2018 – Dag 8 (22. mai) – Chiwarene i Sentral-Asia

«Skynd deg, lastebilen kommer straks!»

Hele landsbyen springer i full fart mot plassen hvor lastebilen stanser. Vi befinner oss i de sentralasiatiske fjellene hvor maten for det meste er basert på egenprodusert hvete. Infrastrukturen er dårlig og det finnes hverken butikker, skole eller helsetilbud. Hver måned kommer lastebiler med te, salt, matolje, sko, såpe og stoff til klær, som byttes mot sauer. Alle gleder seg til de månedlige besøkene.
mountains2.jpgTilfeldig opptruktne landegrenser gjør at de 70 000 chiwarene* er bosatt i fire ulike land. I alle landene hører de til blandt de fattigste av minoritetsgruppene. For å overleve må de tilpasse seg det utfordrende livet høyt opp i fjellene. Mødre- og barnedødeligheten er blant de høyeste i verden og lese- og skriveferdigheten blant de laveste.
I dag går Bibi Juma til en busk hvor det henger mange røde tøyfiller. Her skal hun be. For lenge siden døde en hellig mann her. Hun håper at ved å be ved dette hellige stedet, vil hun bli bønnhørt slik at hennes syke barn blir helbredet.
I likhet med de fleste chiwarene tilhører hun Ismaili-sekten som er en gren av sjia-islam. Disse elsker stillhet og fred og legger vinn på gjestfrihet. Overtro er utbredt, som å be ved hellige steder, så vel som ritualer for å motvirke de onde ånder som de frykter.
Mange chiwarer har de siste årene opplevd svar på bønn i Jesu navn, og noen få har valgt å sette sin lit til Ham.

Be for dem

  • Be for det som gjøres for å skaffe jobb og skolegang til befolkningen i disse avsidesliggende områdene.
  • Be velsignelse over dem som bidrar til å bedre helse blant chiwarene.
  • Be for Jesu etterfølgere blant chiwarene. De trenger glede, styrke og mot. Be om at flere chiwarer blir forvandlet etterhvert som de blir kjent med evangeliet.

 
* Navnet på folket er endret av hensyn til sikkerhet.

2018 – Dag 7 (21. mai) – Wolof-folket i Vest-Afrika

Like sør for Sahara, hovedsakelig i Senegal og Gambia, bor wolof-folket. Mange bor i områder med halvørken og driver selvbergings-jordbruk ved å dyrke hirse, korn og jordnøtter i karrig og tørt jordsmonn. De er kjent for sin gjestfrihet og sin sans for humor, og gjør det de kan for å få gjestene til å le og slappe av sammen. Gjester får alltid tilbud om mat, selv  når de knapt har nok til seg selv.
30dagers_page_13_image_0001.jpgKolanøtter symboliserer tradisjonelt nærhet og respekt. Nøttene er røde og glatte med en bitter smak. De inneholder koffein og regnes som en energigivende godbit. Wolof-folket tilbyr kolanøtter til mennesker som har vunnet deres tillit. Når en wolof-mann ønsker å gifte seg, så gir han disse nøttene til sin utkåredes far og onkel. Flytter man til en ny landsby eller inngår en forretningsavtale, så gis kolanøtter til høvdingen eller verten som et tegn på respekt og et ønske om fred og enhet.
Blant omkring 5 millioner wolof, finnes det omkring 150 kristne. De aller fleste har derfor aldri truffet en kristen. De som bor i landsbyene er utelukkende muslimer, og islam preger alle aspekter av livet. Om du fikk anledning til å tilbringe en dag sammen med disse imøtekommende og generøse folkene ville du helt sikkert bli veldig glad i dem!

Be for dem

  • Regntiden er kort og det er en utfordring å dyrke nok mat. Det de produserer er ikke tilstrekkelig næringsrikt for et sunt kosthold. Be om utviklingsprosjekter med introduksjon av nye jordbruksteknikker og økt produksjon som siktemål.
  • Helse er en utfordring. Mange wolof er bekymret for hva som kan skje hvis en i familien blir syk. Det er få som har midler til å betale for medisiner, og det er lite tilgang til helsetjenester.
  • Be om fred i landet, i relasjonene og i hjertene (Matt 11,28-29).

