Dag 25 (18. mai) – En kristen bevegelse i Kirgisistan

Klikk for å se hele siden fra bønneguiden 

Vi besøkte noen venner i en kirgisisk landsby, og som vanlig sendte vi rundt skåler med te. Men vår venn Azim avslår.  «Nei», sier han, «jeg faster».

Selvfølgelig faster alle gode muslimer under Ramadan. Det er et av de viktigste ritualene i deres tro. Men Azim? Han er den eneste kristne i landsbyen. Hvorfor faster han?

Kirgiserne bor ved føttene til de store fjellene, og de er stolte over tradisjonene sine. De er først og fremst kirgisere, dernest muslimer. Etter at Sovjetunionen kollapset søkte folk etter identitet og ble opptatt av røttene sine. Dette styrket islams rolle, men gjenopplivet også skikker fra før folket ble muslimer. Bare noen få i landsbyen faster eller går regelmessig i moskeen, men alle møtes hjemme hos hverandre når de skal feire at fasten er over. For dem handler Ramadan om felleskap og identitet.

Så hvorfor faster Azim? Etter at han ble kristen, var det mange år Azim ikke ville ha noe med muslimer å gjøre. De hadde trakassert ham og familien hans. Ettersom han ble sterkere i troen og ba Gud om visdom, forsto han at han kunne leve som en kristen innenfor sin egen gamle kultur. Og det inkluderte faste!

Derfor bestemte Azim seg for å faste som kristen, og i det følge Jesu eksempel. Men det handlet også om å komme i kontakt med naboene. Han besøker andre i landsbyen for å feire fastens avslutning og snakker med dem om hva det betyr for ham å følge Kristus.

INSPIRASJON TIL BØNN

  • Troende fra hovedsakelig unådde muslimske samfunn må lære hvordan de skal formidle sin tro i et samfunn som har lite kunnskap om hva det betyr å være en kristen. Be for troende i slike situasjoner, at de må få visdom og veiledning fra den hellige Ånd.
  • Bli inspirert til å be for kirgiserne ut fra Jesaja 58.
  • Be om at mange må komme til tro i Kirgisistan og at de må følge Jesus på en måte som andre kan relatere til og som kan prege samfunnet.