Dag 15 – 27. april – Samarkand, Usbekistan

Antall muslimer: 510 000 

Samarkand er en vakker og myteomspunnet by, kjent som et knutepunkt langs den gamle silkeveien. Byen har i alt tre forskjellige gamlebyer: den eldgamle bydelen fra 600tallet, som ble beseiret av Djengis Khan i 1220; en middelalderby fra 1300tallet preget av islamsk kunst og arkitektur; og en russisk preget bydel fra 1800tallet. 

De fleste i Samarkand identifiserer seg som tadsjikere, med røtter i persisk kultur. Usbekere derimot er et tyrkisk folkeslag. Etniske forskjeller mellom disse gruppene har forårsaket spenning. Nesten alle i Usbekistan er muslimer, men det finnes kristne i Samarkand i form av russisk ortodokse, katolikker og andre grupper som etablerte seg etter landet fikk sin selvstendighet i 1991. 

Under Sovjetunionen var Usbekistan lukket for omverdenen. Selvstendigheten førte til en ny åpenhet i løpet av 1990tallet og en oppblomstring av internasjonal handel og turisme. Internasjonale arbeidere strømmet til byer som Samarkand. Blant disse var kristne som underviste i engelsk og delte evangeliet. Tidligere muslimer kom til tro og lokale menigheter ble dannet. 

Åpenheten tok brått slutt i 2006. Utenlandske arbeidere ble utvist og en forfølgelse av kristne begynte. Men menighetene i Samarkand og andre deler av Usbekistan var godt rotfestet og vokste. Kirken er fortsatt forholdsvis liten, men sterk. Kristne møtes i husmenigheter, og både tadsjikere og usbekere når ut til andre muslimer i deres sosiale nettverk. 

Inspirasjon til bønn 

  • Kristentroen nådde fram til Samarkand før islam. Den møter stadig motstand, men spretter alltid tilbake. Be for religionsfrihet i byen og landet ellers. (Matteus 5,44) 
  • Be for de troende og deres husgrupper i Samarkand. Må de være sterke og frimodige. (Kolosserbrevet 1,3-6) 
  • Be om at mange i Samarkand får høre og ta imot evangeliet. (Matteus 7,24-25) 

Dag 14 – 26. april – Yangon, Myanmar

Antall muslimer: 350 000 

Turister i Myanmars tidligere hovedstad Yangon imponeres ofte av synet av de gullforgylte pagodene og tusener av buddhistmunker i røde drakter. Men få besøkende legger merke til de mange moskeene som står som et vitnesbyrd om en lang og rik muslimsk historie i Yangon. Offisielt er 5 % av Yangons befolkning i dag muslimer, eller omtrent 350 000. Anslagsvis 10 – 20 % av disse er rohingyaer fra delstaten Rakhine, men de fleste har indisk, burmesisk eller til og med kinesisk etnisk bakgrunn. 

Mange rohingyaer i Yangon flyktet dit for å finne trygghet. Mange har fortsatt familiemedlemmer i Rakhine, hvor en konflikt som har pågått over flere tiår har resultert i mye voldsbruk og at mange har mistet grunnleggende rettigheter. Andre rohingya i Yangon har fått sine familiemedlemmer spredt rundt i verden som flyktninger, mange av dem i nabolandet Bangladesh. Det er oftest ikke mulig for dem å reise for å treffe disse familiemedlemmene. Som en rohingya mann nylig sa til en venn: «Jeg har ikke sett min mor på over 20 år. Jeg savner henne!» Fordommer, diskriminering og forfølgelse er imidlertid ikke begrenset til å gjelde rohingyaene men inkluderer også muslimer fra andre bakgrunner. 

Det finnes ikke noen kjente troende blant rohingyaene, og svært få fra andre muslimske grupper i Yangon. Hverken lokale eller internasjonale troende driver med noe særlig evangeliserende arbeid blant byens muslimer. Noen av medlemmene i de burmesiske kirkene har kommentert at «Jesus døde ikke for rohingya folket!», og ikke så rent få av dem har negative følelser for muslimer. 

Inspirasjon til bønn 

  • Muslimenes situasjon i Yangon kan virke håpløs, men vi vet at «Herren er et vern for dem som blir undertrykt, et vern når de er i nød». (Salme 9,10) 
  • Be at muslimer som lengter etter sann fred og forsoning får et møte med Jesus, hans sannhet og skjønnhet. (Romerne 15,13) 
  • Be Herren gi medlemmer av lokale burmesisk-talende kirker et hjerte for deres muslimske naboer (1. Johannesbrev 2,3-6) 

Dag 13 – 25. april – Paris, Frankrike

Antall muslimer: 1 700 000 

Paris har en av de største muslimske befolkningene i Europa. Det er et sammensatt samfunn, og består overveiende av immigranter fra tidligere franske kolonier i Nord og Vest Afrika. 

Utmattet faller Mahamandu ned i sin seng. Han er ferdig med vaskejobben og har noen få timer til rådighet før nattskiftet som sikkerhetsvakt begynner. Men han kan ikke slappe av siden det er søndag, dagen hans utvidede familie og omtrent hundre andre arbeidsinnvandrere fra soninké folket samles på herberget hvor han bor. De samles for å drøfte familieproblemer i Frankrike og bestemme hvor mye penger de kan sende tilbake til deres landsby i Mali. Mahamandus datter i Mali er syk og han er redd for at han ikke vil ha nok penger å sende til henne i tillegg til det han må sende som bidrag til mat for feiringen Eid, som nærmer seg. 

Mahamandus liv er typisk for flere enn 100 000 soninké innvandrere i Paris-regionen som arbeider i flere dårlig betalte jobber for å tjene nok til å brødfø deres familier i Vest Afrika. De fleste av dem har aldri møtt en etterfølger av Jesus eller hørt evangeliet. Likevel finnes det noen få isolerte troende som opplever forfølgelse fra deres immigrantsamfunn. 

Små samfunn av soninkeer finnes over hele verden, men mest av alt i Frankrike. Deres opprinnelsesområde er det vestlige Afrika, hvor de har vært handelsfolk gjennom mange generasjoner. Soninkeene tok imot islam i det 11. århundre, og nesten alle er muslimer og stolte over sin islamske avstamning. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be at soninké-immigrantene i Paris vil finne lønnet arbeid tilstrekkelig til å støtte sine familier i Vest-Afrika. (Markus 12,32-34) 
  • Be at alle muslimer i Paris får et møte med mennesker som følger Jesus i deres by, og at mange flere kristne arbeidere skal komme til byen. (Matteus 9,38) 
  • Be om beskyttelse for de få troende, og at mange andre soninké i Paris blir kjent med Jesus. (Johannes 14,6) 

Bønn i over 60 land

Arrangørene av bønneaksjonen internasjonalt kan bekrefte at bønneguiden har blitt distribuert i over 60 land i år. Det er sannsynlig at distribusjonen har nådd enda flere land, men her er landene der vi vet at det har vært organisert lokal distribusjon av bønneguiden:

  • Albania
  • Argentina
  • Australia
  • Bahrain
  • Barbados
  • Belgia
  • Bolivia
  • Brasil
  • Canada
  • Colombia
  • Costa Rica
  • De forente arabiske emirater
  • Den dominikanske republikk
  • Dubai
  • Egypt
  • Filippinene
  • Finland
  • Frankrike
  • Hellas
  • Hong Kong
  • India
  • Irland
  • Israel
  • Italia
  • Japan
  • Kambodsja
  • Kenya
  • Kina
  • Kirgisistan
  • Kuwait
  • Malawi
  • Malaysia
  • Mexico
  • Nederland
  • New Zealand
  • Niger
  • Nigeria
  • Norge
  • Oman
  • Østerrike
  • Panama
  • Papua Ny-Guinea
  • Peru
  • Polen
  • Qatar
  • Romania
  • Singapore
  • Slovakia
  • Sør-Afrika
  • Sør-Korea
  • Spania
  • Sri Lanka
  • Storbritannia
  • Sveits
  • Taiwan
  • Tanzania
  • Thailand
  • Tonga
  • Tsjekkia
  • Tyskland
  • Uganda
  • Ungarn

Takk for at du er med i denne historiske bønnemobiliseringen!

