2018 – Dag 21 (4. juni) – Malayene i Brunei

Malayene i Brunei bor på øya Borneo i Sørøst-Asia, omgitt av to malayiske 
stater og Kinahavet.
the brunei kidsBrunei er et lite, tropisk land. Overflod av olje og en liten befolkning på 250.000 har gjort landet rikt. Det har vært en muslimsk nasjon i alle fall siden 1400-tallet, da arabiske handelsreisende gjorde islam kjent. Brunei har vært viktig i spredningen av islam i Sørøst-Asia. Spania invaderte Brunei på 1400-tallet for å hindre dem i å omvende folket på Filipinene.
Islams ritualer og tradisjoner preger hverdagen for malayene i Brunei. Kulturen deres har ellers mye til felles med den større malayiske befolkningen. De verdsetter enighet og harmoni og praktiserer en form for islam som i stor grad er kontrollert av regjeringen. For å hindre avvik fra tradisjonell lære blir prekenen sendt ut fra religionsdepartamentet og undervist identisk i samtlige moskeer hver uke.  Ifølge lovene kan muslimske menn bli bøtelagt for fravær fra fredagsbønnen eller ikke å imøtekomme andre religiøse krav.
sultan-omar-ali-saifuddien-mosque-640-17150.jpgTo svært utsmykkede moskeer har fått navnene sine etter sultanene som bestilte og betalte for dem. Bygningene reflekterer nasjonen: Rik, men autoritær, og en befolkning som er tilfreds når de får nyte fred og velstand og fordelene som følger med.
Men hvilken uro dveler under den rolige ytre fasaden? Arbeid for den yngre generasjonen, sosialt tilpasningspress og skjulte familieproblemer er eksempel på bekymringer som ikke blir erkjent av et folk som ikke vil snakke negativt om noe.

Be for dem

  • Be for malayene fra Brunei som studerer i utlandet, de har muligheter til å se ting på nye måter. Kjærlige kristne venner kan vise dem en ny vei.
  • Kanskje er det noen som lurer på hvordan Gud er, utenom det som er bestemt av regjeringen. Be om mirakuløse møter med Gud.
  • Jesus kaller oss til å komme til han med byrdene våre (Matt 11,28). Be for malayene på Brunei som strever i det skjulte at de må kunne finne Ham.

2018 – Dag 15 (29. mai) – Nord-Java-kystfolket i Indonesia

Bønneropet høres fem ganger om dagen her i den sentrale regionen på øya Java i Indonesia. Når bønneropet gjenlyder i landsbyene stanser folk flest med det de holder på med og går for å be. Med ansiktene nedbøyd i retning Mekka gjennomfører de bønnene om og om igjen. Etterpå står de opp igjen og går tilbake til sine vanlige gjøremål.
Java-Pesisir0002-300x181Dette folket, kjent som Java Pesisir Lor (kystfolket i Nord-Java), teller 36 millioner og bor i et tettbygd område kjent for sin vennlige befolkning og frodige rismarker. Dette er et jordbrukssamfunn der mange av mennene jobber på markene. Mange av de unge har likevel flytta til de omkringliggende byene hvor de leter etter bedre framtidsmuligheter.
Midt i denne kulturelle endringsprosessen så forblir verdier som familie og respekt for de gamle likevel svært viktige. Folket verdsetter samfunn og tid med hverandre, og det finnes ingen økonomiske eller personlige offer som er for store for et familiemedlem. Ingenting er verre enn å mishage eller føre skam over ens familie.
På grunn av dette så viderefører mange av de unge sine foreldres religiøse tradisjoner uavhengig av hvorvidt de selv har en personlig overbevisning. De fortsetter å faste og be fem ganger om dagen og å gi til de fattige, men deres motivasjon kan komme av et krav om å følge skikkene snarere enn en oppriktig overbevisning.

Be for dem

  • Skolegang er et stort behov for de yngre i landsbyfa­milier, særlig for jenter.
  • Vist og ærlig lederskap trengs i denne regionen, særlig med tanke på å forvalte naturressursene som utgjør livsgrunnlaget for lokalbefolkninga. (Ordsp 27,23-24)
  • I denne regionen er det svært begrensede muligheter for å få høre om Jesus. Be om at indonesiske troende må være frimodige vitner og for at Kristus må åpenbare seg mirakuløst for dette folkeslaget.

