Kategori: 2026 (Guds medarbeidere)

Dag 12 • 1. mars • Iranerne i Hellas

Layla vokste opp i Iran og hadde mange ubesvarte spørsmål om tro. Ingenting kunne trøste henne gjennom de mange vanskelige omstendighetene i livet hennes. Hun giftet seg, fikk en datter og flyttet til Irak, hvor mannen hennes døde. Hun mistet jobben og alle eiendelene sine, og fikk deretter en rekke hjerteinfarkt. I panikk ropte hun: «Gud, hjelp meg! Datteren min er helt alene.»

Fortsett å lese Dag 12 • 1. mars • Iranerne i Hellas

Dag 11 • 28. februar • Zazaene i Tyrkia

Alle kalte ham «doktor K»

Siden han begynte å følge Jesus, var drømmen hans å bruke sin medisinske utdannelse til å føre sine zaza-landsmenn til tro på Jesus. Doktor K kombinerte fysisk helbredelse med et ønske om å se åndelig helbredelse. Han reiste utrettelig rundt i de gamle zaza-hjemlandene i øst-Tyrkia for å drive medisinske klinikker og dele evangeliet. Enten det var skrøpelige gamle bønder med fotsopp eller tannløse tanter med tannkjøttsykdom, lyttet doktor K og tjente med tålmodighet og medfølelse. Hans tjeneste ble dessverre forkortet da han, bare noen måneder etter at tvillingdøtrene hans ble født, døde av leukemi.

Fortsett å lese Dag 11 • 28. februar • Zazaene i Tyrkia

Dag 9 • 26. februar • Muslimene i Uttar Pradesh

Da flertallet av Indias befolkning er hinduer, er det lett å glemme at hvis Indias muslimer ble regnet som et enkelt land, ville det være det nest største muslimske landet i verden etter Indonesia. 200 millioner muslimer bor i India, spredt over alle delstatene – akkurat som deres deilige mat har spredt seg over hele verden.

Fortsett å lese Dag 9 • 26. februar • Muslimene i Uttar Pradesh

Dag 8 • 25. februar • Fulaniene i Guinea

Fulaniene, også kalt fulbe eller peul, er et hovedsakelig muslimsk folk spredt over mange deler av Vest-Afrika, fra Tsjadsjøen i øst til Atlanterhavet i vest. Det er bare i Guinea de utgjør majoriteten av befolkningen.

Moussa er fulani og har fulgt Jesus i mer enn 25 år, dermed er han blant de første fulaniene i Guinea som forlot islam. Det er omtrent 300 jesustroende blant de fem millioner fulani som bor i Guinea. Da Moussa vendte seg bort fra sine forfedres religion, forlot kona ham. Likevel har han holdt fast i sin tro.

Fortsett å lese Dag 8 • 25. februar • Fulaniene i Guinea

Dag 7 • 24. februar • Hazaraene i Vest-Asia

Hazaraene utgjør nesten fire millioner mennesker i Afghanistan, med store minoriteter også i Iran og Pakistan. I Afghanistan, der de en gang var den største befolkningsgruppen, er de nå en forfulgt minoritet.

Qasim var den eldste sønnen i en svært streng muslimsk hazarafamilie. Da han fylte 14 år sa familien at det var på tide å følge alle islamske regler. Qasim gjorde det med stolthet. Men da han var 17 år, innså han at han ikke hadde noe reelt forhold til Gud og at han ikke kunne finne tilfredsstillende svar på spørsmålene sine.

Fortsett å lese Dag 7 • 24. februar • Hazaraene i Vest-Asia

Dag 6 • 23. februar • Tunisia

For mer enn 1800 år siden ble to unge kartagiske kvinner (dagens Tunisia) kastet foran ville dyr i et romersk amfiteater, fordi de hadde sitt håp i Jesus og nektet å fornekte ham. Perpetua og Felicitas var modige kvinner som forkynte sin tro på Jesus, til tross for at de begge måtte ta avskjed med sine spedbarn. Deres og andres martyrium i Nord-Afrika fikk Tertullian til å skrive: «Martyrenes blod er kirkens frø.» Til tross for flere århundrer uten synlige tegn på troen på Jesus, etter at islamske inntrengere kom på 600-tallet, finnes det samme hellige frøet i våre brødre og søstre i Tunisia i dag.

Fortsett å lese Dag 6 • 23. februar • Tunisia

Dag 5 • 22. februar • Amazighene i Nord-Afrika

Amazighene er urbefolkningen i Nord-Afrika. De bodde i områdene i tusenvis av år før den arabiske migrasjonen brakte islam til regionen, i midten av 600-tallet. Det er sannsynlig at St. Augustin av Hippo var amazigh. De kaller morsmålet sitt tamazight, og det de kaller seg selv (i flertallsform) er imazighen som betyr «frie mennesker». Selv om de ofte kalles «berbere» i Vesten, er dette et belastet begrep som avvises av amazighene.

Fortsett å lese Dag 5 • 22. februar • Amazighene i Nord-Afrika

Dag 4 • 21. februar • Jemenittiske kvinner

I sin støvfylte by i Jemen, under sine svigerforeldres årvåkne øyne, levde Samira et liv preget av lydighet: Mot troen, mot mannen, mot frykten. Men, med mannen sin borte i militsen, hvor han kjempet i den pågående borgerkrigen i Jemen, opplevde hun et glimt av håp i telefonen sin. Når barna hennes lå rundt henne og sov, vendte hun stadig tilbake til nettstedene hun hadde funnet, som tilbød vakre ord på hennes eget språk. Med tiden lærte hun at de var hentet fra Bibelen. Ordene fordømte ikke – de trøstet. «Kom til meg, alle dere som strever … »

Fortsett å lese Dag 4 • 21. februar • Jemenittiske kvinner