Assalamualaikum» (fred være med deg), være et stort bilde av Mekka hengende på veggen.
Noe som er interessant når det gjelder det lokale språket er at den dialekten av malayisk som snakkes i Riau-provinsen er regnet som en av de språkene i verden med minst kompleks grammatikk. Dette kan være et resultat av at det har blitt brukt som et handelsspråk av de folkene som har møttes i dette området opp gjennom historien. Språket brukes til å uttrykke dette folkets historie gjennom poesi, ordspråk og historier.
Mange av de 2 millioner pattani-malayer bor i landsbyer der de fleste opprettholder det tradisjonsrike fiskeyrket. De er dyktige håndverkere og viser talentene sine med å lage fargerike fiskebåter som kalles kolae. De ser ut som kunstverk, men gir grunnlag for deres levebrød.
De fleste er fattige. Selv om de ønsker å skape bedre liv for familiene sine, så møter de uoverstigelige utfordringer som tørke, forurenset vann og avskoging, som alt påvirker deres evne til å forsørge sine.
Når folk bor i de større byene blir familiebåndene svekket, men hver enkelt familiemedlem i hele klanen må være enige om en del av familieeiendommen skal selges. Disse familiebåndene kunne vært et middel til at evangeliet kunne nådd langt ut, men de har også vært de største hindringene for at muslimer skal komme til tro. Frykt for å være annerledes, og for å bli ekskludert stanser mange mennesker fra å ta opp spørsmål om tro. Det er vanlig for en minangkabau som virkelig vil følge Jesus å bli raskt avvist av sin familie. Dersom mannen kommer til tro, kan kvinnen skille seg fra han. Dersom en enslig kvinne kommer til tro, vil hun miste sin arv.
Kandi tilhører chamfolket. De finnes i nesten alle provinsene i Kambodsja, stort sett nær store elver. Chamfolket kom opprinnelig fra det gamle kongedømmet Champka som ligger i dagens Vietnam. Da de i en fjern fortid var i konflikt med vietnameserne, emigrerte de i store antall til Vest-Kambodsja og ble kjent som vestlige cham, med et folketall på rundt 400 000. En rest av de opprinnelige chamfolkene bor fortsatt i Vietnam og er etnisk kjent som østlige cham, med rundt 80 000 mennesker. Veldig få av chamfolket har hørt om eller forstått hvem Jesus er.
Den indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.