Noter deg datoene og begynn å legge planer for årets bønneaksjon. Årets tema er storbyer, og det skal være nye artikler hver dag i 30 dager fra 13. april til 12. mai.
Følg med på bønnebloggen, Facebook eller Instagram.
Noter deg datoene og begynn å legge planer for årets bønneaksjon. Årets tema er storbyer, og det skal være nye artikler hver dag i 30 dager fra 13. april til 12. mai.
Følg med på bønnebloggen, Facebook eller Instagram.
av Tom Doyle, Lunde
Møt en ny generasjon kristne i Midtøsten. De nekter å gi etter for frykt og flykte, uansett hvor varmt det er i ildovnen. Alle historiene i boken er sanne, og de fleste det fortelles om er tidligere muslimer som nå elsker Jesus av hele sitt hjerte.
Møt Tom Doyle på Åpne Dørers konferanse Forfulgt 2020 i september.
av Jeannie Marie, Proklamedia
En annerledes bok fylt med praktisk råd og gode eksempler. Ditt daglige liv kan få ny mening når du blir godt kjent med mennesker fra andre kulturer.
Møt
Jeannie Marie i oktober – i Stavanger, Trondheim, Molde, Sogndal og Bergen, og
på Unådd-konferansen M28.
Et kursopplegg med seks samlinger om å leve ut troen i vennskap med muslimer.
Al Massira (som betyr «vandringen» på arabisk) er et videobasert verktøy utviklet i Midtøsten.
Al Massira er 13 undervisningsfilmer som er oversatt til en rekke språk, og blant annet tekstet til norsk.
Verktøyet er laget for grupper, gjerne bestående av både troende og ikketroende, som alle inviteres med på en reise gjennom Bibelen.
FINN UT MER PÅ WWW.ALMASSIRA.ORG
Der finner du også en promovideo.
Et kurs for nye troende med muslimsk bakgrunn. Bruk det i en gruppe eller sammen med en annen og oppdag hva Bibelen har å si om aktuelle temaer.
Studiebok og veilederbok på norsk: www.proklamedia.no
Også på mange andre språk: come-follow-me.org
Når nymånen er blitt observert, begynner den nye islamske måneden og også Eid al Fitr, «Høytiden som avslutter fasten».
Etter 30 dager med faste er Eid-feiringen ved avslutningen av Ramadan en tid med bare glede, og den varer i omlag 3 dager. Muslimer kjøper nye klær, utveksler gaver, og nyter selvfølgelig mat laget spesielt for anledningen. I land med en muslimsk majoritet er gatene av og til dekorert og det arrangeres festivaler.
Eid al Fitr begynner for mange muslimer med felles bønn når solen står opp, og med at de gir penger til de fattige (zakat), som er en av de fem søylene i islam.
I tiden rundt denne feiringen kan du hilse muslimske venner ved å si «Eid Mubarak», som betyr «Velsignet Eid!».
Ramadan er over for i år, men du kan fortsette å be for muslimer du kjenner, og muslimer rundt om i verden.
Det skjedde under Ramadan. Fatima hadde plutselig sett Jesus i et syn. Siden den gang har hun aldri glemt hvor kjærlig han så på henne og sa «Kom og følg meg!». Hun hadde aldri tidligere opplevd en slik følelse av dyp fred. I all hemmelighet begynte hun å undersøke litt, og dermed fant den unge kvinnen fra en streng muslimsk familie i Saudi-Arabia ut at hun ikke var den eneste som hadde opplevd en slik forvandling. Hun fant ut at det til og med fantes saudier som frimodig sto fram som kristne på TV.
Det er forandring på gang i landene i Midtøsten. I økende grad tar folk avstand fra ekstremisme og ønsker ikke å ha noe å gjøre med de undertrykkende sidene av religionen. De lengter etter å kjenne Gud, og gjennom kristne medier, drømmer og syner finner de Jesus, selv om forfølgelse og død truer dem som våger å følge ham.
Men det at noen velger å følge Jesus blir ikke alltid umiddelbart godtatt i etablerte kristne kretser. Akkurat som apostelen Paulus: «Da han kom til Jerusalem, forsøkte han å slutte seg til disiplene. Men alle var redd ham og trodde ikke at han var noen disippel.» (Apg 9,26). I land uten religionsfrihet er det på sin plass å legge stor vekt på sikkerhet. Frykt, mistenksomhet og mangel på gjensidig tillit gjør at veien videre må nøye gjennomtenkes: Er det best å forsøke å innlemme troende med muslimsk bakgrunn i etablerte kirker, eller skal de oppfordres til å plante og utvikle sine egne kirker?
