Kategori: 2026 (Guds medarbeidere)

Dag 22 • 11. mars • Tadjikistan

Mari bor høyt oppe i fjellene i en avsidesliggende region i Tadsjikistan. I begynnelsen av sommeren går kvinnene for å forberede sommerbeite, og mennene kommer en uke senere med kyr, sauer og geiter. Bare en håndfull gjetere blir igjen med flokkene. Resten drar tilbake til landsbyen. De ser og hører ingenting fra gjeterne før det blir høst.

De siste somrene har en besøkende kommet til Maris landsby. Siden hun er landsbyleder, kommer han alltid til hennes hus først. «I fjor sommer ga han meg en bok», sier Mari. «Denne mannen er alltid vennlig og ønsker å hjelpe landsbyen min, så jeg tok imot gaven hans. Jeg hadde fullført skolegangen min på den lokale skolen, så jeg gledet meg til å lese denne boken.»

Mari begynte å lese boken med en gang, og til sin overraskelse fant hun ut at den var skrevet på en måte som var lett å forstå. Hun leste den mange ganger og leste den for familien sin. De ønsket å høre historien mange ganger. «Mitt hjerte ble varmt for hovedpersonen i alle disse historiene, en mann som het Jesus. Jeg begynte å elske ham.»

Den påfølgende sommeren kom den reisende tilbake igjen. Mari ønsket ham velkommen inn i hjemmet sitt og sa til ham: «Jeg elsker Jesus.» Han så overrasket ut. «Hvor godt kjenner du ham?» spurte han. «Husker du boken du ga meg i fjor, den som heter Khushkhabar [Gode nyheter], som fortalte historien om Jesus? Jeg har lest den mange ganger og lest den høyt for familien min også. Vi tror på Jesus. Hver kveld leser jeg denne boken høyt, og vi forteller alle i landsbyen om Jesus.»

… slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til.

Jesaja 55,11

TA TID I BØNN

  • Be om at evangeliet skal nå de avsidesliggende områdene i Tadsjikistan.
  • Be om beskyttelse og styrke for troende i et utfordrende åndelig klima.
  • Be om at disse troende må skinne som et lys for andre og at deres arbeid for Guds rike må bære frukt.

Dag 21 • 10. mars • Millet-folket i Bulgaria

Hvis du spør den tyrkisktalende minoriteten i Bulgaria, vil de fortelle deg at de ikke vet hvor de kommer fra. De «osmanske tyrkerne» i Bulgaria sier at de ikke er tyrkere. De kaller seg selv «millet». På samme måte insisterer romene i Bulgaria på at de ikke er romer. Milletene teller omtrent 300 000 og er den største muslimske folkegruppen i Bulgaria. De opplever alvorlig marginalisering og bor ofte i segregerte nabolag. Men Gud kjenner dem, og enda viktigere, mange av dem har nå et levende forhold til Gud.

På slutten av 1980-tallet brøt det ut en vekkelse blant milletene. Den varte frem til midten av 1990-tallet, og de opplevde mange tegn og under. Tusenvis forlot islam for å følge Jesus, og mer enn hundre menigheter ble startet.

Rahim var bussjåfør. En dag ble hans kone svært syk. Det fantes ikke tilstrekkelig medisin eller pleie for en millet som levde i elendighet, så til slutt døde hun. Kvinnene i nabolaget kom og begynte å gråte. Støyen og gråten ble uutholdelig for Rahim, så han gikk ut, fortvilet over hvordan han skulle ta seg av barna sine. Etter to timer med indre uro ropte han ut den bønnen som desperate muslimer ofte retter til Jesus: «Ey Isa! Ey Isa!»

Rahim kom hjem kort tid senere, og i stedet for gråt var det oppstyr: Kona hans satt oppreist, i live! Mens Rahim priste Jesus, kom hele gata til tro. Mange kom og ba om forbønn, og mange ble også helbredet. En menighet ble startet – av mennesker uten særlig bibelkunnskap, bortsett fra troen på en Jesus som helbreder og en Gud som svarer på bønn.

