Da Ruslan kom til tro, var han den første troende i sitt avsidesliggende område. Han gikk gjennom mange prøvelser: Han ble slått av sin far og bror og etterlatt for å dø, han ble arrestert og slått av politiet, og han ble steinet da han forsøkte å delta i begravelsen til en venn. Gjennom alle disse prøvelsene så han mange andre usbekere komme til tro og flere husmenigheter bli etablert.
Ruslans område har svært lite vann. Det vannet som finnes, er av dårlig kvalitet. Ruslans kone, Imona, utviklet nyreproblemer som følge av dette og hadde spontanabort to ganger. Legene sa hun aldri ville kunne få barn. Naboene spottet henne: «Se, det er det som skjer når du blir kristen.»
En kristen organisasjon ble klar over behovet for rent vann i området og bestemte seg for å bore en brønn. De måtte bore veldig dypt, helt til de traff en vannåre. Nå har ikke bare Ruslans landsby drikkevann av høy kvalitet, men kirken leverer også regelmessig vann med lastebil til nabobygdene.
Ruslan inviterte politisjefen, imamen og alle som hadde forfulgt ham til åpningsseremonien for brønnen og ga æren til Gud. Hans kone har nå født to vakre, friske barn.
Men den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i ham en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.
Johannes 4,14
TA TID I BØNN
- Be om at Ruslan og hans familie må finne trøst og styrke i sin tro.
- Be om at levende vann ved Den hellige ånd må strømme over tørste usbekiske hjerter!
- Be om at nye løfter fra regjeringen om å tillate registrering av kirker blir oppfylt.