«Iskawarran?» er en vanlig hilsen mellom venner og bekjente i Somalia. Det betyr: «Fortell hvasom er nytt med deg.»
Somaliere anser ikke hverandre som fremmede selv om de aldri har møttes før. Det er ikke uvanlig for en somalier å møte noen de aldri har sett før, for eksempel på bussen, og føre en lengre samtale med vedkommende. Før turen er over, kan de bli tatt for å være venner som har kjent hverandre i årevis. På tross av tiår med brutal borgerkrig, stoler som regel en somalier mer på en fra samme folkeslag som de har kjent en kort stund, enn en fremmed som de har kjent lenge.
Vold som utføres i navnet til islam har skaptto tydelige bevegelser i Somalia. Denførste er et økende antall muslimersom forlater islam. Mange av demsom uttrykker misnøye med islam forlater alle form for religion, men mange flere blir i stedet disipler av Jesus, og det er den andre bevegelsen.
Den somaliske kirken har vokst betydelig siden 1991 da landet begynte å bli stadig mer lovløs. Det grusomme mordet på en lokal evangelist i 2008 i Sør-Somalia trigget en bemerkelsesverdig kirkevekst.
Pastor Fatima (29) beskriver det som skjer når muslimer blir Jesu disipler som «Apostlenes gjerninger – Somalia-versjonen». Pastoren rapporterte om 21 nye huskirker i hennes ansvarsområde i Sør-Somalia de første månedene av 2019. Håpet er at enhver somalier vil besvare hilsenen «Fortell hva som er nytt med deg» med «Jeg har blitt en etterfølger av Jesus.»
toppfoto: Charles Roffey (CC BY-NC-SA 2.0)
I London antar man at det bor minst 1,5 millioner muslimer. Det betyr at 1 av 6 personer som bor i byen tilhører islam. Hvilke bevegelser observeres i samfunnet? Her er noen:
Dette skjer ofte blant andregenerasjons muslimske innvandrere som hverken identifisere seg med foreldrenes hjemland eller Storbritannia. Deres foreldres land virker kanskje fremmed eller bakvendt for dem, og samfunnet rundt dem virker altfor tolerant og uten moral. Derfor finner de identiteten sin i islam. De blir mer religiøse enn foreldrene; noen få blir sårbare for radikalisering og står i fare for å bli med i ekstremistiske grupper.
Denne tendensen har pågått blant iranere og kurdere en periode, men nå sprer den seg til muslimer med enhver etnisk bakgrunn, inkludert arabere og somaliere. Noe som setter fart i denne bevegelsen er blant annet at folk mister sine illusjoner om politiske og ekstreme grupper. Disse påstår at de er alene om å leve islam helt ut, samtidig er de ikke i stand til å forene visse lærepunkt i islamske tekster med historier fra livet til profeten deres. Mange identifiserer seg som ateister eller tror på Gud, men har ingen praktisk religionsutøvelse. Veldig få har hørt evangeliet.
Mange muslimer som fortsatt identifiserer seg med islam sier at det ikke er viktig hvilken religion du tilhører så lenge du er snill mot andre. Det er vanskelig å vite hva som ligger bak dette synet, eller hvor oppriktig det er.
«I forrige uke døpte jeg min egen mor!» avslørte Shared, en ung kvinne med et karakteristisk dekkende hodeplagg – «jilbab». I denne lille byen øst på øya Sumbawa i Indonesia, har det startet en liten menighet av mennesker som kommer til tro på Jesus.
«Gud har arbeidet blant oss,»rapporterer Shared. «Før var det bare 200–300 kristne som bodde i noen landsbyer i nærheten av byen. Vi hadde ikke kontakt med dem. Men de siste 5 årene har Gud vist oss at Jesus er mer enn en profet. Noen kristne kom for å hjelpe oss til å oppdage sannheten om hvem Jesus er ut fra historiene i «Injil» (NT). Vi måtte verken forandre kulturen vår eller forlate samfunnet vårt. Vi forteller andre familiemedlemmer om Ham.»
Den hellige ånd arbeider i denne folkegruppen som har ca 800 000 medlemmer, kjent som bimafolket eller mbojo-folket. På tross av forfølgelse på denne øya som er nesten helt islamsk, øker tallet på troende. Det nye testamentet og Jesus-filmen er blitt oversatt og kristne radioprogram er tilgjengelige.
De fleste som er bima gikk lite på skole før i tiden. De fryktet at undervisningen på skolen ville true kulturen og religionen deres. Dette har endret seg de siste årene, selv om de fleste fortsatt er fattige og lever som bønder. De lærer nå at de kan følge Jesus og samtidig holde mye av kulturen deres intakt fordi Jesus kom for å frelse mennesker «av alle stammer og tungemål, av alle folk og nasjoner.» (Åpb. 5,9).