Video: Pesisir Lor folket


 

Mer informasjon (på engelsk)

https://joshuaproject.net/people_groups/12334/ID

2018 – Dag 11 (25. mai) – Riau-malayene

Vi er så glade for at dere er på besøk! Bli med oss til vår venns bryllup!»  Bryllup og begravelser er nesten ukentlige hendelser i landsbyene i øyriket Riau, Indonesia, og vanligvis er hele landsbyen invitert. Liv og død, fest og sorg, går hånd i hånd når landsbyboerne kommer sammen til disse hendelsene.
Riau-malayRiau-malayene er spredt utover 3000 øyer, samt fastlandet, på Sumatra. Felleskap og solidaritet knytter landsbyene sammen. I hvilket som helst hus du kommer til, vil noe av det første en gjest ser, etter ha hilst «Assalamualaikum» (fred være med deg), være et stort bilde av Mekka hengende på veggen.
Over 99 % av riau-malayene er muslimer. Hvordan dette gir seg uttrykk varierer mellom øyene, avhengig av de lokale religiøse lederne og landsbyboerne. Men, praktiseringen av islamske ritualer er ofte begrenset, mens den kulturelle identiteten i å være en muslim gjenspeiles i alle deler av kulturen.
Melayu-RiauNoe som er interessant når det gjelder det lokale språket er at den dialekten av malayisk som snakkes i Riau-provinsen er regnet som en av de språkene i verden med minst kompleks grammatikk. Dette kan være et resultat av at det har blitt brukt som et handelsspråk av de folkene som har møttes i dette området opp gjennom historien. Språket brukes til å uttrykke dette folkets historie gjennom poesi, ordspråk og historier.
Noen av disse historiene handler om Guds godhet, og noen få riau-malayer forteller dem til andre og leder mennesker i sine lokalsamfunn til Jesus.

Be for dem

  • Riau-øyene har blitt kraftig avskoget, noe som gir stor fare for branner og økonomisk press. Be om visdom i det å forvalte naturressursene.
  • Be om at språket deres skal bli brukt av mange til å dele historien om Jesus.
  • Be om at etterfølgerne av Jesus kan vokse til en bevegelse gjennom det sterke nettverket som allerede finnes i denne vakre og gjestfrie kulturen.

Finn ut mer

Følgende nettsted (på engelsk) har mer informasjon og forslag til bønn for Riau-malayene (og alle unådde 
folkeslag i Indonesia).
Who are the Riau Malay?

2018 – Dag 6 (20. mai) – Pattani-malayene

Pattani-malayene er et tettvevd etnisk samfunn i de sørligste provinsene i Thailand. De er hengivne muslimer som er etterkommere etter malayer som omfavnet islam så tidlig som på 1300-tallet. På grunn av sin islamske tro, har pattaniene en karakteristisk identitet i Thailand som er et land som befolket i hovedsak av buddhister og animister.
30dagers_Page_12_Image_0001Mange av de 2 millioner pattani-malayer bor i landsbyer der de fleste opprettholder det tradisjonsrike fiskeyrket. De er dyktige håndverkere og viser talentene sine med å lage fargerike fiskebåter som kalles kolae. De ser ut som kunstverk, men gir grunnlag for deres levebrød.
Den rike kulturarven deres inkluderer også produksjon av batikk-klær og kampsporten silat. Unike og ofte sterke kryddere kjennetegner maten deres, og et måltid kan være et ekte kulinarisk eventyr.
Det er svært få fra dette folkeslaget som bekjenner seg som en etterfølger av Jesus. De fleste av dem sliter med fattigdom og bekymringer rundt arbeidsløshet, uro i regionen og rusavhengighet blant de yngre.
Synet av disse fiskere i arbeid minner veldig om kulturen på Jesus sin tid. Slik som han kalte fiskere til å bli hans disipler og følge han hvor han gikk, lengter vi etter å se at dette folkeslaget også følger Jesus og blir menneskefiskere selv.

Be for dem

  • Be om at pattani-malayene blir overgitte menneskefiskere
  • Be om at folkeslaget får muligheter til å øke inntektene sine, utvikle de tradisjonelle yrkene og skape arbeid for andre.
  • Be om at de får oppleve en vedvarende fred i de sørlige provinsene i Thailand.

 
Finn ut mer om pattani-malayene og andre muslimske folkeslag på
Muslims­OfThailand.org

2017 – Dag 29 (24. juni) – Komering-folket i Indonesia

Komeringene lever i Sør-Sumatra, i en provins sør på den indonesiske øya Sumatra. De bor i et område som er myrlendt, noe som gjør det lett å dyrke ris, som utgjør hoveddelen av maten deres. De pleier å bo i enkle hus langs elvebreddene i Komeringelva, og noen av husene er bygd på påler.

