Redaksjonen – Side 15 – 30 dagers bønn for verdens muslimer

2020 – Dag 17 (10. mai) – Progressive muslimer

*Klikk for å se hele siden fra bønneguiden*

Tariq vokste opp i en religiøs muslimsk familie. Han gikk regelmessig i moskéen med familien i et tradisjonelt muslimsk lokalsamfunn.

Men Tariq begynte å utfordre disse tradisjonene da han ble eldre. Ansatt i et internasjonalt selskap, og med en mangfoldig vennekrets, begynte Tariq tro fra det offentlige livet – de forsøker å praktisere å sette spørsmålstegn ved relevansen til noen av de islamske tankene i forhold til sine daglige utfordringer. Tariqs familie fryktet at han var kommet på avstand fra troen sin, men Tariq ville ikke slutte med å være muslim. Han ville finne en måte å være muslim på i dagens samfunn.

Progressive bevegelser i islam, noen ganger sammenfattet med begrepet islamsk modernisme, møter utfordringen med å tolke en religion som ble grunnlagt i 600-tallets Arabia inn i en moderne verden. Bevegelsen dukket opp på 1800-tallet, i en tid med rask endring som påvirket den muslimske verden på mange måter, inkludert kolonisering og framveksten av den vestlige sivilisasjonen.

Progressive muslimer prøver ikke å fjerne sin troen i det moderne samfunnet, spesielt i forhold til moderne verdier når det gjelder kvinner, LHBT-grupperinger og menneskerettigheter. De stiller til valg i offentlige verv på plattformer som understreker likhet, eller de danner organisasjoner, som Inclusive Mosque Initiative, startet i London, Storbritannia, eller den globale gruppen Muslims for Progressive Values.

Progressive muslimer kan bli motarbeidet av mer konservative muslimer hvor de enn er. Noen møtes bare privat, eller online, for å diskutere troen sin, i frykt for fordømmelse fra samfunnet eller familien.

INSPIRASJONTIL BØNN

Matteus 7,7-10 sier: «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne…» Be for muslimer som stiller spørsmål og leter etter svar om tro i den moderne verden.
Be for muslimer som ser med uro på raske forandringer i sine samfunn og i verden, at de må finne fred i Ham som er konstant. (Jakob 1,17)
Be om muligheter til å bli kjent med progressive muslimer, til å snakke med dem om hvordan det er å følge Jesus i 2020.

2020 – Dag 16 (9. mai) – Deobandi-bevegelsens madrasaer

En madrasa eller seminar for islamstudier er en institusjon hvor muslimer studerer for å bli ledere av en moské, eller bare lære mer om islam. Deobandibevegelsen utruster nye ledere gjennom deres madrasaer over hele verden. Deobandiene er sunnimuslimer. De anser seg ikke nødvendigvis som en retning innen sunniislam, men ser ofte på seg selv som de de mest ekte blant sunnimuslimer.

Deobandi-bevegelsens første madrasa startet i Deoband, India, i 1866. Målet for institusjonen var å bevare og beskytte muslimsk kultur, og de visste at én madrasa ikke ville være nok til å oppnå dette målet. Alle studentene blir utstyrt og oppmuntret til å starte nye moskéer eller madrasaer når de er ferdig utdannet. I dag finner vi over 100 000 deobandimadrasaer rundt om i verden, mange i Pakistan, India, Bangladesh og områdene deromkring.

De siste førti årene har deobandi-bevegelsen startet madrasaer i Sør-Afrika, Australia, Storbritannia, Canada, Trinidad og Tobago og i USA. De finansieres av det lokale muslimske samfunnet, og evner å tilpasse sine tjenester til omverdenen, for eksempel ved å holde undervisning på engelsk, eller besvare spørsmål om muslimske perspektiver på kristne høytider.

Faktum er at den første deobandimadrasaen startet i en kontekst hvor muslimer prøvde å beskytte sin tro og kultur mot påvirkninger fra utsiden. Det betyr at deobandi-bevegelsen er godt posisjonert til å fremskaffe nye muslimske ledere som kan gjøre det samme.