For nesten 1400 år siden besluttet en ung araber å komme seg vekk fordi han var frustrert over urettferdigheten han så overalt rundt seg. Han fant seg en grotte i et høydedrag nær hjembyen Mekka og begynte å meditere.
Det var Muhammed. Den natten skulle han oppleve et møte han ikke hadde forventet. Senere beskrev Muhammed hvordan en engel viste seg for ham og gav ham den første åpenbaringen, som etterhvert ble kjent som Koranen.
Laylat al Qadr, også kjent som kraftnatten, er en markering av denne natten. For muslimer rundt i hele verden er den så spesiell og hellig at de ikke kan tenke seg noe annet enn å gi seg helt til spesielle aktiviteter: be hele natten, lese hele Koranen, eller til og med bo i moskeen over flere dager.
Muslimer tror at tilbedelse gjennom kraftnatten er mer verdifull enn tusen måneder med «vanlig» tilbedelse. De tror også at Gud avgjør menneskers skjebne for det kommende året denne natten. Kraftnatten er en natt der hjerter og sinn er åpne og fokuserte på å glede Gud. Vi som er kristne kan samles ved nådens trone og be Herren om å la Jesus vise seg for dem.
Vi besøkte noen venner i en kirgisisk landsby, og som vanlig sendte vi rundt skåler med te. Men vår venn Azim avslår. «Nei», sier han, «jeg faster».
Selvfølgelig faster alle gode muslimer under Ramadan. Det er et av de viktigste ritualene i deres tro. Men Azim? Han er den eneste kristne i landsbyen. Hvorfor faster han?
Kirgiserne bor ved føttene til de store fjellene, og de er stolte over tradisjonene sine. De er først og fremst kirgisere, dernest muslimer. Etter at Sovjetunionen kollapset søkte folk etter identitet og ble opptatt av røttene sine. Dette styrket islams rolle, men gjenopplivet også skikker fra før folket ble muslimer. Bare noen få i landsbyen faster eller går regelmessig i moskeen, men alle møtes hjemme hos hverandre når de skal feire at fasten er over. For dem handler Ramadan om felleskap og identitet.
Så hvorfor faster Azim? Etter at han ble kristen, var det mange år Azim ikke ville ha noe med muslimer å gjøre. De hadde trakassert ham og familien hans. Ettersom han ble sterkere i troen og ba Gud om visdom, forsto han at han kunne leve som en kristen innenfor sin egen gamle kultur. Og det inkluderte faste!
Derfor bestemte Azim seg for å faste som kristen, og i det følge Jesu eksempel. Men det handlet også om å komme i kontakt med naboene. Han besøker andre i landsbyen for å feire fastens avslutning og snakker med dem om hva det betyr for ham å følge Kristus.
Har du hørt uttrykket «kulturell kristen»? Det beskriver en person som sier seg enig i de fleste kristne verdiene og tar del i noen kristne høytider og ritualer, men som ikke opplever kristen tro som viktig i livet sitt.
En «kulturell kristen» kan være ateist eller agnostiker, eller beskrive seg selv som «åndelig, men ikke religiøs». De har ofte vokst opp i et miljø som tradisjonelt var kristent og identifiserer seg med det, selv om de kan være sterkt uenige i noen områder av kristentroen.
«Kulturelle muslimer» er noe lignende. Hengivelsen til religion er nedadgående i muslimske samfunn hvor folk er skuffet over oppblomstring av ekstremisme, korrupte ledere og religiøse forventninger som ikke blir innfridd. En kulturell muslim betrakter seg som muslim, men er religiøs bare i navnet, eller ikke i det hele tatt.
Kulturelle muslimer finnes over hele verden, men det er spesielt mange i Europa, Sentral-Asia, Nord-Amerika og deler av Midtøsten og Sørøst-Asia. En nyere studie fra Pew Research Centre fant for eksempel at kun 1 % av muslimene i Aserbajdsjan og 5 % i Albania gikk regelmessig til moskeen. De fant også at bare 2 % av muslimene i Kasakhstan og 14 % i Bosnia-Herzegovina ber fem ganger om dagen. I USA, hvor muslimer utgjør omtrent 1 % av befolkningen, sier 64 % av muslimene at religion er veldig viktig for dem, noe som er omtrent det samme som for kristne.
Når religionens rolle endres verden over blir muslimer konfrontert med spørsmål om identitet og tilhørighet, både i og utenfor sine tradisjonelle miljøer, akkurat som det kristne kan oppleve.