De er åpne for å lære mer om Jesu vei

De fleste komeringer er bønder og fiskere. De lager også vakkert håndverk av rødt og gullfarget tøy og tremøbler med utskjæringer. Som folkegruppe er de knyttet tett sammen og er opptatt av å sørge for familiene sine, ta vare på de gamle og bevare samfunnet sitt.
30dagersbonn2017_Page_36De fleste er fattige. Selv om de ønsker å skape bedre liv for familiene sine, så møter de uoverstigelige utfordringer som tørke, forurenset vann og avskoging, som alt påvirker deres evne til å forsørge sine.
Komeringene ble introdusert til islam gjennom handelsmenn fra Malaysia. Det er ikke så mange av komeringere som går til moskeene, men det å være muslim er likevel en viktig del av deres kulturelle identitet, og mange praktiserer en type islam.
De er et folk som er oppriktige og åpenhjertige, noe som gjør dem kulturelt annerledes enn mange andre folkeslag i Indonesia der de fleste synes å være tilbakeholdne og uvillige til å si hva de mener. Kristne som arbeider blant dem har opplevd at komeringene er vennlige og tar gjestfritt imot andre som opptrer ærlig og pålitelig, og de er åpne for å lære mer om Jesu vei.
hvordan

  • Veldig få av komeringenes barn klarer å fullføre skolen, og således skape en mulighet for å komme ut av fattigdommen. Be om muligheter for skolegang som kan gjøre komeringene i stand til å tilpasse seg omgivelsene og fremdeles være i stand til å underholde sine familier.
  • Be for samarbeidspartnere som kan hjelpe komeringene til å skape arbeidsplasser og hjelpe dem å forbedre jordbruket.
  • Be for kristne som arbeider blant komeringfolket at de kan være like aksepterende som folket, og like rett på sak når de deler sin tro.

 
 

2017 – Dag 18 (13. juni) – Minangkabauene i Vest-Sumatra

Ya Allah, la dette barnet bli en jente.» Siden de hadde fire gutter, ba Dedi og Putri ivrig om at deres femte barn endelig skulle bli en jente.

Det er vanlig for en minangkabau som virkelig vil følge Jesus å bli raskt avvist av sin familie

Selv om de er en sterk muslimsk folkegruppe, ønsker minangkabauene i Vest-Sumatra i Indonesia heller døtre enn sønner, mens gutter er mer ønsket i mange andre muslimske kulturer. Dette er fordi islam i Vest-Sumatra er flettet sammen i et sterkt matriarkalsk samfunn der arven gis til den eldste datteren. Når deres sønner vokser opp og flytter ut for å finne sin vei i livet, blir døtrene værende hos foreldrene og når de gifter seg, vil deres menn flytte inn i familiehjemmet. Ofte blir kvinnens egen blodslekt sett på som viktigere enn den nye mannen, som blir ansett nærmest som en gjest i hjemmet.
30dagersbonn2017_Page_25Når folk bor i de større byene blir familiebåndene svekket, men hver enkelt familiemedlem i hele klanen må være enige om en del av familieeiendommen skal selges. Disse familiebåndene kunne vært et middel til at evangeliet kunne nådd langt ut, men de har også vært de største hindringene for at muslimer skal komme til tro. Frykt for å være annerledes, og for å bli ekskludert stanser mange mennesker fra å ta opp spørsmål om tro. Det er vanlig for en minangkabau som virkelig vil følge Jesus å bli raskt avvist av sin familie. Dersom mannen kommer til tro, kan kvinnen skille seg fra han. Dersom en enslig kvinne kommer til tro, vil hun miste sin arv.
Blant mer enn 8 millioner minangkabauer, er der mindre enn et tusen troende. Mange av den er minangkabaukvinner som giftet seg med kristne menn fra andre folkegrupper, og slik ble kristne.
hvordan

  • Kvinner nyter godt av en framskutt rolle i minangkabausamfunnet. Be at innflytelsesrike kvinner vil være gode rollemodeller.
  • Be i forhold til minangkabauenes kjerneverdier som trekkes nå i ulike retninger – mot gamle tradisjoner, mot mer ortodoks arabisk islam, mot globalisering og mot Vesten.
  • Be om at hele familier må oppleve nytt liv i Jesus, ikke bare en eller to isolerte mennesker.