INSPIRASJON TIL BØNN

Velsign disse unge muslimske lederne i Jesu navn, og be om at de først må søke Guds rike.
Deobandimadrasaer har lederroller i muslimske samfunn. Be om at de må bli preget av gudommelig visdom, medfølelse og vennlighet.
Be om at mange ledere i deobandi-bevegelsen må si som salmisten: «Se, jeg lengter etter dine påbud, gi meg liv ved din rettferd! Herre, la din miskunn komme til meg, og din frelse, slik du har sagt!» (Salme 119,40-41)

2020 – Dag 15 (8. mai) – Det muslimske brorskapet

Det muslimske brorskapet blir ansett som en av de eldste og mest innflytelsesrike muslimske bevegelsene i moderne tid. Gruppen ble grunnlagt i 1928 av en egyptisk lærer. Den anser islam som et verktøy for personlig og sosial fremgang, og er bredt engasjert i veldedighetsarbeid.

Det muslimske brorskapet spredte seg raskt rundt i araberverdenen, og fikk tidlig en fremtredende politisk rolle i denne regionen. De ønsket opprettelse av islamske stater basert på islamsk lov, og reformasjon av eksisterende politiske systemer. I 1950-årene ble det ansett som en trussel i flere arabiske land, noe som førte til at mange aktivister flyktet til Europa. I Europa påvirket brorskapet opprettelsen av andre organisasjoner som skulle representere de lokale muslimenes interesser og kjempe for saker som angikk dem.

Noen analytikere tror bevegelsen er i krise i de arabiske land, spesielt i Egypt. Med konflikter rundt ideologiske og strategiske prioriteringer mellom eldre og yngre medlemmer skapes enda større usikkerhet om dagens mål og aktiviteter.

Det muslimske brorskapet er en kontroversiell bevegelse. Den hevder selv å være en fredelig, demokratisk organisasjon som fordømmer vold. Den regnes å være en terroristorganisasjon av noen få arabiske stater og Russland, men denne betegnelsen blir motarbeidet av flere menneskerettighetsgrupper. De anses å være for radikale av noen, mens andre mener de ikke er radikale nok. Siden organisasjonen er stor, løst organisert, og med mange aktører, er det ikke utenkelig at alt det ovennevnte kan finnes i den.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for medlemmene av det muslimske brorskapet som har innflytelse i arabiske nasjoner, at de må bruke sin påvirkningskraft til å fremme fred, frihet og velferd i sine lokalsamfunn.
Be om at muslimer som er motiverte til å gjøre gode gjerninger, må få utgjøre en positiv forskjell der de bor.
Ett av det muslimske brorskapets mest populære slagord er «Islam er løsningen». Be om at gruppens medlemmer få øynene opp for en annen løsning: Jesus. (Joh 14,6)

2020 – Dag 14 (7. mai) – Muslimer i Uttar Pradesh i India

Selv om det er mer enn 180 million muslimer i India, forblir de en minoritet; de utgjør bare 15 % av Indias 1,3 milliard innbyggere. Av disse 180 millionene er anslagsvis 85 % sunnimuslimer, og av dem igjen bor nesten 40 millioner i Uttar Pradesh, den mest folkerike staten i India. Til tross for hundrevis av år med misjon, så er muslimene i Nord- India, nærmere bestemt sunnimuslimene i Uttar Pradesh, dessverre fortsatt å regne som et unådd folkeslag.

Etter opptøyene i Gujarat i 2002, hvor over tusen muslimer ble drept av militante hinduister, har muslimene i Nord-India levd i frykt. Som et resultat har muslimene gått i retning av å bo i tette, ofte fattige lokalsamfunn, for slik å føle seg tryggere. Over hele Nord-India er de muslimske områdene kjennetegnet av rekker av grønne flagg, mens oransje flagg pryder hinduistiske nabolag. Siden forfølgelsen av både muslimer og kristne fortsatt er intens, er lokalsamfunnene til sunnimuslimene i Uttar Pradesh praktisk talt under beleiring. Negativ medieomtale fører til flere angrep, og muslimske nabolag opplever at de blir nektet grunnleggende goder som vann, sanitæranlegg, skoler og helsetjenester.

Til tross for slik motgang og fare fortsetter muslimer i Uttar Pradesh å ønske gjester hjertelig velkommen. Mens vi drikker te og spiser sammen, ber vi om at disse dyrebare menneskene må få erfare det håpet som bare Jesus kan gi dem.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be om at India, med sitt religiøse og kulturelle mangfold, må finne en måte til å leve i fred på, og at alle religioner må slutte med vold og heller samarbeide til felles beste.
Be om at muslimer som bor i lukkede nabolag i Uttar Pradesh må få muligheten til å høre budskapet om Jesus.
Be om at kristne i Nord-India må bidra til å skape fred, og bringe håp, lys og kjærlighet fra Kristus inn i mørke lokalsamfunn. (Joh 8,12)

2020 – Dag 13 (6. mai) – «Nation of Islam»

Islam kom til USA med muslimske slaver fra Afrika. Religionen var først stille og gjorde lite av seg; men så ble den mer og mer aktiv på begynnelsen av 1900-tallet.

