2017 – Dag 27 (22. juni) – Sårbare ungdommer i Europa

En bombe går av i Paris, og IS (Den islamske staten) påtar seg ansvaret. For konservativt kledde muslimer over hele Europa vil det på nytt bety stirrende blikk, ukvemsord, hån i sosiale medier, og av og til verre ting. De vet det vil skje igjen.
muslim_eu_blue-537x350.pngYasmin, en femten år gammel datter av en muslimsk venn, skrev et dikt der hun uttrykker hvordan det føles. Det får meg til å gråte – det presset av tusenvis av stirrende blikk på gaten, og en mediaverden som synes overgitt til å demonisere dem. Unge mennesker som henne er blitt merket, og vi høster triste følger.
Mange unge mennesker takler det på et vis, og når familiene står tett sammen vil innflytelsen dabbe av. Noen andre blir svært sinte, og uttrykker det slik som mange tenåringer i alle kulturer ville ha gjort. Noen få – og det er bare noen få – kommer ut dårligere. De blir sårbare for ekstremismens budskap og blir mer og mer dratt den veien. Når de blir isolert fra sine foreldre, vil det være fortvilte foreldre som prøver å skape mening i det hele. Som om det ikke er galt nok, vil mistenksomhetens finger peke på dem så vel som på deres fortapte. De blir kanskje uønsket i moskeen, blir mistenkeliggjort på skolen eller forhørt av politiet.
30dagersbonn2017_Page_34Yasmin er heldig. Hennes foreldre forstår. De støtter sin datter, hjelper henne til å forstå og oppmuntrer henne til å gi slipp på det. Men det er også morens jobb – for Farzana arbeider med offer for hatkriminalitet, mennesker som feilaktig har blitt identifisert som ekstremister, unge mennesker som er sinte på diskrimineringen, og hjelper dem å bearbeide sine opplevelser. Heller enn å tillate dem å bli avvist og isolert, og dermed potensielle kandidater for å bli lokket inn i ekstremisme, arbeider hun med å dra dem tilbake til det vanlige livet.
Jeg spurte Farzana hvordan kristne burde be for dem som var offer for hatkriminalitet, for de fremmedgjorte og for familier påvirket av medlemmer som er på vei til å gå inn i ekstremisme. Hennes svar var umiddelbart: «Hva ville Jesus gjort? Ikke fordøm blindt. Strekk dere ut i kjærlighet og aksept. Jeg leste nettopp at Jesus kom for å møte oss i vår mørkeste time. Spør hvordan han vil møte disse?»
hvordan

  • Be for tenåringer som Yasmin, som i utfordrende år må trå forsiktig under mistenksomhetens søkelys.
  • Be for arbeidet til folk som Farzana, som hjelper med å hindre at unge faller i hendene på ekstremistgrupper.
  • Be for familier som har mistet deres sønner og døtre til terrorisme og for de som lever med trusselen fra hatkriminalitet.

2016 – Dag 23 (28. juni) – Lokalsamfunn

Luton: Standpunkt mot ekstremisme

Luton ligger seks mil nord for London og er som en flerkulturell øy midt i et hav av velstående «hvite» byer. Over 25 % av Lutons befolkning på 215 000 er muslimer. Siden 1990-tallet har Luton fått rykte på seg som et drivhus for muslimsk ekstremisme. I nyere tid er byen også blitt kjent for anti-muslimsk høyreradikal ekstremisme.
I mars 2009 demonstrerte en liten gruppe muslimske ekstremister under en militærparade. Flere reagerte og det ble nesten opptøyer. I flere uker etterpå var det høy spenning med trusler og demonstrasjoner. En moské ble truffet av en brannbombe, og den muslim-fiendtlige English Defence League (EDL) ble dannet.
6a00d8341cd7a753ef016762393241970b-800wiEt vitne til kaoset var Peter Adams, en sosialarbeider i en menighet. Han hadde et kall til fred- og forsoningsarbeid. I dagene som fulgte så han økningen i hatmeldinger i sosiale media. I dialog med kirkeledere så vel som muslimske venner (som fordømte islamsk ekstremisme på det sterkeste) kom han fram til at ekstremistene ikke skulle få splitte byen. Han stod skulder ved skulder med imamen fra den utbrente moskéen og flere kristne og muslimske ledere under en pressekonferanse dekket av nasjonale nyhetssendinger i mai 2009, mens de inngikk en avtale:

«… disse gruppene representerer ikke flertallet i vårt samfunn. Som muslimer og kristne i Luton forplikter vi oss til å vokse i forståelse av hverandre og til å arbeide sammen for felles beste. Vår inspirasjon kommer fra ordene som er sentrale i våre respektive hellige skrifter, med bud om å elske Gud og vår neste. Som naboer i denne byen vil vi jobbe for å finne det som forener oss og for å feire dette. Der hvor vi er forskjellige forplikter vi oss til å søke forståelse og tillit, ikke hat og strid. La oss respektere hverandre, og være oppriktige, rettferdige og gode mot hverandre slik at vi kan leve i ekte fred, harmoni og gjensidig godvilje …»

Denne forpliktelsen har holdt og vokst. EDL har villet så splid, men vennskapet mellom ledere for trossamfunnene og lokalsamfunnet vokser, og har banet vei for å snakke om utfordringene.
p33quoteAdams sier det rett ut: «Mange er overbevist om at islam og kristendom/vestlige demokrati stadig kommer til å støte sammen. Jeg er bestemt på å vise en annen vei. Det er trist at kristnes uttalelser ofte tas til inntekt for konflikt. Vi er nødt til å finne en annen vei! Mine muslimske venner vet at jeg er lidenskapelig opptatt av troen min og de respekterer meg. De vet også at jeg vil så gjerne at de kommer til tro på Jesus. Jesus en den som taper hvis kristne kjennetegnes ved hat og frykt.»

La oss be:

  • 1 Joh 4,18 sier «Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut.» Vend deg om fra frykt og be om at Gud fyller deg og ditt lokalsamfunn med kjærlighet for muslimer.
  • Be om anledninger til å motvirke negative stereotyper av muslimer.
  • Be om anledninger til å vise kjærlighet til muslimske naboer og landsmenn du møter.

Historien fortsetter! Les mer om hva som har skjedd nylig her: