2018 – Dag 22 (5. juni) – Domari-folket

Første gang jeg møtte Tara i teltet sitt var hun bare 12 år gammel. Hun stilte meg spørsmålet; «Ber du?», noe som tydet på at hun var ei jente som tok tro på alvor. I begynnelsen merket jeg motstand hver gang ordet kors ble nevnt, men da hun leste fortellingen om Jesu’ død og oppstandelse, sa hun: «Jeg vil bli en Jesu disippel.» Hun har mange spørsmål, men vi venter i spenning på de første fruktene av tro etter år med bønn og arbeid.

(en beretning fra en arbeider i Midtøsten)

Tara er en av tre millioner domari (også kjent som dom-folket) som holder til over hele Midtøsten, som for eksempel i Irak, Syria, Jordan, Libanon, Israel og de palestinske områdene. Dom-folket kommer opprinnelig fra Nord-India, og er kanskje bedre kjent som «sigøynere». De snakker domari og det lokale språket der de bor, for eksempel arabisk.
domari3I århundrer har domari-folket blitt sosialt ekskludert, på grunn av deres dårlig rykte. De forbindes med tigging og stjeling, noe som gjør at mange ønsker å skjule identiteten sin. Nomadetilværelsen, kombinert med fattigdom, gjør det vanskelig for mange å få en utdannelse. Det er høy arbeidsledighet, selv om mange av dom-folket er flinke smeder og flinke musikere. Dårlige levekår fører også til at sykdom sprer seg lett blant folket. I mange sigøynerkulturer er symbolet med hjulet velkjent. Det representerer den nomadiske livsstilen, og for noen er hjulet fattigdomssirkelen som de er fanget i.
Dom-folket har i stor grad gjort majoritetsreligionen der de bor til sin egen, og mange har muslimsk bakgrunn. Men ofte er religionen blandet sammen med tradisjonell tro og overtro. De siste årene har vi sett hvordan gode gjerninger gjort med omsorg har åpnet dører for evangeliet hos denne unådde folkegruppen.

Be for dem

  • Dom-folket har mange fysiske behov – bedre levekår, helse, bedre utdanning og jobbmuligheter.
  • Be for større innsats i å hjelpe dom-folket i å trives på de stedene de velger å bo.
  • Kanskje har du lagt merke til at dette er andre året dom-folket er tatt med i bønneguiden? Dette er på grunn av den entusiastiske innsatsen feltarbeidere som arbeider blant dem gjør. Be for disse teamene!

2018 – Dag 21 (4. juni) – Malayene i Brunei

Malayene i Brunei bor på øya Borneo i Sørøst-Asia, omgitt av to malayiske 
stater og Kinahavet.
the brunei kidsBrunei er et lite, tropisk land. Overflod av olje og en liten befolkning på 250.000 har gjort landet rikt. Det har vært en muslimsk nasjon i alle fall siden 1400-tallet, da arabiske handelsreisende gjorde islam kjent. Brunei har vært viktig i spredningen av islam i Sørøst-Asia. Spania invaderte Brunei på 1400-tallet for å hindre dem i å omvende folket på Filipinene.
Islams ritualer og tradisjoner preger hverdagen for malayene i Brunei. Kulturen deres har ellers mye til felles med den større malayiske befolkningen. De verdsetter enighet og harmoni og praktiserer en form for islam som i stor grad er kontrollert av regjeringen. For å hindre avvik fra tradisjonell lære blir prekenen sendt ut fra religionsdepartamentet og undervist identisk i samtlige moskeer hver uke.  Ifølge lovene kan muslimske menn bli bøtelagt for fravær fra fredagsbønnen eller ikke å imøtekomme andre religiøse krav.
sultan-omar-ali-saifuddien-mosque-640-17150.jpgTo svært utsmykkede moskeer har fått navnene sine etter sultanene som bestilte og betalte for dem. Bygningene reflekterer nasjonen: Rik, men autoritær, og en befolkning som er tilfreds når de får nyte fred og velstand og fordelene som følger med.
Men hvilken uro dveler under den rolige ytre fasaden? Arbeid for den yngre generasjonen, sosialt tilpasningspress og skjulte familieproblemer er eksempel på bekymringer som ikke blir erkjent av et folk som ikke vil snakke negativt om noe.

Be for dem

  • Be for malayene fra Brunei som studerer i utlandet, de har muligheter til å se ting på nye måter. Kjærlige kristne venner kan vise dem en ny vei.
  • Kanskje er det noen som lurer på hvordan Gud er, utenom det som er bestemt av regjeringen. Be om mirakuløse møter med Gud.
  • Jesus kaller oss til å komme til han med byrdene våre (Matt 11,28). Be for malayene på Brunei som strever i det skjulte at de må kunne finne Ham.

2018 – Dag 20 (3. juni) – Bajun-folket i Kenya

For mange hundre år siden bodde det arabiske handelsmenn på den øst-afrikanske kysten som giftet seg med lokale kvinner og introduserte den islamske troen og levemåtene som nå er kjent for bajun-folket (en swahili-talende folkegruppe).
lamu.jpgFolkeslaget har tradisjonelt vært fiskere, slik mange er på kysten, men mange er nå også handelsmenn. Alt fra den sterkt krydrede maten til familiære og sosiale strukturer har blitt påvirket av den arabiske kulturen, og det gjør dem til en av de mest hengivne muslimske folkegruppene i Øst-Afrika.
Det forventes at mennene skal forsørge familiene sine her, men den lokale økonomien er avhengig av den uforutsigbare turistindustrien, og de siste års angrep fra terrorgrupper har hatt en sterk negativ innvirkning på økonomien. Mange kvinner sper på familieinntekten med å selge mat, sy for andre eller drive handel hjemmefra. Det er økende bekymring rundt den voksende bruken av ulovlige rusmidler blant unge menn.
Symbolet til det islamske partiet i Kenya er utbredt i dette området, sammen med det hvite flagget med en rød halvmåne og stjerne som representerer kampen mellom kristendom og islam. Selv om de er omgitt av en stor kristen befolkning på alle sider, er bajun-folket ikke komfortable med å bli assosiert med dem.

Be for dem

  • Livet er sentrert rundt moskeen som fungerer som samfunnshus. Be om fred i moskeene slik at de kan være et senter for samhold i dette mangfoldige landet. Be om klokt lederskap overfor unge mennesker som kan være tiltrukket av ekstremisme.
  • Be for dem som er rusavhengige og for familiene som er glad i dem.
  • Be om at bajun-folket vil ha muligheter til å forstå Jesu kjærlighet og at de vil motta hans budskap.

2018 – Dag 19 (2. juni) – Muslimer i Nepal

Sabir ble født inn i en muslimsk familie i Nepal og var overgitt til sin tro og sin familie. Han følte imidlertid at noe manglet i sitt liv. En dag spurte Sabir en respektert muslimsk lærer om bekreftelse. «Vil denne veien lede meg til himmelen?» Spurte han. «Hvis Allah vil», var svaret.
katmandu.jpgDette var ikke Sabir tilfreds med. Da han møtte noen kristne studenter ble han fasinert av deres tro og visshet om frelse. Etter at Sabir fant troen på Jesus, delte han sin tro med andre. Åtte av hans venner kom til tro og ble døpt. Det lokale muslimske samfunnet konfronterte snart Sabir. De hold frem at hans konvertering innebar dødsstraff. De åtte troende ble slått, men Sabir flyktet til Kathmandu. Der har han fått anledning til å studere Bibelen videre. I hemmelighet reiser han for å besøke andre troende i fjerntliggende deler av Nepal hvor han oppfordrer dem til å dele sin tro på «virkeligheten av en levende Gud, Hans Rike og hans uendelige kjærlighet.»
Muslimer utgjør nesten 4 % av befolkningen i Nepal. Andelen er voksende, delvis gjennom konvertering fra det hinduistiske flertall til tross for strenge lover mot enhver form for religiøs proselytisering (forsøk på å få noen til å endre tro) eller konvertering i Nepal. Det arbeides med å innføre lover som vil begrense religionsfriheten ytterligere, og man er bekymret for enkeltmenneskers frihet og risikoen for religiøse minoriteter. Det muslimske samfunnet vil kanskje forsvare seg med vold, og hinduene er også kjent for å bruke sterke midler for å forsvare seg. Religiøse lover brukes gjerne som våpen i personlige konflikter.

Be for dem

  • Kristne i Nepal er omringet av potensielle trusler. Be om at de må ha frimodighet til å være lys i alle situasjoner.
  • Be for lover som bringer fred og gir folket i Nepal frihet til å følge den tro de ønsker.
  • Be om at Guds rike må vokse i Nepal.

2018 – Dag 18 (1. juni) – Sjiamuslimer i Irak

Den tiende dagen i den første måneden, ifølge den islamske kalenderen, holder sjiamuslimene en feiring til minne om en av deres mest ærefulle skikkelsers død, barnebarnet til profeten Muhammed. Hussein ble drept i en massakre, sammen med hele stammen sin, i den irakiske byen Karbala. Hvert år strømmer sjiamuslimene ut på gatene, der de slår seg selv til minne om lidelsene folket deres gjennomgikk. Noen sier at sjiamuslimene sørger konstant, da deres teologi om lidelse sitter dypt i deres religiøse kultur.
turbahSjiamuslimer, som sunnimuslimer, ber i en utstrakt posisjon, men de plasserer pannene sine på en liten leirplate som kalles turbah. Turbahen består av jord fra byen Karbala, der Hussein og hans familie ble drept. I tillegg til at turbahen etterlater seg et merke i muslimens panne, tjener den som et æressymbol og er til minne om forfedrenes lidelse.
Over halvparten av Iraks befolkning er sjiamuslimer. Ettersom den lokale kristne befolkningen fortsetter med å minke,  er det kun en håndfull menigheter igjen i hele landet. Hvordan kan sjiamuslimer i Irak få høre om Ham som kan bryte de evige lidelseslenkene, når de har en så lite kontakt med kristne? Hvem vil fortelle dem at Kristus har lidt for dem, og at det finnes håp?

Be for dem

  • Be om at flere arbeidere vil lytte til kallet om å reise til sjiamuslimene i Irak, og for at kristne irakere, som bor i Irak, kan være modige vitner.
  • Be for de kristnes frihet, så de kan få leve i fred i sin egen nasjon.
  • Be om at de lokale irakiske troende fortsetter med å være et lys i mørket.

2018 – Dag 17 (31. mai) – Albanere i Sveits

Førstegenerasjonsinnvandreren, Sharif, flyttet til Sveits i 1988. Som mange albanske menn, hadde han flyktet til Europa i 1980-åra, med en drøm om et bedre liv. Faktisk var det mange tusen, akkurat som ham, som strømmet over de Sveitsiske landegrenser mens krigen i Kosovo pågikk.
albanian.jpgI dag har Sharif en utilfredsstillende jobb i en stor fabrikk. Han drømmer om å komme tilbake til hjemlandet sitt og starte en egen forretning, eller egentlig bare å få komme hjem til sitt gode land som han så vidt har minner om. Han har brukt mye penger på å bygge familiehuset i landsbyen han kommer fra, og har vært på besøk mange ganger, med penger i baklomma, som han kan gi til de som trenger det.
Men, Sharif og kona blir boende i Sveits, for at guttene deres kan gå på et sveitsisk univeristet og få mulighet til å skape et godt liv for seg selv. Samtidig blir foreldrene deres eldre, og de sklir lengre og lengre vekk fra søskenene sine, som igjen gjør at de ikke besøker hjemlandet like ofte. Sakte, men sikkert, smuldrer drømmen om å reise tilbake opp.
Rundt 300.000 albanere bor nå i Sveits. De har en sterkt fellesidentitet, og blir undervist en moderat form for sunni-islam i albanske moskeer. Likevel spiller islam en veldig liten rolle i deres daglige liv. De fleste albanere i Sveits har andre bekymringer som stjeler deres oppmerksomhet. Alt fra arbeid og familie, til den utbredte diskrimineringen de møter.

Be for dem

  • Det finnes ingen albansk menighet og det er få kristne albanere i Sveits. Be for de få, at de kan være tydelige lys blant sitt folk.
  • Be for dype vennskap mellom sveitsiske troende og albanere, som kan legge grunnlag for samtaler om tro.
  • Be om at det må komme mye godt ut av møter imellom kulturer, da migrasjon har ført til at mange etniske grupperinger i Europa har blitt blandet.

