Kamiila ble født inn i en stor muslimsk familie i Dagestan, en fjellrik region som tradisjonelt har vært et av de minst mottakelige stedene for evangeliet. Selv som ung jente var hun sta og selvstendig, og nektet å be sine muslimske bønner (namaz). Faren hennes fortalte henne at Allah ville straffe hardt de som var ulydige mot ham. Dette fikk Kamiila til å stille spørsmål ved om Gud virkelig var som faren hennes. «Hvis han er slik, så vil jeg ikke tro på en slik Gud!», tenkte hun.
Da Kamiila var 12 år gammel, så hun en dag en kvinne som satt ved sjøkanten og leste en bok. Hun gikk bort til henne og spurte: «Hva heter boken du leser?» Kvinnen svarte: «Bibelen.» Det vekket noe i Kamiilas hjerte, og fra det øyeblikket ønsket hun å ha sitt eget eksemplar.
Kamiila vokste opp, giftet seg og fikk tre barn. Likevel sluttet hun aldri å søke etter sannheten. Mannen hennes lot henne bestemme selv om hun ville vise sin hengivenhet til Allah ved å dekke hodet, men Kamiila ble plaget av om Allah krevde det. Ved en anledning ropte hun ut: «Gud, jeg vet ikke hvem du er! Hvis du hører meg, vis deg for meg bare én gang, og jeg skal ikke be deg om noe annet!»
Den natten viste en høy mann i hvite klær seg for Kamiila i en drøm. Han trengte ikke å identifisere seg. Hun gjenkjente ham umiddelbart som Jesus, og i hans nærvær følte hun seg lett som en fjær. Hun våknet og begynte å lete etter en bibel. Tre uker senere satt hun i en kirke med tårer som rant nedover kinnene, mens hun holdt boken hun hadde drømt om i årtier.
TA TID I BØNN
- Be om at søkere som Kamiila får tilgang til Bibelen på sitt eget språk.
- Be om beskyttelse av de troende og de små huskirkene.
- Be om en levende dagestansk kirke som kan nå ut til andre kaukasiske folk.
«For Menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og frelse dem.»
Lukas 19,10