Nation of Islam er en politisk og religiøs bevegelse som ble stiftet i Detroit, USA, i 1930 av Wallace D. Fard (Wali Fard Muhammad).

Den har således ingen relasjon til IS (Islamic State) i Syria og Irak. Bevegelsen ble raskt overtatt av hans assistent, Elijah (Poole) Muhammad. Den fremmet de grunnleggende læresetningene i islam:sterkt familieliv og tradisjonell islamsk praksis.Elijah Muhammad arbeidet også for å inspirere svarte amerikanere til å bli seg bevisst sin identitet og makt, og ville at de skulle danne en egen svartnasjon i sørstatene.

Den mest kjente leder for Nation of Islam, Malcolm X, tok over i 1950-årene. Men han ble senere utvist fra bevegelsen og gikk inn for en mer ortodoks form for islam før han ble drept i 1965. Bevegelsen gjennomgikk flere splittelser og endringer før den ble gjenopprettet i 1977, under karismatisk ledelse av Louis Farrakhan. Farrakhan ble en framtredende stemme i Amerika. Hans mål var å fremme de økonomiske interessene til svarte familier og redefinere de negative stereotypene av svarte menn.

Nation of Islam sin trosvariant kan sammenlignes med sunniislam, men førstnevnte tillater sine etterfølgere å faste i desember istedenfor i den tradisjonelle ramadantiden, noe som kan gjøre det enklere for nye konvertitter. Også i andre spørsmål er Nation of Islam kontroversiell; både muslimske og ikke-muslimske grupper er uenige med deler av deres ideologi og strategi. Likevel forblir den en innflytelsesrik bevegelse med sine 20 000 til 50 000 medlemmer.

INSPIRASJON TIL BØNN

En femtedel av Amerikas muslimer er svarte, og halvparten av disse er konvertitter til islam. Be om at svarte muslimer i Amerika må få møte Jesus og få sine liv forvandlet.
Be for organisasjoner og enkeltpersoner som arbeider for rettferdighet mellom rasene i USA. Be om visdom og styrke.
Be for kristne i Amerika, at de må møte sine muslimske naboer med kjærlighet slik Jesus viste det i historien om den barmhjertige samaritan. (Lukas 10,25-37)

2020 – Dag 12 (5. mai) – Himmelske smykker

«Det er en skikkelig berømt bok, en veldig viktig bok, og den er skrevet spesielt for kvinner.»

Jeg hadde spurt Zahra om hun kjente til boken Himmelske smykker. Hun ble overrasket, selvfølgelig gjorde hun det!!! Hun fortalte meg hvordan tanten hennes jevnlig hadde samlet kvinner i det muslimske nabolaget hennes for å lese og diskutere denne boken. Som liten jente hadde Zahra lyttet til dem mens hun lekte. Nå, som voksen, var hun del av sin egen samtalegruppe. Det fins tusenvis av lignende bok-grupper for kvinner verden over.

BahisthiZewar, eller Himmelske smykker, ble skrevet i Nord-India tidlig på 1900-tallet. Det er en praktisk veiledning for muslimske kvinner i å leve religiøse og moralske liv. De muslimske lederne på denne tiden var bekymret for en voksende ikke-islamsk påvirkning, inkludert fra kristendommen. Derfor ville de gi kvinnene en dypere religiøs forståelse slik at de kunne lære opp barna og beskytte familiens religiøse identitet.

Hundre år senere er det en av de mest trykte bøkene i Sør-Asia, studert av mange sunni-muslimske kvinner over hele verden. Den blir ofte gitt til en brud på bryllupsdagen, sammen med en kopi av Koranen. I deler av Storbritannia møtes grupper av muslimske tenåringsjenter to ganger i uken for å studere Himmelske smykker. De studerer den gjentatte ganger helt til de blir voksne, og diskuterer jevnlig hvordan de skal anvende undervisningen om familielivet.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be for disse tilhengerne av «Himmelske smykker» at de må søke Guds rike som en særlig verdifull perle. (Matt 13,46)
Be om at disse kvinnene også må få muligheten til å søke i Skriften, og se at «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti». (Salme 119,105)
Be for mødre som oppdrar neste generasjon i muslimverdenen. Må de selv få kjenne Gud som Far, og må de med visdom og mot lære sine barn at de er elsket av deres Himmelske Far og verdifulle i Hans øyne.

2020 – Dag 11 (4. mai) – Myndiggjøringen av kvinner i Saudi-Arabia

Det var en helt vanlig dag i juni 2017, på en restaurant i Riyadh, Saudi-Arabia, men alt skulle snart endre seg. Plutselig begynte telefonene å pipe og ringe. Vantro leste vi meldingene som strømmet inn. Gledesrop overdøvde samtalene. Bilene utenfor hang på hornet. Forkvinner var disse uventede nyhetene om at de fikk lov til å kjøre bil et minneverdig øyeblikk i Saudi-Arabias historie, men det skulle ta et helt år førforbudet faktisk ble fjernet.

Saudi-Arabia har sett bemerkelsesverdige forandringer som fremmer kvinners rettigheter og myndiggjøring de siste årene, selv om det internasjonale samfunnet ofte ser på det som svært langsom framgang. Det er ikke lenge siden kvinner i Saudi-Arabia ikke hadde lov til å kjøre, stemme, studere eller arbeide i offentligheten. I løpet av noen få år har alt dette endret seg. I august 2019 ble det til og med kunngjort at saudiske kvinner over 21 år skulle få ha eget pass og kunne reise utenlands uten samtykke fra en mannlig verge.

Her i ørkenriket skjer det ekstraordinære framskritt forkvinnene. Selv om det fortsatt er en lang vei å gå, blir ikke delenger holdt tilbake av loven, og disse endringene i hverdagslivetforandrer faktisk hele verden.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be om nasjonal støtte til å fortsette utviklingen som gir kvinner frihet og like rettigheter i Saudi-Arabia, inkludert religionsfrihet.
Dette nylige skiftet i kvinnepolitikken er et direkte resultat av reformene initiert av kronprins Mohammed Bin Salman, og Visjon 2030. Be om at saudiske myndigheter må fremme trivsel og utvikling for alle saudi-arabere.
Det var kvinner som var de første som fikk møte den oppstandne Kristus. Be om at det også må bli slik i Saudi-Arabia. (Lukas 24)

2020 – Dag 10 (3. mai) – Daudi-Bohra-tilhengerne

Shabbir så opp fra kaffekoppen og forklarte dilemmaet han var i. Det var snart tid for høyskoleeksamener, men den religiøse lederen for Daudi Bohra, en sekt innen shia-islam, var i byen for å feire en stor høytid. Lederen kalles for Dai. Tusenvis var kommet for å få del i den velsignelsen han formidlet med sitt budskap. Det var forventet at Shabbir skulle møte opp, selv om det innebar å stryke på eksamen og mislykkes med studiene.

«Jeg tror dette er en test» – sa han. «Hvilken vei skal jeg følge? Skal jeg gjøre det verden anser som viktig og ta eksamen, eller skal jeg følge Dai og ta hans eksamen?»

På verdensbasis finner vi over en million bohramuslimer. Storparten bor i India, men det er også mange i USA, Europa og Øst-Afrika. De tror at evnen til å få åpenbaringer gikk i arv hos imamene som var etterkommere av Muhammed. Etter en rekke imamer gikk den siste imamen i skjul, men Dai kan kommunisere med denne skjulte imamen. For bohraene representerer veiledning og velsignelse fra Dai veien til å lykkes både i denne verden og den neste.

Shabbirs dilemma representerer to motstridende bevegelser blant bohrafolket. I økende grad møter de muligheter utenfor deres samfunn, som leder dem bort fra tradisjonene de alltid har kjent til. Skal Shabbir prioritere kravene om skole og karriere, eller skal han gå imot verdens krav og stole fullt og helt på Dai og bohrasamfunnet?

INSPIRASJON TIL BØNN

Be om at bohrafolket må få visdom og innsikt slik at de kan tilpasse seg endringene i verden.
Be om at stadig flere bohraer må vende seg til Jesus som deres øversteprest, den eneste som kan frelse dem, slik det står i Hebreerne 7,23-26.
Be om at Gud må sende kristne som kan bo blant bohrafolket og vandre sammen med dem mens de søker og finner Gud.

2020 – Dag 9 (2. mai) – Ahmadiyyabevegelsen i Ghana

Ahmadiyya-bevegelsen ble først etablert i delstaten Punjab i India av Hazrat Mirza Ghulam Ahmad (1839-1908), som hevdet å være den lovede Messias og Mahdi – den islamske reformatoren. Ghulam tilbakeviste kristne, hinduistiske og tradisjonell islamsk lære om Jesus, som sa at Han selv skulle komme tilbake som Messias.

Ahmadiyyer tror at Jesu gjenkomst skjedde ved at Ghulam stod frem. Han hevdet å ha mottatt åpenbaringer, og at han derfor var en profet og «åndelig guide» for menneskeheten. Ahmadiyyer har strevd forgjeves i flere tiår med å bli akseptert av resten av islam siden deres lære ikke er forenlig med tradisjonell islam. Likevel er Ahmadiyya kjent for å være en fredselskende og stillfarende bevegelse innen islam. Den femte etterfølgeren, nåværende leder av Ahmadiyya verden over, er Hazrat Mirza Masroor Ahmad, som har sitt hovedkvarter i London.

Ahmad etterlignet tradisjoner, misjonsmetoder og terminologi fra kristendommen til tross for sin motstand mot kristen tro. Derfor kan bevegelsen virke attraktiv for uvitende kristne og fattige på landsbygda. Lærens apologetiske natur tiltrekker seg også utdannede mennesker.

Denne sekten spredte seg fra India til øst- og vestkysten av Afrika, og har vært til stede i Ghana siden 1921. Her finner vi omtrent 635 000 ahmadiyyer av over 10 millioner på verdensbasis. Bevegelsen fant først sitt hjem blant akanfolket; en lærer som var metodist ble dens første konvertitt. Senere etablerte den seg i en muslimsk del av artikkelforfatterens stamme, wala-folket. Ahmadiyya har bidratt i betydelig grad til nasjonal utvikling i Ghana og Vest-Afrika.

INSPIRASJON TIL BØNN

Be om at ahmadiyyene må finne sannheten om Jesus og erfare Hans kraft. Matt 16,13-19
Be om at Gud må få bruke ahmadiyyenes sosialpolitikk og økonomiske innflytelse til å skape forvandling og fremgang i utviklingsland.
Be om at ahmadiyyenes vennlighet må få påvirke verdens muslimer til å leve i fredelig sameksistens med andre religioner.

2020 – Dag 8 (1. mai) – Koranistene

De fleste muslimer er med på at muslimsk lov består av tre essensielle deler: Koranen, sunna og hadith.

Koranen er åpenbaringen som profeten Muhammed fikk.
Sunna er en samling ord, handlinger og observasjoner som skal ha profeten Muhammed som direkte kilde.
Hadith er en samling bestående av seks bøker hvor andre har skrevet historier om Muhammeds liv.

Memorering, tolkning og anvendelse av disse tekstene gir lærde muslimer mer enn nok å gjøre. Koranistene, som også kalles «de underordnede», er en bevegelse som hevder at Koranen er eneste kilde til religiøs lov og veiledning, og de avviser at hadith og sunna skal tillegges betydning. De anerkjenner profeten Muhammeds rolle i åpenbaringen av Koranen, men de mener at det ikke er nødvendig, og til og med feil å bruke sunna eller hadith som hjelpemiddel til å tolke den.

Koranistene er kritiske til det de mener er overdreven og upassende dyrking av Muhammed blant muslimer. De mener at vanlige muslimers beundring for Muhammed er jevngodt med avgudsdyrkelse, og de inkluderer ham ikke i sin tradisjonelle shahada (trosbekjennelse).

De fleste muslimer mener koranistene er på villspor, eller til og med vranglærere, fordi de avviser et hovedpunkt i muslimsk lære – profeten Muhammed som rollemodell og levende forbilde for muslimsk levemåte. Koranistideologi oppstod på Muhammeds tid, men fikk økt popularitet på 1900-tallet. Vi finner koranistsamfunn i de fleste regioner med mange muslimske innbyggere, hvor de tolereres i ulik grad.

INSPIRASJON TIL BØNN

Koranister leter etter sannheten i Koranen. Be om at de må få se Jesus i tekstene og søke mer kunnskap om Ham.
Be for koranistene ut i fra Ordspråkene 3,5-6.
Be Gud velsigne disse muslimene, som oppriktig søker en tydelig kilde til veiledning og åpenbaring. Må de finne Sannheten.