2018 – Dag 6 (20. mai) – Pattani-malayene

Pattani-malayene er et tettvevd etnisk samfunn i de sørligste provinsene i Thailand. De er hengivne muslimer som er etterkommere etter malayer som omfavnet islam så tidlig som på 1300-tallet. På grunn av sin islamske tro, har pattaniene en karakteristisk identitet i Thailand som er et land som befolket i hovedsak av buddhister og animister.
30dagers_Page_12_Image_0001Mange av de 2 millioner pattani-malayer bor i landsbyer der de fleste opprettholder det tradisjonsrike fiskeyrket. De er dyktige håndverkere og viser talentene sine med å lage fargerike fiskebåter som kalles kolae. De ser ut som kunstverk, men gir grunnlag for deres levebrød.
Den rike kulturarven deres inkluderer også produksjon av batikk-klær og kampsporten silat. Unike og ofte sterke kryddere kjennetegner maten deres, og et måltid kan være et ekte kulinarisk eventyr.
Det er svært få fra dette folkeslaget som bekjenner seg som en etterfølger av Jesus. De fleste av dem sliter med fattigdom og bekymringer rundt arbeidsløshet, uro i regionen og rusavhengighet blant de yngre.
Synet av disse fiskere i arbeid minner veldig om kulturen på Jesus sin tid. Slik som han kalte fiskere til å bli hans disipler og følge han hvor han gikk, lengter vi etter å se at dette folkeslaget også følger Jesus og blir menneskefiskere selv.

Be for dem

  • Be om at pattani-malayene blir overgitte menneskefiskere
  • Be om at folkeslaget får muligheter til å øke inntektene sine, utvikle de tradisjonelle yrkene og skape arbeid for andre.
  • Be om at de får oppleve en vedvarende fred i de sørlige provinsene i Thailand.

 
Finn ut mer om pattani-malayene og andre muslimske folkeslag på
Muslims­OfThailand.org

2018 – Dag 5 (19. mai) – Dagombafolket nord i Ghana

Medisin mot dårlige nyheter

Abdulai er et velrespektert mann i lokalsamfunnet i det nordlige Ghana. Han er familiens overhode og eldste i landsbyen. Han lever likevel i frykt for at noen skal skade familien hans med trolldom eller heksekunst. For å beskytte seg og familien, bruker han urteblandingen nangbantotim, som kan oversettes til «medisin mot dårlige nyheter». Denne praksisen kommer fra afrikansk folkereligion, og er svært utbredt i det nesten helt muslimske høvdingedømmet Dagon, der dagombafolket bor.
Dagomba-Birth-and-Naming-Ceremony-in-Ghana.jpgNår et barn blir født, kan ingen utenfor familien se barnet før det er utført et spesielt rituale. En trollmann blander urter med sheasmør. Dette brukes til å tegne et kors på det nyfødte barnets fot og over døren til rommet. Noe av medisinen legges i barnets munn eller i en amulett som de har på seg. Dette fungere som en motgift mot forbannelser som kan bli lyst over barnet. Korset er et symbol som representerer beskyttelse fra alle fire retninger.
Abdulai har malt korssymbolet på alle veggene i rommet sitt, for å beskytte seg mot ødeleggelser under de sterke stormene som er vanlige i regntiden. Korssymbolet kan tegnes overalt. I disse for det meste jordbrukssamfunn finner man det på steiner ute på åkrene og ellers rundt omkring på gårdene.
Abdulai er stolt av å ha urter til nangbantotim. Han planlegger at barna skal arve dem en dag. Det at de andre vet at han har slike urter, mener han er avskrekkende nok for dem som ønsker å skade han eller familien.

Be for dem

  • Be om Guds beskyttelse over dagombafamiliene, gode innhøstninger og forbedrede muligheter, bedre kvalitet på helsevesen og utdanning i de mange landsbysamfunnene.
  • Be om at de 1,2 millioner dagomba-muslimene kan oppdage makten i Jesu kors.
  • Be om at de få troende dagombaene kan være lys i sitt lokalsamfunn i deres tro at Jesu kors alene kan gi beskyttelse.