For ingenting er umulig for Gud

Lukas 1,37

TA TID I BØNN

  • Be for millet-troende i andre land, som nå teller flere enn de som fortsatt bor i Bulgaria. Be Gud om å grunnfeste dem i Ordet og bruke deres lidenskap for Jesus til å inspirere andre.
  • Be om at Gud må gi muligheter for teologisk opplæring av millet-pastorer, hvorav mange har hatt lite utdannelse.
  • Be om at ungdommen i troende millet-familier må ta et valg om å følge Jesus.

Dag 20 • 9. mars • Muslimske gjestearbeidere i Singapore

Nesten en halv million gjestearbeidere, hvorav de fleste er muslimer, inngår i Singapores befolkning på 6 millioner. Daud var en av dem. Økonomiske utfordringer i familien gjorde at han ikke kunne fortsette sine religiøse studier og oppfylle drømmen om å bli imam. Som eldste sønn reiste han fra familien og sin nygifte kone, for å bli en del av en arbeidsstyrke på 250 000 bangladeshiske migrantarbeidere i Singapore.

Livet var svært utfordrende for Daud – han ble lurt for agentavgifter, mistet til slutt jobben og var redd. Uten noen å vende seg til, henvendte han seg til slutt til noen kristne ved en lokal veldedighetsorganisasjon for å få hjelp. Han hadde unngått dem tidligere, vel vitende om at de var fra en kirke, men nå var han desperat.

Berørt av deres omsorg og imponert av Isa Moshiho (Jesus Messias), myknet Dauds hjerte. For første gang innså han at Gud hadde skapt ham i sitt bilde, slik at han kunne dele sine tanker, sin vilje og sine planer med ham! For en ære – at Gud ønsket et forhold til ham! Etter to måneder med å lese Ordet, kom Daud til tro på Jesus som sin Herre og Frelser og ble døpt.

Daud delte det han lærte med sin far og sin unge kone over telefonen, og også de uttrykte et ønske om å tro på Jesus. Hjemme begynte Daud umiddelbart å nå ut til sine andre slektninger. En etter en kom mange til tro på Herren. Han vitnet om at gjennom all utnyttelse og tap hadde Gud frelst ham og ført ham fra mørke til lys. Hans liv ble fylt av glede da han møtte Jesus!

For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg …

Matteus 25,35

TA TID I BØNN

  • Be om at samfunnet i Singapore vil vise varme og respekt overfor gjestearbeiderne.
  • Be om at troende i Singapore vil nå ut til gjestearbeidere med evangeliet.
  • Be om at muslimer som har kommet til tro på Jesus i Singapore, må dele sin tro i hjemlandet.

Dag 19 • 8. mars • Usbekistan

Da Ruslan kom til tro, var han den første troende i sitt avsidesliggende område. Han gikk gjennom mange prøvelser: Han ble slått av sin far og bror og etterlatt for å dø, han ble arrestert og slått av politiet, og han ble steinet da han forsøkte å delta i begravelsen til en venn. Gjennom alle disse prøvelsene så han mange andre usbekere komme til tro og flere husmenigheter bli etablert.

Ruslans område har svært lite vann. Det vannet som finnes, er av dårlig kvalitet. Ruslans kone, Imona, utviklet nyreproblemer som følge av dette og hadde spontanabort to ganger. Legene sa hun aldri ville kunne få barn. Naboene spottet henne: «Se, det er det som skjer når du blir kristen.»

En kristen organisasjon ble klar over behovet for rent vann i området og bestemte seg for å bore en brønn. De måtte bore veldig dypt, helt til de traff en vannåre. Nå har ikke bare Ruslans landsby drikkevann av høy kvalitet, men kirken leverer også regelmessig vann med lastebil til nabobygdene.

Ruslan inviterte politisjefen, imamen og alle som hadde forfulgt ham til åpningsseremonien for brønnen og ga æren til Gud. Hans kone har nå født to vakre, friske barn.

Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.

Johannes 4,14

TA TID I BØNN

  • Be om at Ruslan og hans familie må finne trøst og styrke i sin tro.
  • Be om at levende vann ved Den hellige ånd må strømme over tørste usbekiske hjerter!
  • Be om at nye løfter fra regjeringen om å tillate registrering av kirker blir oppfylt.