2018 – Dag 16 (30. mai) – Libyske muslimer

Både landskapet og menneskene i Tripoli i Libya er prega av kampene som har pågått gjennom de seks siste årene. Forfalne bygninger og søppel forsterker frustrasjonsfølelsen som har vokst fram i kjølvannet av at revolusjonens forsøk på å fjerne en undertrykkende diktator har endt opp i kaos.
30dagers_Page_22_Image_0001Libyerne er langt unna det resultatet de hadde ønsket seg, og de kjenner på mer håpløshet enn noensinne. Selv om de er et motstandsdyktig og lidenskapelig folkeslag så har mange blitt utslitte av all den ødeleggelsen som har ramma landet gjennom de siste årene. De var lidenskapelige nok til å ofre livene sine i et forsøk på å vinne frihet, men på det nåværende tidspunkt så er det vanskelig å finne noen som ikke har mista venner eller familie under revolusjonen. Mange lurer derfor på om lidelsene de har vært gjennom virkelig var verdt det.
Selv om den libyske befolkninga kan framstå som veldig religiøse så skyldes dette ofte en frykt for religiøse ledere framfor en ærlig religiøs overbevisning. Mangelen på lov og orden har skapt et vakuum som ofte har blitt fylt av islamsk lære. Selv om libyere stolt påstår at landet deres er 100 % muslimsk, så finnes det et lite antall Jesus-etterfølgere som er faste i sin tro på tross av de utfordringene de står overfor.
Nylig så kom det en lokal libysk mann inn i en internasjonal menighet i Tripoli og sa at han hadde hørt kirkeklokker og derfor ville komme inn. Kirkeklokkene til denne kirka har imidlertid ikke fungert på mange år – en mektig påminnelse om at Gud trekker mennesker i Libya til seg.

Be for dem

  • Be for libyske troende som blir forfulgt for sin tro.
  • Be om at libyerne må være i stand til å bygge den nasjonen som de har drømt om – med frihet, fred og velstand.
  • Håp er mektig. Be om at håp må gjenopprettes sånn at libyerne kan reise seg og gjøre landet til et sted der kirkeklokkene kan ringe igjen.

2018 – Dag 15 (29. mai) – Nord-Java-kystfolket i Indonesia

Bønneropet høres fem ganger om dagen her i den sentrale regionen på øya Java i Indonesia. Når bønneropet gjenlyder i landsbyene stanser folk flest med det de holder på med og går for å be. Med ansiktene nedbøyd i retning Mekka gjennomfører de bønnene om og om igjen. Etterpå står de opp igjen og går tilbake til sine vanlige gjøremål.
Java-Pesisir0002-300x181Dette folket, kjent som Java Pesisir Lor (kystfolket i Nord-Java), teller 36 millioner og bor i et tettbygd område kjent for sin vennlige befolkning og frodige rismarker. Dette er et jordbrukssamfunn der mange av mennene jobber på markene. Mange av de unge har likevel flytta til de omkringliggende byene hvor de leter etter bedre framtidsmuligheter.
Midt i denne kulturelle endringsprosessen så forblir verdier som familie og respekt for de gamle likevel svært viktige. Folket verdsetter samfunn og tid med hverandre, og det finnes ingen økonomiske eller personlige offer som er for store for et familiemedlem. Ingenting er verre enn å mishage eller føre skam over ens familie.
På grunn av dette så viderefører mange av de unge sine foreldres religiøse tradisjoner uavhengig av hvorvidt de selv har en personlig overbevisning. De fortsetter å faste og be fem ganger om dagen og å gi til de fattige, men deres motivasjon kan komme av et krav om å følge skikkene snarere enn en oppriktig overbevisning.

Be for dem

  • Skolegang er et stort behov for de yngre i landsbyfa­milier, særlig for jenter.
  • Vist og ærlig lederskap trengs i denne regionen, særlig med tanke på å forvalte naturressursene som utgjør livsgrunnlaget for lokalbefolkninga. (Ordsp 27,23-24)
  • I denne regionen er det svært begrensede muligheter for å få høre om Jesus. Be om at indonesiske troende må være frimodige vitner og for at Kristus må åpenbare seg mirakuløst for dette folkeslaget.