2018 – Dag 4 (18. mai) – Muslimer øst på Den arabiske halvøy

For lenge siden oppdaget vise menn fra øst (dvs. Arabia) en stjerne som skinte klarere enn de andre stjernene på nattehimmelen. De la derfor ut på en reise for å se hvor stjernen ville lede dem. Reisen førte dem til Jesus-barnet og de vise menn gav han kostbare gaver, hvorav en av dem var røkelse.

incense tree Socotra.jpg
røkelsetrær

I dag blomstrer røkelsestrærne fremdeles, spesielt i den sørlige delen av Den arabiske halvøy. Midt i dette området ligger en by med 6 unådde folkegrupper, inndelt etter stammer, hver med sitt språk, dialekt, skikker og tradisjoner. Selv om gruppene er veldig forskjellige, har de visse fellestrekk – en Islamsk tro, vedvarende kjærlighet til kameler og daglig bruk av røkelse.
Hver dag etter kveldsbønnen fylles byen av en søt lukt når familiene brenner røkelse og bærer den rundt i husene sine. Dette gjøres for å få bort lukten av en varm dag, for å rense huset for bakterier og for å jage bort demoner som kan ha sneket seg inn. Disse ritualene utføres hver eneste dag, som en erkjennelse av behovet for å bli renset, helbredet og satt fri.
Det var en gang da de vise menn fra øst dro til Betlehem for å møte Jesus og gi ham kostbare gaver. I dag er det Jesus som tilbyr gavene de søker: helbredelse, renselse og frihet.

Be for dem

  • Be om at på samme måte som røkelsen fant veien til Jesus, må budskapet om Jesus finne veien inn i livene og hjertene til de som bor i områdene der røkelsestrærne gror.
  • Be om at troende utlendinger som bor i dette området må spre Kristi velduft.
  • Be om at kloke menn og kvinner på Den arabiske halvøya – får visdom til å søke veien til Jesus.

2018 – Dag 3 (17. mai) – Folket i Kaukasus

Frykten til de fryktløse

Det vakre fjellområdet mellom Svartehavet og Det kaspiske hav er en del av Europa. På tross av dette bor noen av de minst nådde muslimske folkegruppene her. De snakker 45 forskjellige språk, hvor noen av dem er blant de vanskeligste språkene i verden. Den isolerte beliggenheten ved fjellene har bidratt til å holde liv i gamle tradisjoner, som f.eks. blodhevn, helt fram til i dag. Folket har mistro til fremmede og er skeptisk til all forandring. Den kulturelle og politiske situasjonen gjør det ekstremt vanskelig for utlendinger å bo og tjene Kristus der.
743px-Caucasus_regions_map.pngHvis man spør kaukaserne hva de er redde for, vil de som regel svare «ingenting». Men, i et ærlig øyeblikk kan de komme til å nevne tre bestemte ting som alle er forbundet med kulturelle symboler:

  1. Frykten for å tape ære: Den kaukasiske dolken er alltid klar til bruk for å forsvare egen eller familiens ære.
  1. Frykten for onde ånder: Kaukasierne er redde for at noen skal kaste forbannelse over dem, eller bli hjemsøkt av djinner, som er åndelige vesner. For å hindre at ånder finner inngangen til huset, henges det en tekanne opp-ned over inngangsdøren.
  1. Frykten for å bli kastet ut av Ummaen (det muslimske trossamfunn):

På samme måte som en enkelt tråd i et vakkert teppe ikke er noe i seg selv, har individet ingen betydning uten å være en del av samfunnet som helhet.

Be for dem

  • Frykten for skam fører til vold – og lidelse. Be om en forvandling i denne kulturelle overbevisningen.
  • Jesus kom for å sette oss fri. Be om at kaukaserne må bli fylt av «den fullkomne kjærlighet som driver frykten ut». (1 Joh 4,18)
  • Be om at det kaukasiske samfunnet får muligheten til å bli kjent med læren om Jesus.

