Rasim, kona Yasmin og deres fem barn sov i hjemmet sitt i Gaza da bombingen startet. Eksplosjonene lyste opp nattehimmelen. Plutselig ble hjemmet deres truffet og huset kollapset over dem. Familien ble begravet under mengder av betong og rester av bygningen. De ble innhyllet i mørke, og luften var full av støv.
Til tross for at de satt fast under ruinene, fant de ut at det var nok plass rundt dem til at de kunne puste. Barnas desperate hulking og frykt ledet Yasmin til å be om et mirakel. Men de endeløse minuttene ble til timer. Tiden virket uendelig og mørk. Det gikk fem dager og netter.
Til slutt hørte de noen lyder. Lysstråler trengte gjennom mørket, og redningsmannskap fikk sakte men sikkert laget en vei. Noen hender dro Rasim, Yasmin og barna deres ut – en etter en. De var dekket av støv og hadde sår og skraper, men de var i live. Alle var i ærefrykt. Hvordan kunne de fortsatt være i live etter å ha vært begravd så lenge under ruinene?
Yasmin strålte med tårer av takknemlighet i øynene da hun delte deres mirakuløse historie. «En mann i skinnende hvit kappe kom noen ganger til oss og brakte oss vann og mat. Jeg spurte hva han het, og den fremmede svarte: Jeg er Isa, al Masih! (Jesus Messias).» Familien hadde vært fromme muslimer og hadde aldri tidligere vært i kontakt med noen kristne. Men nå har de, sammen med flere andre i Gaza, funnet sannheten.
TA TID I BØNN
- Be om fred i Israel mellom palestinere og israelere.
- Be om at traumatiserte mennesker i Gaza skal bli trøstet.
- Be om fredelige politiske løsninger som fører til en slutt på krig og terror.
«Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.»
Johannes 1,14