Hazaraene utgjør nesten fire millioner mennesker i Afghanistan, med store minoriteter også i Iran og Pakistan. I Afghanistan, der de en gang var den største befolkningsgruppen, er de nå en forfulgt minoritet.
Qasim var den eldste sønnen i en svært streng muslimsk hazarafamilie. Da han fylte 14 år sa familien at det var på tide å følge alle islamske regler. Qasim gjorde det med stolthet. Men da han var 17 år, innså han at han ikke hadde noe reelt forhold til Gud og at han ikke kunne finne tilfredsstillende svar på spørsmålene sine.
Qasim fulgte andre flyktninger og asylsøkere til Europa, hvor han, langt fra familie og venner, følte at han holdte på å dø av ensomhet. En ny venn oppfordret ham til å gå til «kirketeltet», fordi folkene der var hyggelige. De spurte om de kunne be for ham og sa: «Qasim, du er ikke alene.» Qasim følte umiddelbart en trøstende nærhet.
Qasim visste at Jesus var regnet blant profetene i Islam, og gikk med på å lese Bibelen for å forstå hva kristne mente om ham. Han ble sjokkert da han fant svarene på alle spørsmålene han hadde plaget muslimske religiøse ledere med i sin ungdom. Han tok med glede imot gaven om et nytt liv i Jesus.
Etter et år kjente Qasim seg veldig tynget over at familien hans ikke hadde tilgang til evangeliet. Faren hans hadde avvist ham da han fortalte at han hadde begynte å følge Jesus. Men han hadde fortsatt et godt forhold til moren og søsknene sine. Qasim tok en rask tur hjem for å fortelle dem historien om Jesus, ansikt til ansikt. Hver onsdag legger han nå ut et kapittel fra Bibelen til dem i en gruppechat, og han studerer Bibelen sammen med familien sin.
Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store.
Hebreerne 8,11
TA TID I BØNN
- Be om at hazaraene skal få tilgang til Bibelen på sitt språk, hazaragi.
- Be om at kristne medieressurser på hazaragi skal nå inn til folk både i Iran og Afghanistan.
- Be for troende som Qasim, at de må dele evangeliet med familie og venner.