Rohingyaene: et folk mellom to verdener.
Området rohingya-folket kaller hjem ligger på grensen mellom rommene Østlige Sør-Asia og Indo-malaysia i Islams hus. Plasseringen, klemt mellom digre etniske, lingvistiske, religiøse og politiske grupperinger, byr på spesielle utfordringer for denne folkegruppen.
Det muslimske folkeslaget, rohingya, har levd i den nordlige delen av Arakan-fjellene ved kysten av Bengalbukta i århundrer. De har stort sett levd i fred med sine hovedsakelig buddhistiske nabofolk. Men da Burma (nå Myanmar) fikk selvstendighet i 1948 ble de plutselig konfrontert med en overveldende buddhistisk befolkning. I begynnelsen fikk de godkjenning som et minoritetsfolk med de samme rettighetene. Men i 1982 kom en ny lov fra den militære diktatoren som ikke godtok rohingya-folket som medborgere. De 2 millioner rohingyaene er en av verdens største folkegrupper uten statsborgerskap.
I 2012 nådde den økende diskrimineringen nye høyder da det dessverre brøt ut voldelige sammenstøt mellom buddhister og rohingya-folket. Flere hundre mennesker ble drept og mange rohingya landsbyer ble ødelagt. Siden har 100 000 rohingyaer blitt stuet sammen i flyktningeleirer eller ghettoer, ofte bare noen få kilometer fra sitt opprinnelige bosted. Dette har ført til et økende antall flyktninger. Hundre tusener rohingyaer har flyktet til nabolandene eller enda lenger bort. Dessverre blir de ofte offre for menneskehandel eller kriminalitet.
Rohingya-folket reiser mot en uviss fremtid – uten hjemland, uten forsvar, avskåret fra sine røtter og uten håp. Men Gud «glemmer ikke ropet fra de som plages» (Salme 9, 13). Enkelte steder har rohingyaene funnet håp og glede gjennom tro på Jesus. Men flertallet av dette dyrebare folket har fremdeles ingen adgang til evangeliet.
La oss be:
- At konflikten løses på en rettferdig måte.
- At rohingyaene får leve i fred både i hjemlandet og områdene de har flyktet til.
- For internasjonale initiativer som satser på å gi rohingyaene muligheten til å trives, leve i verdighet og gi ungene deres en bedre fremtid.
Kandi tilhører chamfolket. De finnes i nesten alle provinsene i Kambodsja, stort sett nær store elver. Chamfolket kom opprinnelig fra det gamle kongedømmet Champka som ligger i dagens Vietnam. Da de i en fjern fortid var i konflikt med vietnameserne, emigrerte de i store antall til Vest-Kambodsja og ble kjent som vestlige cham, med et folketall på rundt 400 000. En rest av de opprinnelige chamfolkene bor fortsatt i Vietnam og er etnisk kjent som østlige cham, med rundt 80 000 mennesker. Veldig få av chamfolket har hørt om eller forstått hvem Jesus er.
Den indonesiske tanken om merantau dreier seg om en ungdom, helst en mann, som forlater hjemmet sent i tenårene eller begynnelsen av tjueårene. Hvor han vil dra og hvor lenge han blir borte er usikkert. Noe av hensikten er om mulig å søke berømmelse og rikdom. Meningen er ofte at vandreren skal forlate sitt kjente område på landsbygda og sette kursen mot byen. Der vil han ta hvilken som helst jobb med håp om en lysere framtid. Han ser etter arbeids- og yrkeserfaring, men også livserfaring.