Hamit ble født i en albansk muslimsk familie. Han trodde at han kunne finne frelse ved å faste og gjøre gode gjerninger, men dette var ting han praktiserte kun av forpliktelse overfor sine foreldre. Han følte ingenting i hjertet sitt, men lurte i stedet på: «Hvorfor er vi her i denne verden, og hva er meningen med livet?»
En dag da han var 17 år gammel og gikk sulten fra skolen, kjøpte han seg et smørbrød. Det var pakket inn i et papir som han så nysgjerrig på … det var en side fra Bibelen. Mannen som solgte smørbrød var en gammel kommunist som inviterte ham hjem til seg på en kaffe. Hamit ble med ham, og mannen begynte å tale imot troen. Da Hamit ba om å få bruke toalettet, fant han ut at mannen hadde lagt Bibelen der i stedet for toalettpapir. Gutten var redd for å bruke Bibelen til dette og gjemte den under klærne, så mannen ikke skulle legge merke til det.
Da Hamit begynte å lese Bibelen, begynte han å forstå at Gud elsker ham. Johannes 3,16 ble hans favorittvers. Han bestemte seg for å tro på denne kjærligheten og ta den inn i sitt hjerte. Han begynte å søke etter andre mennesker som trodde på det samme. Han fant en kirke hvor pastoren ledet ham i en bønn. Hamit stråler: «Så snart jeg var ferdig med å be, kjente jeg at en tung stein ble fjernet fra hjertet mitt, og jeg følte glede.»
TA TID I BØNN
- Be om at albanere som har kommet til tro siden kommunismens fall, må bli forankret i Ordet.
- Be om at de mange muslimske misjonærene som er i Albania fra andre land må elske Jesus i stedet.
- Be om enhet mellom kirkene og for at troende skal bli kjent for sin kjærlighet.
«For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»
Johannes 3,16