Video: Pesisir Lor folket


 

Mer informasjon (på engelsk)

https://joshuaproject.net/people_groups/12334/ID

2018 – Dag 14 (28. mai) – Tsjetsjenere i Berlin

Aslan vokste opp i utkanten av en liten tsjetsjensk by i Kaukasusfjellene. Han elsket de vakre, øde fjellene, som for ham representerte både frihet og styrke.
Etter Sovjetunionens kollaps, erklærte den Tsjetsjenske republikk uavhengighet fra Russland. Aslan var for ung til å delta i den forferdelige krigen som fulgte, men familien hans mistet hjemmet sitt og måtte flykte og bo hos slektninger.
Chechen refugees in GermanySom tsjetsjener var han ikke pålagt å tjene i den russiske hæren, så han giftet seg ung og startet et bilverksted. Da kona var gravid med nummer to, ble Aslan besøkt av det hemmelige politiet som ville hyre ham inn som spion. Han hadde tre dager på å melde seg inn i en tsjetsjensk brigade og fortelle åpent at han hadde blitt radikal. Han visste at dette var en felle, og Aslan flyktet med sin familie til Berlin i Tyskland.
Det finnes omkring 1,5 millioner tsjetsjenere og av dem bor ca. 10 000 i Berlin. De er et lukket samfunn med sterk sosial kontroll som anses som de mest overgitte muslimene i den tidligere sovjetrepublikken. For Aslan og familien ble Berlin et trygt sted å være. Han har startet et lite byggefirma og går i en tsjetsjensk moské. Men han lengter etter fred i Tsjetsjenia og en mulighet for å reise hjem til fjellene.
Det er nesten umulig for kristne å starte menigheter i Tsjetsjenia på grunn av begrensninger gjennom lovgivning  og trusselen om vold. I Berlin har kristne frihet til å dele evangeliet med tsjetsjenere, men så langt er det ingen kjente forsøk på å gjøre det.

Be for dem

  • Be om fred i Kaukasus.
  • Be om at de kristne i Berlin skal forkynne liv til tsjetsjenerne i byen deres (1 Joh 1,2).
  • Be om mer religionsfrihet i Tsjetsjenia.

2018 – Dag 13 (27. mai) – Tunisia – minaretens hjemland

En minaret er et tårn som ligger ved siden av en moské, der bønneropene tradisjonelt sett kommer fra. Moskéer kan ha en eller flere minareter, og deres varierende utseende er et uttrykk for lokal smak og behag.
kairouan-tunisia-07Den eldste minareten i verden i dag er i moskéen av Kairouan, i Tunisia. Dets form ble inspirert av det berømte fyrtårnet i Alexandria i Egypt. Dette fyrtårnet ble en modell som ble kopiert over hele den muslimske verden (til opplysning så kommer ordet minaret fra manara, eller «lystårn» på arabisk).
Tunisierne er kanskje ikke de som fremstår som de største oppfinnerne, men dette lille landet med sine 11 millioner innbyggere har stått for mange konsepter som har slått an – fra ordet ´treenighet´(av Tertullian in Karthago omkring 200 e.kr), til en teologisk nytolkning av muslimsk tradisjon for å gå bort ifra polygami både juridisk sett og i praksis (introdusert av Tahar Haddad rundt 1930).
Tunis, 2012. Image credit: Rabii Kalboussi, Tunisia LivePolitisk sett, når Tunisierne i 2011 fredelig demonstrerte mot det autoritære styret, førte det til omveltninger i mange deler av den arabiske, kurdiske og tyrkiske verden. Tunisia gav et eksempel på at et slags sekulært demokrati kunne ta makten tibake fra politiske islamister uten å ha et kupp (Nobels Fredspris i 2015 anerkjente denne tilnærmingen som en god modell).
For ikke så lenge siden, begynte tunisiske akademikere å gi sin tilslutning eller aktiv støtte til arbeid med bibeloversettelse. Dette har hatt stor innflytelse i mange nasjoner der muslimer har blitt oppmuntret til å forholde seg til Bibelen.

Be for dem

  • Be om at Tunisia må fortsette å være et eksempel på fred, frihet og fremgang i regionen.
  • Be om at tunisierne må klare å stå i det sosiale presset og at det blir vanlig å være interessert i Jesus.
  • Be for Kristus-etterfølgere som er i prosess for å forstå hvordan man følger Jesus i den kulturen de kommer fra.

 

Finn ut mer

Følgende nettsted (på engelsk) har mer informasjon, historier og forslag til bønn for alle unådde 
folkeslag i Tunisia.
www.pray4tunisia.com