Dag 12 – 24. april – Kampala, Uganda

Antall muslimer: 204 000 

Faduma vandrer med kurven sin gjennom morgentravelheten i det somaliske kvarteret i Kampala. Hver dag står hun opp før soloppgang for å lage anjero, det tradisjonelle, flate brødet som somaliere spiser til frokost. Ved å selge brødet, prøver hun å sørge for sine tre barn. Hun har bodd i «Lille Mogadishu» i fem år, et slumområde i Kampala. De fleste somaliere som flyktet fra borgerkrigen i Somalia og kom til Uganda, er her. Faduma er aleneforelder. Hun har nesten ikke utdannelse og snakker ikke engelsk – det offisielle språket i Uganda – og hun finner ikke arbeid. 

Det er beregnet at omkring 12 % av Kampalas 1,7 millioner innbyggere er muslimer. Noen tilhører lokale muslimske etniske grupper, mens andre har kommet fra den arabiske verden og etablert seg som vellykkede forretningsfolk. I en ganske annen del av byen bor det 20 000 somaliske flyktninger som hovedsakelig bor i «Lille Mogadishu». Uten skole eller arbeidsrettet opplæring, har de få muligheter til å forbedre livene sine. Derfor blir de ofte fryktet eller avvist av deres vertsland. 

Et team med kristne i Uganda har begynt å ta tak i situasjonen til muslimene i den somaliske delen av byen. De ønsker å hjelpe særlig unge somaliere ved å gi dem engelskundervisning, datakurs eller fotballtreninger. Samtidig prøver de å bygge bro mellom kristne ugandere og somaliere, som er nesten utelukkende muslimer. Uganderne oppmuntrer og trener kristne til å involvere seg med folk fra de somaliske nabolagene, ved å be for dem og dele Jesu kjærlighet. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be om at mange kristne i Uganda skal være vitner om Guds kjærlighet til de somaliske muslimene i deres by. (Kolosserne 4,2-6) 
  • Be om at mange somaliere som har sunket ned i håpløsheten i livet som flyktninger, vil ta imot støtte, kjærlighet og praktisk hjelp fra kristne. (Salme 40,10-11) 
  • Be om at somaliere kan få livsforvandlende møter med Jesus som de kan dele med sine nettverk hjemme i Somalia. (2. Korinterbrevet 9,11-14). 

Finn ut mer om kvinnene i «Lille Mogadishu», Kampala (på engelsk): 
https://roadsandkingdoms.com/2017/exile-little-mogadishu/ 

Dag 11 – 23. april – Jakarta, Indonesia

Antall muslimer: 8 000 000 

Jarot er en universitetsstudent i Jakarta. Han kom til hovedstaden fra en mindre by for å studere ingeniørfag, men det ble utfordrende for ham å være langt hjemmefra. Som mange andre indonesere vokste Jarot opp som en kulturell muslim, men han var ikke noe særlig from. Han ble venn med en gruppe ved universitetet som var interessert i en bevegelse kalt «hijrah». Hijrah er det arabiske ordet for en reise, og oversettes noen ganger som omvendelse. Bevegelsen oppmuntrer folk til å ta opp i seg en mer religiøs livsstil og å nøye følge islamsk skikk og bruk. Hijrah-bevegelsen har tatt opp i seg flere indonesiske celebriteter og har blitt veldig populær blant unge mennesker som ser etter mening og hensikt med livet. 

Rachel tilhører den kristne minoritetsbefolkningen i Jakarta. Hennes menighet i Jakarta har en god relasjon til en moské i kirkens nabolag, og noen ganger deltar Rachel i møter på universitetet hvor det samtales om tro på tvers av religiøse grupperinger. Hun møtte Jarot på ett av disse møtene. Jarot ønsket å lære mer om den kristne forståelsen av begrepet anger. Nå ber Rachel om at han skal bli interessert i å finne ut mer. 

Indonesia er et sekulært demokrati, og de fleste indonesere ønsker et pluralistisk samfunn hvor muslimer, hinduer, kristne og andre kan leve i fred med hverandre. Noen er redd for at bevegelser som hijrah kan komme til å true denne freden. Islam er den desidert dominerende religionen i Indonesia, ja, faktisk har landet med sine 225 millioner muslimer verdens største muslimske befolkning. I Jakarta er befolkningen litt mer sammensatt. Her er 84 % av befolkningen muslimer og 11 % kristne. 