Dag 18 • 7. mars • Bangladesh

For fem år siden flyttet Rupal og broren hans til Dhaka, hovedstaden i Bangladesh, for å finne arbeid. De fant et rimelig sted å bo sammen med fem andre menn i en liten leilighet. Rupal syntes først at en av romkameratene var litt annerledes fordi han kom fra en annen region. Aarav («Fredelig») var en fredelig person som aldri snakket stygt om noen. Men så oppdaget Rupal at denne mannen leste Injil (NT) regelmessig.

Rupal prøvde å overtale Aarav til å slutte å lese denne boken. Men Aarav fortalte ham at den var annerledes enn andre bøker. «Injil leser deg!» sa han. «Når du leser den, er det som om en person som kjenner deg godt, snakker til deg.»

Rupal ville finne ut av det, og Aarav lot ham lese Injil når som helst. Snart leste Rupal mer og mer. Og Aarav hadde rett. Injil kunne lese Rupal. I Bergprekenen i Matteus 5–7 fant han de vakreste ordene han noensinne hadde hørt. Dette var den sanne veien! Jesus underviste med autoritet, ikke som andre lærere. Han viste oss den rette veien til Gud, ved å tilgi våre fiender og adlyde Gud, ikke mennesker. Rupal forsto at han trengte Jesus.

Noe senere begynte også Rupals bror å følge Jesus. Nå er de syv menn som følger Jesus og leser sammen. De elsker hverandre og menneskene rundt seg. De studerer sammen med bengalere og viser dem at Injil ikke er blitt forandret – men at det er den fantastiske boken som leser deg!

Og vi, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, vi blir alle forvandlet til dette bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd.

2. Korinterbrev 3,18

TA TID I BØNN

  • Be inderlig og i tro for de mer enn 135 millioner bengalere, som er blant de minst nådde folkegruppene i verden.
  • Be for Aarav, Rupal og andre troende, at de må oppleve Guds visdom, kraft og beskyttelse.
  • Be om at studiegrupper blant bengalere skal utvikle seg til menigheter som ærer Jesus.

Dag 17 • 6. mars • Somalia

Yasin har vært jesustroende i flere år og har betalt en høy pris for det. Somalia er 99 % sunnimuslimsk, og det er ulovlig å konvertere fra islam. Yasin sto ikke frem som «kristen», men han delte sin tro på Jesus på TikTok. Dette ble kjent for offentligheten, og stemmen hans ble gjenkjent av familien. Han ble deretter fengslet, fikk forbud mot å se sin kone og sine barn, og taxien hans ble konfiskert.

I Somalia kommer presset først og fremst fra familien og klanen. Dette var også tilfellet for Yasin. Familien ønsket at han skulle bekjenne seg til islam på nytt. Men da Yasin nektet, utestengte faren ham fra familien.

Likevel forblir Yasin sterk i sin tro. En jesustroende bror blant somalierne i utlandet holder bibelstudier på nettet, og Yasin deltar trofast. Dette knytter ham til Guds verdensomspennende kirke. Yasin hungrer etter Guds ord. Han kan fortsatt ikke holde munnen lukket og fortsetter å vitne. Å vitne i Somalia innebærer vanligvis ikke direkte evangelisering, da det umiddelbart ville sette liv i fare. Ofte handler det mer om å forsiktig dele Jesu lære, snakke ut fra kjærlighet og tilgivelse og uttrykke håp. Det handler om å forsiktig dele om en Gud du kjenner, ser og elsker.

Gud er virksom i Somalia. Mye blir delt om troen på Jesus, spesielt på nettet, og folk kommer til tro. Alle disse menneskene står overfor de samme utfordringene som Yasin. Å bli oppdaget betyr utestenging fra familien og klanen (eller verre). Fra det øyeblikket er livet ditt fylt av usikkerhet og fare.

Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!