2018 – Dag 2 (16. mai) – Komorene og shiromanien

Komorene strekker seg over fire tropiske øyer vest for Madagaskar i Det indiske hav. En av øyene, Anjouan, ble grunnlagt rundt år 1500. Da var islam allerede innført av arabiske handelsreisende som var blitt rike på slaveri og krydderhandel. Franske koloniinnbyggere tok makten sent på 1800-tallet.
Komorene2Komorene fikk uavhengighet i 1975 etter en lang rekke diktaturer og statskupp. I dag følger 99 prosent av befolkningen en afrikansk variant av folkeislam.
Den første sultanen av Anjouan valgte et rødt flagg som symbol for sultanatet. Rødt var et tegn på makt og kongeverdighet. Fargen fikk stor betydning for hvordan kvinnene kledde seg på den tiden og var forbeholdt kvinner av høy rang. I offentligheten skulle kvinner gå med slør av rødt tøy.
På 1900-tallet ble andre farger og mønstre tatt i bruk, men rødt har fremdeles en viktig symbolverdi i anjouani-kulturen og kvinner kler seg fortsatt i rødt.
Det tradisjonelle plagget shiromani, er sydd sammen av seks firkanter av stoff. comoros.jpgNår en kvinne har på seg denne, former sømmene på firkantene et stort og tydelig kors på kroppen. Shiromanien brukes på religiøse festivaler, politiske arrangementer, brylluper og i dagliglivet. På grunn av shiromanien blir en anjouani-kvinne gjenkjent over hele verden. Den er et symbol på kulturen deres og de bærer den med stolthet.

Be for dem

  • Komorene har utholdt en rekke herskere, fra sultaner, pirater og slavehandlere, til kolonimakter. Be om at de finner frihet og liv i Jesus.
  • Be spesielt for kvinner som bærer shiromanien, disse er en nøkkel til å åpne denne kulturen for evangeliet.
  • Familielivet på øyene er sterkt preget av sjalusi. Be for gjensidig tillit og hengivelse i de store familiene og for sunne modeller for familieliv.

2018 – Dag 1 (15. mai) – Trossymboler

Hvis vi ønsker å kommunisere og bygge broer til mennesker med en annen tro enn oss selv,  er det viktig å kjenne til symbolene i deres religion og kultur og forstå meningen de legger i dem. Om en ser et symbol uten å forstå meningen det representerer, blir det som å høre et fremmed språk og så forvente å kunne gi en meningsfull respons.
symbolBåde religion og kultur, som er vevd tett sammen, bygger på mange ulike symboler. Clifford Geertz definerer kultur som «et historisk overført mønster av mening, uttrykt med symboler». Et system av  «nedarvede begreper uttrykt i symbolsk form, som mennesker kommuniserer, viderefører og utvikler sin kunnskap gjennom» (Geertz, Interpretation of Cultures, 1973, s. 89). På nivået under symbolene finner man betydning. Under betydning finner man verdier. Dette er «verdier som et samfunn forstår seg selv på og definerer sine mål gjennom» (Edward Farley, Deep Symbols, 1996, s. 3).
communicationDette kan høres komplisert ut, men vi kan ikke ha en grunn forståelse av religiøs tro eller menneskene som følger den. Det handler heller ikke om at vi må forstå til fulle de ulike nivåene av symboler, betydninger og verdier før vi kan kommunisere i kjærlighet, eller be for våre muslimske venner og naboer. Kjærlighet handler om viljen til å stille spørsmål, et ønske om å forstå både det andre tror på (læresetninger) og deres indre overbevisninger.
Dette kjærlige engasjementet oppstår der vi ser etter et dypere fundament for våre felles lengsler.
30dagers_Page_07_Image_0001Disse felles lengslene hjelper oss å forstå hvordan det å vaske seg før bønn er noe mer enn et overfladisk symbol for en muslim. Det dreier seg om en dypere forståelse av renselse og verdien av å framstå som rettferdig overfor Gud. Hvordan kan Jesu etterfølgere løfte fram Hans rensende blod som en bro til forståelse og åpenbaring?