Inspirasjon til bønn 

  • Be om religionsfrihet og fredelig sameksistens mellom trossamfunn i Jakarta. (Romerne 12,18) 
  • Én fjerdedel av Jakartas befolkning er under 25 år. Be om at unge mennesker som ser etter mening i livet skal finne Kristus. (2. Timoteusbrev 2,22) 
  • Be for kristne i Jakarta, om visdom og utholdenhet i deres vitnetjeneste. (Kolosserne 4,6) 

Dag 10 – 22. april – Dhaka, Bangladesh

Talet på muslimar: 19 000 000 

Bengalske muslimar er ei av dei største unådde folkegruppene på jorda og dei fleste av dei bor i Bangladesh. Hovudstaden Dhaka er ein megaby som husar rundt20 million innbuarar, ein av dei metropolane i verda som veks fortast. Mest 90 % av innbuarane er muslimar. 

Unge muslimar kan lett kome i indre konflikt av alt som byen deira tilbyr. På den eine sida blir kvardagslivet til bengalske muslimar påverka av undervisninga i moskeane, som blir meir og meir konservativ. I dei seinare åra har òg tradisjonell bengalsk kultur fått innpass i liv og lære. Til dømes er «gaie holud» ei feiring som etter tradisjonane skal gjennomførast nokre dagar før eit bryllaup. Det går ut på at dei som kjem på vitjing skal farge andletet på brur og brudgom gule og mate dei med søtsaker. Men i sume moskear seier dei no at denne skikken ikkje er «muslimsk», så folk har slutta å følgje den. Denne konservative trenden er òg synleg på gata ved at fleire og fleire kvinner kler seg i burka når dei er ute blant folk. 

På den andre sida ser bengalske muslimar ei fri verd utanfor byen gjennom sosiale media og internett, der det er mykje å velje mellom. I Dhaka finn dei anonymitet og subkulturar; dei kan utforske nye idear og måtar å leve på. Kristne nyttar desse midla til å fortelje søkjande om den kristne trua, og til å prøve å gi svar på spørsmåla deira om islam. 

Inspirasjon til bøn 

  • Be om at Dhaka må få tilgang til det dei treng som ein raskt veksande megaby – dei har mykje å stri med: overfolking, årviss flaum, og forureining. Be om at styresmaktene må ha visdom og utøve klokt leiarskap. (Jesaja 26,1-3) 
  • Be om at muslimar i Dhaka får høve til å lære kva det er å følgje Kristus, og kva det fører med seg. (Salmane 119,9-10) 
  • Be om at dei kristne i Dhaka må få oppleve åndeleg og fysisk vern, og at dei må få vere effektive vitne om Jesus. (1. Timoteusbrev 4) 

– Derfor må vi be for muslimer

En av verdens ledende misjonsforskere, dr. David Garrison, har skrevet en artikkel for Christianity Today om hvorfor vi må be for verdens muslimer. Garrison har forsket og grundig dokumentert om Jesus-bevegelser blant muslimer. Han kan bekrefte at det meste av det som har skjedd oppgjennom historien, har skjedd i løpet av de siste 30 årene. Med andre ord, siden begynnelsen av bønneaksjonen 30 dagers bønn for verden muslimer, tidlig på 90-tallet. Fortsett å be!

Les hele artikkelen (på engelsk) her.

Dag 9 – 21. april – Multan, Pakistan

Talet på muslimar: 2 000 000 

Suriya bor i Multan, i storleik den sjuande byen i Pakistan. Stordelen av dei 2 million innbyggjarane er muslimar. Denne byen ligg i provinsen Punjab, kjend som ‘landet med dei fem elvane’. Men Multan er òg kjend for støv, ekstrem varme, tiggarar, og mange graver for heilage sufi-muslimar. Kvar dag kjem det pilegrimar i hopetal til Rukn-i-Alam, det vidgjetne mausoleet i byen. Dei vonar at dei der finn svar på sine bøner om det dei treng. 

