«Jeg var redd for at hvis jeg ventet, kunne Jesus slutte å banke på.»
Zai var helt oppslukt av noen vers fra evangeliene som en kristen arbeider delte med ham. Han fikk tårer i øynene da de leste Johannes 1,12 sammen. «Noen ganger når jeg leser denne boken, får jeg gåsehud!» sa han. Zai følte at Gud kalte ham til å omvende seg og overgi livet sitt til Jesus, men han forstod at det ville komme med en kostnad. Han slet også med å vite om han forsto evangeliet godt nok. Noen ganger om natten følte han Guds nærvær så sterkt at det nesten skremte ham, samtidig forstod han ikke hva Gud ønsket fra ham.
Zai er aimaqer, og folket hans bor i de sentrale og vestlige høylandsområdene i Afghanistan. De er omkring en halv million, og lever et fullt eller semi-nomadisk liv. Språket deres regnes som «tapt», så de snakker dari eller pashtun, avhengig av hvor de befinner seg.
Vennen til Zai ba ham om å be til Gud, og be om tro. Da de leste sammen Åpenbaringen 3,20, forklarte vennen at Jesus tålmodig og kjærlighetsfullt banket på døren til hjertet hans og ønsket et personlig forhold med ham. Zai ble dypt rørt og spurte: «Hva må jeg gjøre?» De to mennene gikk gjennom versene i Romerne som omhandler menneskets tilstand, og Romerne 10,9–10 som beskriver en synders respons. Zai tenkte seg om og spurte: «Er det greit om jeg bare bruker denne kvelden til å tenke på det?» Zai innrømmet senere: «Jeg var redd for at hvis jeg ventet, kunne Jesus slutte å banke på.» Kort tid etter dette ga Gud Zai en drøm, og han våknet med vissheten om at han var klar til å overgi sitt liv til Jesus.
TA TID I BØNN
- Be om at det gode budskapet skal bli delt i Aimaq-området; evangeliet er helt ukjent i regionene der de bor.
- Be om at aimaqerne skal finne håp og kjenne Herren som sin forsørger. De lever i et av de fattigste områdene i Afghanistan.
- Be om at unge aimaq-menn skal få et møte med evangeliet når de reiser til andre steder for å arbeide.