Be for dem

  • Be om at kristne får åpenbart for seg nøkkelsymboler, betydninger og verdier som de kan bruke når de formidler evangeliet.
  • Be om anger og oppgjør i tilfeller hvor kristne har vært for raske til å dømme muslimske venners praksis, og ikke har klart å se muligheten til å dele den forløsende nåden.
  • Be om mer innsikt i løpet av de neste 30 dagene i bønn.

Ofte stilte spørsmål om 30 dagers bønn

Hvordan begynte 30 dagers bønn?

Det begynte på et bønnemøte med en gruppe misjonsledere i Midtøsten i 1992. Der ble de overbevist om behovet for fokusert bønn for verdens muslimer og proaktivt å demonstrere Guds kjærlighet til muslimske mennesker. Bønneaksjonen med tilhørende bønneguide var en av responsene.

faqHvem skriver artiklene og 
produserer guiden?

Teamet som produserer 30 dagers bønn er en mangfoldig, global gruppe bestående av mennesker som har bodd blant og arbeidet med muslimer i mange år. De gir frivillig tid til forskning, skriving, oversettelse, design og distribusjon av bønneguiden.

Hvordan bestemmes hvem vi skal be for?

Vi mottar innleveringer fra hele verden, så vårt valg er basert på hva vi mottar. Vi produserer en skriveveiledning hvert år for alle som er interessert i å mobilisere bønn for et bestemt behov. Kontakt oss hvis du vil skrive i 30 dagers bønn!

Hvordan vektlegges bønneemnene?

Jesus satte sine etterfølgere til å være hans ambassadører på jorden. Vi er de som må dele Kristi budskap til muslimer gjennom våre ord og gjerninger. Å be for de fysiske og emosjonelle behovene til andre hjelper oss å vokse i kjærlighet til muslimer og inspirere oss til å ha omsorg for dem slik som Jesus brydde seg om menneskene han møtte på jorden.
Bønneemnene bør være et utgangspunkt slik at du kan bli ledet av Den Hellige Ånd. Be det Han leder og utfordrer deg til.

2018 – Symboler for tro

I år ba vi våre bidragsytere om å vurdere symboler for tro i de muslimske samfunnene de skrev om. Symboler er sentrale i alle kulturer og underkulturer rundt om i verden. Noen er vi nært knyttet til. Andre er vi ikke engang klar over. Vi er glade for å dele med deg det fascinerende utvalg av symboler som er blitt introdusert til oss fra hele verden og hvilken betydning de har for ulike muslimske grupper.
lampKristne anerkjenner universelt mange symboler – korset, fisken, saltet og lyset, bilder som har betydninger og assosiasjoner vi gjenkjenner. Det er ikke så mange universelle symboler i islam. De pleier å være mer lokale. Her er noen av de vanligste symbolene:
Kalligrafi: Avbildninger av levende vesener er forbudt i islam på grunn av troen på at slik skapelse er for Gud alene. Derfor har kalligrafiske representasjoner av vers fra Koranen vært viktige i islamsk kunst og design.
Grønnfargen: Grønn har tradisjonelle assosiasjoner i islam – i Koranen, for eksempel, er det forbundet med paradis. Det var også fargen til det mektige sjia-arabiske Fatimid-dynastiet på 800-tallet.
Stjernen og halvmånen: Dette symbolet er brukt noen steder av islam i middelalderen, men ble også brukt i romersk og kristen symbolikk. Som Det osmanske rikets emblem ble det mer tydelig forbundet med islam i slutten av 1800-tallet.
Symboler tjener til å minne oss om viktige ting, gi oss en følelse av sammenheng og hjelpe oss med å definere våre trosretninger. Bruk symbolene du lærer om de neste 30 dagene som inspirasjon for dine bønner.

Ramadan-Kareem-e-Greeting
«Ramadan Kareem!» – En hilsen på arabisk kalligrafi og latinsk skrift som betyr «velsignet ramadan»