Johannes 16,33

TA TID I BØNN

  • Be for Yasins sikkerhet og levebrød, og spesielt for hans tro og mot til å vise hvem Jesus er.
  • Be for somaliske troende som er aktive på nettet, at de må dele evangeliet i sannhet.
  • Pris Gud for åpenheten som finnes blant det somaliske folket.

Dag 16 • 5. mars • Banjar-folket på Kalimantan

Banjarene er en av Indonesias største, men minst nådde folkegrupper. De er rundt 5 millioner mennesker, og bor hovedsakelig i Sør-Kalimantan. De er kjent for sine hus bygget på påler over sump eller elver. Til tross for at 99,9 % av dem er muslimer, har Gud gjort fantastiske mirakler blant dem, noe som har ført til at mange har kommet til tro på Jesus.

En dag fikk en lokal troende en telefon. «Joy, kom hit. Det er en kvinne på kanten av kaien som vil begå selvmord, og hun har en slektning som også trenger din hjelp.» Før hun dro, ba Joy sammen med sine utenlandske venner, og en av dem følte at Gud ønsket at kvinnen skulle vite at han (Gud) kjenner hennes navn, som trolig var «Jewel».

På kaien fant Joy den selvmordstruende kvinnen bundet av frykt for at hun enten ville dø eller drepe noen. Joy sa: «Gud kjenner navnet ditt. Den eneste som kan hjelpe deg, er Jesus. I Jesu navn, demon, forlat henne!» Øyeblikkelig ble kvinnen helbredet for sin psykiske lidelse, men hun het ikke Jewel – hun het Hope. Hope inviterte Joy til å besøke sønnen til en slektning av seg. Sønnen var en stum tenåring som naboene anså som gal. Joy fortalte han om Jesus og ba deretter. Gud helbredet øyeblikkelig hans psykiske lidelse og gjenopprettet hans taleevne. Hans mor, Light, var overlykkelig.

Kjeden fortsatte. Light fortalte Joy om en annen slektning som hadde ønsket å møte Joy, men som skammet seg fordi hun var prostituert. Light, Hope og Joy (dvs. Lys, Håp og Glede) dro til den prostituertes hus. Ingen kjente hennes virkelige navn, ikke engang slektningene hennes, fordi alle kalte henne «rått kjøtt» eller «smultringselger». Hun ble sjokkert da Joy sa hennes virkelige navn: «Jewel» (Juvel). Joy fortalte historien om Maria Magdalena, og hvordan Jesus elsket henne på en så hellig måte. Jewel ble rørt til tårer og ønsket å forlate prostitusjonen og følge Ham.

Nei, den som er i Kristus, er en ny skapning. Det gamle er borte, se, det nye er blitt til!

2. Korinterbrevet 5,17

TA TID I BØNN

  • Be Gud om flere møter med Jesu mirakler og kjærlighet.
  • Be om at troende skal vitne frimodig til sine venner og naboer.
  • Be om blomstrende åndelige fellesskap der nye troende bygges opp og utrustes i sine åndelige gaver.

Dag 15 • 4. mars • Uigurer

Soliha vokste opp i et tradisjonelt muslimsk hjem i Sentral-Asia, likevel kjente hun på et gudsnærvær. Hun snakket med Gud og følte at hun kjente han. Da Sovjetunionen ble oppløst og landet hennes ble uavhengig, organiserte muslimske misjonærer kurs for jenter for å lære dem Koranen og Hadith. Soliha var først begeistret, men begynte så å bli usikker på om det hun lærte på kursene stemte med den Gud hun følte hun kjente.

Fortsett å lese Dag 15 • 4. mars • Uigurer

Dag 13 • 2. mars • Blå Nilen i Sudan

Paulina vokste opp i Damazin, en by i delstaten Blå Nilen i Sudan. Da en pastor tok kontakt med hennes muslimske familie, ble Paulina fascinert av tanken på at hun kunne bli en ny skapning. Da hun var 18 år, begynte hun å følge Jesus, og hennes tanker, hjerte og oppførsel begynte å forandre seg. Hun så Gud virke i sitt liv og begynte umiddelbart å dele dette med familien og andre rundt seg.

Fortsett å lese Dag 13 • 2. mars • Blå Nilen i Sudan