Som dei fleste kvinnene i Multan høyrer Suriya til i ein konservativ muslimsk familie. Jenter som bor i byen har høve til å få skulegang, likevel er det oftast slik at foreldra ordnar med giftarmål for sine døtrer mens dei er svært unge. Familien til mannen som Suriya måtte gifte seg med, forventa at ho skulle bli gravid så fort som råd var og få barn, helst ein son. Men Suriya fekk ikkje noko barn. Og som det ofte går med kvinner i hennar situasjon måtte ho då utstå vanvørdnad frå familie og samfunn. Svigermora truga med å sende henne bort og finne ei ny kone til son sin. Suriya blei fortvila. 

Men så fekk ho kjennskap til ein kristen klinikk som kunne tilby hjelp til ufruktbare kvinner. Personalet der prøver å vere vitne om Guds kjærleik for pasientane sine. Suriya fekk ein samtale og nokon bad for henne. Ho gjekk heim med trøyst og håp i hjartet. Nokre månader seinare hende underet; ho oppdaga at ho var gravid. Kjem ho til å hugse at det var i Jesu namn dei bad for henne, slik at ho opnar hjartet sitt for han? 

Inspirasjon til bøn 

  • Be om at kvinner i liknande situasjonar som den Suriya var i, får erfare at dei er elska og aksepterte av Jesus. (1 Korintarbrev 1,28-29) 
  • Be for klinikkar som denne, at dei må få vere lys og salt i Multan. Be om at dei kristne der må finne praktiske måtar til å formidle Guds velsigning til byen dei bor i. (Hebrearane 13,16) 
  • Be om at dei som besøkjer gravene til heilage sufi-muslimar må finne hjelpa dei søkjer ved at Kristus openberrar seg for dei. (Salmane 40,2) 

Dag 8 – 20. april – Houston, USA

Talet på muslimar: 80 000 

Det er over 3000 kyrkjer i Houston, og det bor rundt 80 000 muslimar i byen. Gud har svara på det kyrkja har bede om: at folk frå muslimske trusretningar måtte få tilgang til evangeliet. No er det slik at amerikanske kristne kan finne muslimar frå alle kantar av verda rett nede i gata dei bor i. 

Ein del kristne i Houston har forstått for eit høve dette er og får seg vener mellom muslimar som bor nær dei. Ein pianolærar inviterer muslimar til musikk klassen sin i håp om å finne høve til å dele si tru med dei. Unge vaksne flyttar inn i bustadblokker der dei fleste frå før av er muslimar. På den måten får dei muslimske naboar og mange høve til å bli kjende med dei. To kristne kvinner som var med i engelskundervisninga i kyrkja, tilbaud muslimske elevar å vere med i engelskspråklege bibelstudiegrupper utanom timane. Ein organisasjon har laga eit opplegg der seks kristne og seks muslimar i same gruppa skal studere parallelle historier frå Bibelen og Koranen i seks veker. 

Kyrkja i Houston er kreativ og målretta når det gjeld å nå muslimar. Ei misjonsforeining delte ut 2671 «muslimvenlege» Lukas evangelium til muslimar frå Pakistan. Det resulterte i at 14 muslimar valde å følgje Jesus. Ein velutdanna muslimsk akademikar gjekk til ei kyrkje i Houston for å få undervisning i engelsk. Eit medlem av den kyrkja blei vener med han, og dei tok til å møtast kvar veke. I dag er den muslimske akademikaren student på bibelskulen. Ein ung mann frå Pakistan møtte Jesus i sine draumar. Han gjekk inn i ei kyrkje og bad om å få bli døypt. Som Jesus sa: 

«Grøda er stor …» (Matteus 9,37), og i Houston er åkrane dessutan «gule mot hausten». (Johannes 4,35) 

Inspirasjon til bøn 

  • Be for muslimane i Houston, at dei må få kristne vener, og at dei må bli velsigna og oppmuntra av venskapen. (Lukas 10,25-37) 
  • Be om at kristne som bor og arbeider i Houston må få nåde til å etablere solide venskap med sine muslimske naboar og finne måtar til å formidle Guds velsigning til dei på. (Salomos Ordtak 11,11) 
  • Be om at muslimane i Houston må få erfare Kristi kjærleik gjennom dei som trur på han, og sjølve kome til tru på Jesus. (1. Timoteus 2,1-6)