Ramadan blir satt hvert år etter den islamske kalender. Kalenderen er en månekalender, noe som betyr at ramadan, sett på den gregorianske kalenderen vil flytte seg omtrent elleve dager hvert år. Startdato for fasten kan også variere fra land til land avhengig av når månen blir synlig.
En seriøs muslim vil stå opp før soloppgang og spise et måltid kalt «suhoor» før morgenbønnen. De spiser da ikke igjen før solnedgang når de bryter fasten med et måltid kjent som «iftar». Om man er gammel og svak kan det bli gjort unntak fra fasten, også for unge barn, gravide og ammende.
Hvorfor skal vi be under ramadan?
Denne bønneaksjonen 30 dagers bønn er ment å sammenfalle med muslimenes ramadan måned nettopp fordi det er da muslimene selv ber mye.
Kristne kan relatere til muslimer fordi vi begge praktiserer bønn og faste. For eksempel kan det å bryte fasten med et måltid sammen være en fin måte å bli kjent med hverandre på. Når kristne ser muslimske venner i aktiv faste under ramadan, kan de la seg inspirere til å ta eget bønneliv mer på alvor. Forhåpentlig kan dette åpne opp for samtaler om tro og om våre individuelle reiser på jakt etter å kjenne Gud.

Når vi blir kjent med muslimer er det viktig at vi ikke gjør oss antakelser av hva de tror på basert på hva vi har lest på internett eller sett på nyhetene. Hver enkelt muslim er på sin egen trosreise påvirket av sin familiekultur og erfaring.
Det som muslimene kaller «Islams hus», eller Dar al-Islam på arabisk, er det usynlige kulturelle og religiøse imperiet som strekker seg fra Vest-Afrika til de indonesiske øyene. Det omfatter 1,6 milliarder muslimer i 49 ulike land.
I fjor så vi tidenes høyeste deltakelse i 30 dagers bønn for verdens muslimer! Med en rekke inspirerende artikler fra boken