Foto (topp): Fendry Mappariza/Wikimedia

2017 – Dag 16 (11. juni) – Historien om Bakar

Bakar hadde alt tilrettelagt for å oppnå suksess i sitt hjem i Malaysia: en kjær, stabil familie uten økonomiske bekymringer. Som den eneste sønnen i familien ble han overøst med oppmerksomhet og han var sin fars øyensten. Han opplevde et stort press for familiens stolthet.
Bakar falt under presset og ble dratt inn i narkotikaavhengighet. Til slutt endte han opp med å leve på gaten, ete fra søppelspann og søkte stadig etter måter å få seg et nytt skudd. Familien var fjern fra hans tanke på den tiden, hans relasjon til dem var på bristepunktet, og resten av samfunnet så ikke på ham med omtanke heller. Fortvilelse og ensomhet var hans konstante ledsagere.

 «Hvorfor viser dere meg slik kjærlighet? Det dere har i deres indre vil jeg også ha!»

En dag var ikke hans sprøyte-merkede ben i stand til å holde ham oppe, og Bakar kollapset bak et søppelspann. Han ble funnet av ei gruppe unge kristne som brakte ham til sykehuset for behandling. Han tilbragte en natt på sykehuset før legen fortalte sykepleierne at de måtte bli kvitt «dette søppelet.»
Hans nye venner hentet ham, brakte ham til sitt hjem og overøste ham med barmhjertighet og kjærlighet, gav ham husly og et sted å komme til krefter. Deres levende eksempel av evangeliet talte kraftig til Bakars hjerte, og de ba uavlatelig for ham.
30dagersbonn2017_Page_23_Image_0001
Berørt av deres tydelige kjærlighet vist til ham kunne ikke Bakar holde det inne lenger. Han spurte dem: «Hvorfor viser dere meg slik kjærlighet? Det dere har i deres indre vil jeg også ha!»
Himmelen frydet seg da Bakar valgte å følge Isa Al-Masih (Jesus Kristus). I dag er han lykkelig gift og har familie. Han er en hengiven bestefar, og er blitt forsonet med resten av familien sin, spesielt sin far, som er blitt hans beste venn.
hvordan

  • Malaysia er offisielt en Islamsk stat, men den garanterer religionsfrihet. Rett over 60% av befolkningen utøver Islam, mens resten følger en rekke andre religioner. Kristne utgjør 9% av befolkningen. Be for vedvarende fred og stabilitet i dette mangfoldige landet.
  • Malaysia har et voksende rusproblem på tross av strenge lover. Be for implementeringen av nye tiltak for å rehabilitere narkomane.
  • Be om at kristne må leve ut evangeliet, som i denne historien og gjennom det være levende vitnesbyrd.

2016 – Dag 25 (30. juni) – Flyktninger

Rohingyaene: et folk mellom to verdener.

Området rohingya-folket kaller hjem ligger på grensen mellom rommene Østlige Sør-Asia og Indo-malaysia i Islams hus. Plasseringen, klemt mellom digre etniske, lingvistiske, religiøse og politiske grupperinger, byr på spesielle utfordringer for denne folkegruppen.

Det muslimske folkeslaget, rohingya, har levd i den nordlige delen av Arakan-fjellene ved kysten av Bengalbukta i århundrer. De har stort sett levd i fred med sine hovedsakelig buddhistiske nabofolk. Men da Burma (nå Myanmar) fikk selvstendighet i 1948 ble de plutselig konfrontert med en overveldende buddhistisk befolkning. I begynnelsen fikk de godkjenning som et minoritetsfolk med de samme rettighetene. Men i 1982 kom en ny lov fra den militære diktatoren som ikke godtok rohingya-folket som medborgere. De 2 millioner rohingyaene er en av verdens største folkegrupper uten statsborgerskap.

I 2012 nådde den økende diskrimineringen nye høyder da det dessverre brøt ut voldelige sammenstøt mellom buddhister og rohingya-folket. Flere hundre mennesker ble drept og mange rohingya landsbyer ble ødelagt. Siden har 100 000 rohingyaer blitt stuet sammen i flyktningeleirer eller ghettoer, ofte bare noen få kilometer fra sitt opprinnelige bosted. Dette har ført til et økende antall flyktninger. Hundre tusener rohingyaer har flyktet til nabolandene eller enda lenger bort. Dessverre blir de ofte offre for menneskehandel eller kriminalitet.

Rohingya-folket reiser mot en uviss fremtid – uten hjemland, uten forsvar, avskåret fra sine røtter og uten håp. Men Gud «glemmer ikke ropet fra de som plages» (Salme 9, 13). Enkelte steder har rohingyaene funnet håp og glede gjennom tro på Jesus. Men flertallet av dette dyrebare folket har fremdeles ingen adgang til evangeliet.

La oss be:

  • At konflikten løses på en rettferdig måte.
  • At rohingyaene får leve i fred både i hjemlandet og områdene de har flyktet til.
  • For internasjonale initiativer som satser på å gi rohingyaene muligheten til å trives, leve i verdighet og gi ungene deres en bedre fremtid.

2016 – Dag 20 (25. juni) – Folkeslag

Kambodsja: chamfolket

Kandi var bekymret. Hun hadde alvorlige helseproblemer. Året var 2000, og det var vanskelig å få medisinsk hjelp på landsbygda i Kambodsja. Forlatt av ektemannen sin, oppdro hun barna alene. Lettelsen kom da Gud sendte henne et kristent par som hjalp.
Paret hadde studert Kandis språk og lyttet nøye til henne. De ba sammen med henne og anbefalte henne å dra til Mercy Medical Centre, hvor kristne tilbød de fattigste medisinsk hjelp til lav kostnad. Her fikk Kandi høre mer om Jesus og at han gav seg selv som soningsoffer for alle mennesker.
Cham_Woman_-_Chau_Doc_-_Vietnam_-_03Kandi tilhører chamfolket. De finnes i nesten alle provinsene i Kambodsja, stort sett nær store elver. Chamfolket kom opprinnelig fra det gamle kongedømmet Champka som ligger i dagens Vietnam. Da de i en fjern fortid var i konflikt med vietnameserne, emigrerte de i store antall til Vest-Kambodsja og ble kjent som vestlige cham, med et folketall på rundt 400 000. En rest av de opprinnelige chamfolkene bor fortsatt i Vietnam og er etnisk kjent som østlige cham, med rundt 80 000 mennesker. Veldig få av chamfolket har hørt om eller forstått hvem Jesus er.
I år 2000 oppmuntret Gud en av sine tjenere til å begynne å be ukentlig for chamfolket, at de måtte komme til tro på Jesus. En annen kvinne ble med henne, og i 2014 var det minst ti troende fra ulike land som hadde blitt med i bønn for dette folket. De bruker fortsatt tid i bønn for dem, og dette er nøkkelen til at chamfolket kan bli kjent med Jesus. Gjennom denne bønneguiden plusser vi i dag på hundretusener av andre som ber for chamfolket.
Mange år senere møtte ekteparet omtalt over igjen Kandi. Gud hadde svart på deres bønner og helbredet henne. Hun var også blitt en sann Jesus-troende, sammen med sønnen og mannen som var kommet tilbake til henne. Kandi hadde mange spørsmål som andre hadde stilt henne om hennes tro, som hun ikke visste hva hun skulle svare på. Ekteparet ga henne mot til å begynne et bibelstudium i hennes egen landsby, sammen med familien. Og dermed går chamfolkets trosreise videre mot en tro på Jesus!

La oss be: 

  • Be om at Kandi og hennes sønn vokser i troen. Be også for hennes familie og for landsbyen.
  • Be for bibeloversettelsesarbeidet som er i gang for deres hjertespråk.
  • Be om en vekkelse i hele chamfolket, så de kommer til tro på Jesus.

2016 – Dag 19 (24. juni) – Indo-malaysia

En indonesisk vandring: merantau

Dommerne 18,6: «Presten svarte: ‘Gå i fred! Herren våker over veien dere går på.’» 

Idéen om «merantau» er populær på øya Sumatra, særlig blant dem som lever i enkle kår på landsbygda. Merentau betyr bokstavelig «vandre omkring».
merantauDen indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.
Vandreren har ofte uklare tanker om hva han ser etter, men drar på en reise i noen år med et håp om å finne et eller annet. Dermed er han gjerne mer åpen enn ellers, og føler på mye mindre press fra familie, venner og naboer mens han er på sin merantau. Det er lettere og mindre risikabelt å dele evangeliet med disse ungdommene som er borte hjemmefra, hvor det ofte er sterke muslimske tradisjoner.
Det motsatte er også et faktum. Det er mulig å sende unge indonesiske misjonærer til nye steder der de ganske enkelt dukker opp og forklarer de lokale innbyggerne at de er på en merantau – en vandring. Det er akseptert at man kan bli kjent med et nytt samfunn slik, og der kan de dele budskapet om Jesus.

La oss be:

  • Be for indonesere som er på merantau – at de som vandrer uten mål må vandre rett inn i Guds rike.
  • Be om at kristne, særlig forretningsfolk, må få se denne typen unge som potensielle mennesker å investere i, både ved å gi dem erfaring i forretningslivet og å lede dem til Guds rike.
  • Be om at unge, entusiastiske misjonærer kalles og utrustes til å gå på en merantau til tøffe unådde områder, for at Guds rike skal få inngang og vokse i områder der det ennå ikke finnes kristne vitner.